Strømmen bygningskommune
Strømmen bygningskommune innen Skedsmo herred ble opprettet 1. april 1918. Det innebar at bygningsloven ble gjort gjeldende for Strømmen, noe som ga bedre kontroll med tomtefradelinger og byggeaktiviteten generelt.
Strømmen bygningskommune | |
---|---|
Fylke | Akershus |
Herred | Skedsmo |
Areal i km2 | ca. 4 km2 |
Grunnlagt | 1. april 1918 |
Opphørte | 1. juli 1943 (de facto)
1946 (de jure) |
Noe av det første bygningskommunens styre foretok seg, var å ordne med brannvesenet. De store bedriftene Strømmens Værksted og Strømmen Trævarefabrik hadde lenge hatt sitt eget brannmateriell, men utenom dette fantes ikke slokningsvesen.
Etter brannen på Strømmen Trævarefabrik i 1919, ble brannvesenet noe forbedret. Det ble oppsatt en del hydranter og brannkummer og utplassert slokningsmateriell på fire forskjellige steder rundt i Strømmen: Man fikk videre en brannstasjon med klokketårn, en brannmester og organisert frivillig brannmannskap. Brannstasjonen lå på Støperiløkka i Strømsveien 49-51 og hadde kjerre med håndpumpe til utrykking. Brannsjef var tømmermester Hans C. Holt.
Sitat fra Skedsmo Bygdebok, Bind I, 1929:
Ved branden i 1919 brant ikke alene hele Trevarefabrikkens møbelavdeling op, men også flere omkringliggende bygninger, således bygdens vakreste bygning, den ærverdige gamle hovedbygning på Søndre Stalsberg, som ligger flere hundrede meter fra brandstedet. Et uerstattelig kulturminne gikk herved for alltid tapt. Efter denne brand blev brandvesenet noget forbedret. Der er opsatt endel hydranter og brandkummer, likeså er der anskaffet slukningsmateriell på 4 forskjellige steder. Man har fått en brandstasjon med klokketårn, en brandmester, organisert frivillig brandmannskap m. m.
Imidlertid er nok ikke brandvesenet her som ved de fleste stasjonsbyer i vårt land effektivt nok. En motorsprøite bør vel være en av de første ting som bør anskaffes. | ||
I brannstyremøte 18. april 1923 foreslo brannsjefen å anskaffe en kjerre med slanger og anbringe den hos kjøpmann J. Amb i Sagdalsveien. Georg Hauge og Albert Amb ble valgt som formenn for Brannkorps nr. 3.
Innkjøp av håndsprøyte med vannføring 160 liter per minutt, ble vurdert innkjøpt, men man besluttet å få en sprøyte utlånt fra S.H. Lund & Co.
I brannstyremøte 13. november 1923 ble blant annet følgende saker behandlet og vedtatt: Innkjøp av 12 meter 2" sugeslange til kr. 10,- pr. meter. Istandgjøre en kjerre, utstyre den med slanger og anbringe den på Skjetten.
I september 1937 fikk Strømmen ny brannbil og ny brannstasjon i Samfundsbygningen, i dag Folkets Hus. Brannbil med utstyr og motorsprøyte på tilhenger kom på 19.000 kroner. Det var 18 faste brannmenn, men ingen fast brannvakt.
Ordførere
Periode | Navn | Yrke/Stilling |
---|---|---|
1918-1921 | Carl O. Sundet | |
1921-1931 | Nils Høgevold | Lærer |
1931-1942 | Torstein Ulsnes | Snekker/Formann |
fra 1943 | Administrasjon lagt under herredskommunen |
Periode | Navn | Yrke/Stilling |
---|---|---|
? | Jonathan Larsen | Snekker |
Litteratur
- Bunæs, Steinar og Stefferud, Alf: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo, 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket