Strømmen og Skjetten Sanitetsforening

Strømmen og Skjetten Sanitetsforening i Skedsmo ble grunnlagt under navnet Strømmen Sanitetsforening i et møte i Trevarelokalet 7. september 1912. Det var Anna Wethal som inviterte til møtet etter at hun først hadde søkt råd hos sanitetsforeningens hovedstyre i Kristiania. Som første formann ble valgt fru Titten Kloumann. Styret besto ellers av fru Anna Wethal, frøken Agnes Gulbrandsen, fru Serine Evensrud, fru Randi Brynhildsbakken, fru Karoline Farup d.e. og frøken Bull. Ved starten hadde foreningen rundt femti medlemmer, tallet økte raskt til rundt 800, og holdt seg på dette nivået gjennom mange tiår. Norges første kommunale helsestasjon ble opprettet i 1938 etter påtrykk av sanitetsforeningen.

Trevarelokalet da Sanitetsforeningen kjøpte huset i 1933.

Tuberkulose

Det var tuberkulosen som var den altoverskyggende lidelsen på den tiden, og styret satte straks i gang tiltak for å bekjempe sykdommen og hjelpe dem som led av den. På det første styremøtet hjemme hos fru Kloumann ble det besluttet å kjøpe inn stoff og sy sengetøy til utlån der det var sykdom og nød. Mange måtte på sanatorium, og da støttet sanitetsforeningen med klær og annet – dobbelte ulltepper ble innkjøpt til dette formålet. Etter hvert ble hjelpen også rettet mot andre sykdommer, og pengebehovet økte.

 
Akershus Arbeiderblads referat fra sanitetens årsmøte sto på trykk 4. mars 1931.
 
Akershus Arbeiderblads referat fra sanitetens årsmøte sto på trykk 2. mars 1932.

Inntektskilder i starten

Kontingenten var i mange år 50 øre, og dette rakk ikke til så veldig mye. Andre kilder måtte prøves. Den første basaren innbrakte netto kr 159,59. Senere ga basarene bedre avkastning, og en kom i gang med salg av maiblomster og lodder. Men for å få midler til sin juleutdeling måtte de ut på tiggerstien. Etter hvert kom også støtte fra både offentlige og private kilder.

Utstyr til utlån

Med en bedre økonomi på plass kunne det skaffes til veie en rekke ting som nødstedte hadde behov for: Senger, sengeklær, håndklær, nattøy og spebarntøy. Sykesøstrene fikk dessuten fullmakt til å kjøpe utstyr de trengte til pleien på foreningens regning. Opp gjennom årene ble det anskaffet sykemateriell og hjelpemidler til utlån, og i 1962 viste en opptelling følgende tall:

  • 8 hjertebrett
  • 2 surstoffapparater
  • 11 par krykker
  • 2 rullestoler
  • 4 senger
  • 5 klosettstoler
  • 2 gåstoler
  • 1 invalidesykkel

I tillegg fantes 9 senger med fullt utstyr i beredskap, samt en del mindre utstyr.

Utlån av utstyret skjedde alltid i samarbeid med helsesøstrene, og var en nødvendig og kjærkommen tjeneste som gjennom en årrekke var til stor hjelp for mange. Først rundt 1980 kom hjelpemiddelsentralene i sving slik vi kjenner dem i dag.

Sanitetsforeningen blir huseier

Strømmen Trævarefabrik ble utsatt for en ødeleggende brann i 1919, og kort etter kom vanskelige økonomiske tider ute i verden som en ytterligere utfordring. Fabrikken slet lenge med å holde det gående, men i 1929 var konkurs ikke til å unngå. Etter forhandlinger med bostyret ble det 14. oktober 1933 undertegnet kjøpsavtale for Trevarelokalet. Kjøpesummen var kroner 4.500,- pluss kroner 350,- for inventar. Pengene var egentlig avsatt til bygging av Strømmen Folkebad, men etter at kommunen i 1936 besluttet å åpne folkebad i Samfundsbygningens underetasje - dagens Folkets Hus - kunne midlene disponeres til andre formål. Foreningen eide Trevarelokalet fram til kommunen overtok huset 1. januar 1983, altså nær femti år.

Sanitetsforeningens aktive syforening

I 1922 ble det opprettet en forening innenfor hovedforeningen. En egen syforening ble etablert fordi det var behov for å ha en sikker og velordnet levering av håndarbeider til basarer og annen utlodning. Det ble satt opp egne regler for Syforeningen, og i punkt 4 er det nedfelt følgende bestemmelse: Der erlegges en kontingent av kr 0,25 pr møte til bestridelse av diverse utgifter. Møtene var fast en gang i måneden. Syforeningen var aktiv i hele 40 år, og leverte i denne perioden en stor mengde håndarbeid. Men det stanset ikke der: Syforeningen skaffet midler til innkjøp av både piano, gardiner, duker, håndklær og kjøkkenutstyr til huset. Foreningen ga også penger til gjerde rundt eiendommen, og var i det hele tatt en vesentlig faktor i Sanitetsforeningens liv og virke.

Med syforeningens jevnlige møtefrekvens valgte hovedforeningen i mange år å begrense sine møter til ett eneste pr år. Til gjengjeld var dette et stort anlagt årsmøte med gode foredrag av kvalifiserte folk innen helsevesenet, som regel en lege.

Landets første kommunale helsestasjon

Landets første kommunale helsestasjon ble opprettet i 1938 etter påtrykk av sanitetsforeningen, som da hadde drevet det som het Kontrollstasjonen i noen år. Helsestasjonen holdt i starten til i huset til kjøpmann C. Andresen i Torggata 16 – fra 1962 omdøpt til Bernt Ankers vei 16. Virksomheten flyttet snart over til det nybygde losjelokalet.

Krigen 1940-45

Både i den truende tiden i 1938-1939 og under selve krigen var Sanitetsforeningens medlemmer svært aktive. I 1939 startet foreningen en innsamling til feltlasarett for Strømmen, og i et avisinnlegg i Strømmen Blad 23. april 1940 takker Strømmen Sanitetsforening for at innsamlingen til feltlasarett nå har nådd kroner 3000, og innsamlingen fortsetter. Det skulle senere vise seg at det ikke ble behov for noe feltlasarett, men dette kunne ingen ta for gitt under de da rådende forhold.

I samme blad for 26. januar 1940 finner vi en melding som lyder slik: Strømmen Husmorlag og Strømmen Sanitetsforening begynner et 12 dagers kursus i førstehjelp tirsdag 30. januar. Noen dager senere fortelles at kurset ble sterkt overtegnet, og at det planlegges et nytt kurs senere. 21. juni 1940 er det tatt inn en annonse om at Strømmen Sanitetsforening ved Anna Marie Hansen og Strømmen Husmorlag ved Dora Nilsen starter innsamling av møbler, sengetøy og annet til nødlidende. 21. mars 1941 leser vi at Strømmen Sanitetsforenings syklubb starter innsamling til inntekt for barn i krigsherjete strøk.

Etter krigsutbruddet satte foreningen i gang utdeling av suppe til eldre og skolebarn, og mange familier ble hjulpet med melk og matvarer. I 1940 viser regnskapene at det ble delt ut 2745 liter melk og 111 flasker tran. Utdeling av tran til skolebarn fortsatte under hele krigen.

Brystkreftundersøkelser

Foreningen var tidlig ute med å tilby slike undersøkelser. Allerede i mai 1954 ble første undersøkelse avholdt, med doktor Ingrid Ottar som ansvarlig lege. Dette fortsatte så lenge det var mulig å skaffe legebistand, men etter noen år måtte man bare legge ned tilbudet. I 1984 ble virksomheten gjenopptatt, og da med doktor Knutsen fra Lillestrøm legesenter som ansvarlig, men ordningen opphørte igjen da fastlegeordningen kom.

Velferdsarbeid

Foreningen ga i flere år gratis fotpleie til alle over 65 år. Fotpleien ble i mange år drevet av fru Vivi Kaasa Hansen. I en lang periode ble det også bekostet ferieopphold for husmødre som hadde behov for avlastning i en strevsom hverdag. I 1966 var Sanitetsforeningen en av i alt åtte foreninger som sammen startet velferdsarbeid for eldre i Strømmen med økonomisk støtte fra kommunen. Senere kom dette også i stand på Skjetten. Dette var forløperen til Velferden slik vi kjenner den i dag. Av nyere tilbud nevnes støttegruppe for benskjøre fra 1998, og som et aktivitetstilbud for eldre er det startet en gågruppe.

Inntektskilder etter krigen

Basarer var lenge et viktig tiltak, men også salgsmesser, loppemarkeder, landslotterier, julemerker og maiblomster har gitt gode bidrag. I 1953 startet foreningen med binding og salg av fastelavnsris, og i senere år har denne aktiviteten overtatt som det viktigste pengeinnbringende tiltaket. De siste årene har salget ligget på rundt 1000 ris. Hvert år er det gitt fastelavnsris til kirkene, til sykehjem og andre institusjoner, og i flere år har inngangen til Strømmen Storsenter vært pyntet med store fastelavnsris.

Innsatsområder

Foreningen har opp gjennom årene gitt økonomiske bidrag til en lang rekke gode formål. Hjelp mot tuberkulose var starten – senere har kreftsaken, revmatisme og psykisk utviklingshemmete stått på dagsorden. Også NKS Sykehotell og Østbytunet i Lørenskog, Romerike krisesenter, døvesaken, luftambulansen, Veiledningssenteret for stoffmisbrukeres pårørende og diverse forskningsfond har fått støtte. Hjelpemidler til syke, trygghetsalarmer og andre tiltak må også nevnes. I mange år har en gruppe drevet servicetiltak for beboerne ved Stalsberg bo- og behandlingssenter i form av handletralle og senere kiosk med kafé, dette er et tiltak som ukentlig sprer glede til mange.

Oppsummering

Strømmen Sanitetsforening endret i 1979 navn til Strømmen og Skjetten Sanitetsforening for å fange opp den store befolkningstilveksten i Skjetten-området. Dette viste seg å være et heldig grep. Foreningen ble i 1998 hedret med den høythengende Strømlingen-statuetten for sitt mangeårige virke for helse og velferd i Strømmen og Skjetten. Sanitetsforeningen har i godt over hundre år vært en dominerende aktør i Strømmens foreningsliv.

Leder pr. 2021 er Mette-Karine Rønning.

Litteratur

  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-2-0
  • Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
  • Bunæs, Steinar: Strømmen og Skjetten Sanitetsforening 100 år. Strømmen 2012. 40s. Ill.
  • Hjemmeside (besøkt 15. mars 2021).