Tanaelva
Tanaelva (også kalt nordsamisk: Deatnu, finsk/kvensk: Teno) elv i Karasjok og Tana kommuner i Finnmark. Største lengde medregnet kildeelven Kárášjohka er på 361 km, og det er dermed Norges nest lengste elv. Over 256 km av elva er grenseelv mot Finland. Den munner ut i Tanafjorden nedenfor administrasjonssenteret Tana bru i Tana kommune. Elvemunningen er et av de største urørte deltaområdene i Europa.
| Tanaelva | |
|---|---|
| |
| Tana bru rundt 1960. Foto: Mittet Foto
| |
| Basisopplysninger | |
| Alt. navn: | Deatnu Teno |
| Lengde: | 361 km |
| Samlet fall: | 125 m |
| Middelvannføring: | 197 m³/s |
| Nedslagsfelt: | 16 350 km² |
| Kilde: | Samløp elvene Kárášjohka og Anárjohka øst for Karasjok |
| Høyde ved kilde | 125 moh. |
| Utløp: | Tanafjorden |
| Høyde ved utløp: | 0 moh. |
Elven dannes av samløpet av elvene Kárášjohka og Anárjohka 14 km øst for tettstedet Karasjok og rundt 3 km nord for den finske bygda Karigasniemi. Fjerneste kilde ligger ved Boaroaivi, rundt seks kilometer sørvest for Gavdnjajávri på Finnmarksvidda, like ved grensa til Finland.
Områder nord for elva, herunder Kautokeino og Karasjok hørte til i Avjovara tingslag under den svenske kronen fram til 1751, da Sverige frafalt alle krav nord for Tanaelva som følge av et kompromiss omkring Idre og Særna ved inngåelsen av Grensetraktaten av 1751, og elva ble grenseelv mot Finland som da var underlagt Sverige.
Hengebrua Tana bru ble bygget i 1948 og har et hovedspenn på 195 meter. Grensepassering til og fra Finland skjer ved Polmak og ved Utsjok over den 316 lange Samelandsbrua fra 1993, med fire spenn hvor hovedspennet er 155 meter.
Tana ble i 1980 vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag