lokalhistoriewiki.no

The Hotspurs

The Hotspurs var et beatband, som eksisterte i larviksdistriktet 1963–1967 og 1995–2005. Det hadde sitt navn etter den engelske fotballklubben Tottenham Hotspurs.

Bakgrunn

The Wheels

Bandet ble startet av John Rolf Jacobsen og Erik Andersen under navnet The Wheels våren 1963. Jacobsen spilte trekkspill, og Andersen spilte gitar. De fikk ganske raskt med seg to gutter som hadde spilt i Nanset Guttemusikkorps: Kjell Reisz (trommer) og Gunnar Christensen (trompet). Kort tid etter kom Jørn Paulsen med på gitar.

The Wheels spilte til dans på Gonhytta et par ganger. Ifølge bandets nettsted fikk The Wheels høsten 1963 et tilbud om å spille på Viking restaurant i Sandefjord. Medlemmene ble enige om at bandet, som til da mest hadde spilt tradisjonell dansemusikk, måtte bli et Shadows–band. For å si det mildt uteble suksessen på Viking. Reisz slet med twisttakten, og Christensen var usikker på sitt nye instrument: bassgitaren. Stort bedre var ikke Andersen på sologitar. Jacobsen spilte piano uten særlig suksess. Det låt elendig, og det var ikke rart, da The Wheels bare hadde øvd på den nye stilen en kveld! Etter den opplevelsen sluttet Jacobsen.

Les Sauvages

Nå startet gjenoppbyggingen. Bandet endret navn til Les Sauvages, etter en låt med idolene i The Shadows. Det var stilen deres som Les Sauvages skulle forholde seg til. Medlemmene trente intenst, og de ble enige om å ikke påta seg engasjementer innen de var blitt mye bedre. Les Sauvages hadde nyttårsaften 1963 en vellykket opptreden på Restaurant Greven. Ut over vinteren 1964 spilte bandet på tallrike sokkefester i Frams gamle klubbhus.

Våren 1964 tok Les Sauvages opp de beste sangene til The Beatles på repertoaret og spilte 17. mai samme år på Folkvang i Tjølling. Bandet opptrådte ut over høsten på sokkefestene på Fram, som nå ble holdt i det nye klubbhuset, og også i den gamle Turnhallen på Herregårdsletta. Våren 1965 ble Jacobsen atter med i bandet, denne gang på elektronisk orgel. Les Sauvages spilte i Farrishallen 17. mai 1965. Medlemmene lette nå etter et nytt navn, fordi de mente at Les Sauvages var for dårlig. Da dukket navnet The Hotspurs opp. Bandet framførte på denne tiden coverlåter av blant annet The Beatles og The Hollies på sokkefester i Farrishallen og andre steder i larviksdistriktet.

The Hotspurs

Besetning (–1965)

  • Erik Andersen – sologitar
  • Jørn Paulsen – rytmegitar, sang
  • John Rolf Jacobsen – elektronisk orgel
  • Gunnar Christensen – bassgitar
  • Kjell Reisz - batteri

Besetning (1966–)

  • Tore Wallin – sang
  • Erik Andersen – sologitar
  • Jørn Paulsen – rytmegitar, sang
  • Rolf Tvedten – elektronisk orgel, sang
  • Gunnar Christensen – bassgitar
  • Kjell Reisz – batteri

Vinnere

The Hotspurs kompet sangeren Al Bishop på showet, som IF Frams håndballgruppe arrangerte på Skottebrygga 24. mai 1965. Bandet spilte sammen med Per Asplin i Tichaven i Sandefjord 11. juli 1965.

The Hotspurs ble 17. juli 1965 kåret som vinner av vestfoldmesterskapet for popband på Hovlandbanen av en jury bestående av Wenche Myhre, Ivar Medaas, Dizzie Tunes og innspillingssjefen til Troll Records. Premien var en helgetur med «Cort Adeler». Bandet fikk også anledning til å spille inn en prøveplate for Jørg Fr. Ellertsens selskap, Troll Records, i Oslo. Kort tid etter sluttet Jacobsen igjen, da han hadde sagt ja til et tilbud om å spille i sandefjordbandet The Thunders. Rolf Tvedten overtok Jacobsens plass på elektronisk orgel.

Høsten 1965 ble The Hotspurs engasjert til å opptre på Tønsberg Tivoli i en halv uke.

Ifølge en artikkel, som stod på trykk i Østlands-Postens utgave av 18. november 1965, hadde The Hotspurs instrumenter for over NOK 15.000 og at det opprinnelig var øvelser to ganger i uken. Etter at to av medlemmene oppholdt seg i Oslo, måtte man imidlertid gå over til kun å ha øvelser på søndagene.

The Hotspurs pleide å innlede sine opptredener med en halvtimes Beatles-parodi, der medlemmene hadde på seg parykker, men bandet spilte først og fremst til dans.

I januar 1966 ble Tore Wallin vokalist.

Plateinnspilling

Reisen inn til Oslo en aprildag i 1966 foregikk i tett tåke. Bandet hadde leid en bil med alt utstyret fra Larvik Automobilforretning. Medlemmene var ikke kommet lenger enn til Furulund – mellom Sandefjord og Tønsberg – da de havnet i en voldsom kollisjon, som ødela hele bilen deres. Bilen, som guttene kolliderte med, ble stående på tvers av veien. Bakerbilen til Brestrup fra Stavern kom motsatt vei og kjørte rett inn i bensintanken på bilen. Den eksploderte da bensintanken ble revet av. Det gav dem et ordentlig sjokk.

Larvik Automobilforretning kom umiddelbart til unnsetning med en Ford Anglia, og bandet kom heldigvis fram, selv om det ble en forsinkelse på halvannen time. I studioet i Oslo stod teknikerne og plateselskapets folk og talte de kostbare minuttene som forsvant. Guttene måtte rett inn i studio med én gang de kom fram.

Bandet hadde derfor vanskeligheter med å få klaff på den første sangen, «Charlotte», som aldri ble utgitt på plate. Den var skrevet av rytmegitarist Erik Andersen. Først to timer senere var guttene klare for sangen som ble platens B-side: «I'm Falling Again». Den gikk greiere og ble spilt inn på én time. «Hey Girl», som ble A-siden, gikk unna på 30 minutter.

«I'm Falling Again» var også skrevet av Andersen, og «Hey Girl» var skrevet av sologitaristen Jørn Paulsen. Singlen Troll TR 180 ble utgitt i 1966. Produsent var Ivar Thorstensen.

Østlands-Postens medarbeider skrev i artikkelen Larvik har fått sine pop-idoler på plate (19. april 1966) at vokalist Tore Wallin i «I'm Falling Again» viste at han ikke lå noe etter det man var vant til fra andre norske grupper. Medarbeideren mente at denne var den beste av de to sangene. Jørn Andersen sang andrestemmen.

Jørn Paulsen sang «Hey Girl», som gikk noe langsommere enn den andre sangen. Østlands-Postens medarbeider skrev at «Hey Girl» var lite original, men at det var en merkbar sound i opptaket. Tore Wallin sang andrestemmen.

Medarbeideren mente at bandet ville ha stått seg på å lage norske tekster.

Bladet Popnytts anmelder Lars Chr. Sande skrev følgende i nr. 14/1966: «Nok et eksempel på klønet behandling av det engelske språk. Til Hotspurs pris kan vi si oss tilfreds med et dempet gitarspill og slett ikke uefne sangprestasjoner. Men sangene inneholder neppe ingredienser som vil gjøre dem til slagere.»

«Hey Girl» lå som best på en sjetteplass på Ti på topp-lista i Larvik.

The Hot Spurs hadde en muntlig kontrakt med Troll Records om å ta kontakt, dersom de hadde mer låtmateriale klart. Slik ble det aldri.

Oppløsning og gjenforening

I januar 1967 rykket The Hotspurs inn annonser i Østlands-Posten, der de blant annet ønsket å selge ekkomaskinen, to forsterkere og basshøyttaleren. Bandet ble oppløst, fordi Andersen dro til Göteborg for å studere til ingeniør, mens flere andre dro i militæret. Dermed ble det naturlig å gi seg.

Bandet medvirket på «julejam» på restaurant Egon 25. desember 1995, og medlemmene øvde på Musikkhuset i Kongegata. I romjulene 1997, 1998 og 1999 spilte The Hotspurs til dans på Grand hotell i Larvik. Siste øvingskveld var 15. februar 2005.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=The_Hotspurs&oldid=2125122»