Thorleif Paus
Thorleif Paus (født 8. oktober 1881 i Christiania, død 9. juni 1976 i København), også kjent som Thorleif von Paus, var konsul, fabrikkeier og godseier. Han har blitt omtalt som eventyrer og kosmopolitt. Han var knyttet til det svensk-norske og senere norske generalkonsulatet i Wien fra 1902 til 1918 og opplevde å se skuddene i Sarajevo på nært hold, som eneste skandinav. I sitt første ekteskap med Ella Paus, som tilhørte en familie som konverterte fra jødedommen til katolisismen i hennes barndom, fikk han to barn, general Ole Paus (1910–2003) og Helvig Paus. Han var farfar til visesangeren Ole Paus (1947–2023). Han ble skilt i 1918 og dro tilbake til Norge, før han overtok Kvesarums slott i Skåne i 1936. Han var gift andre gang med operasangeren Dagny Schjelderup og tredje gang med den danske enkegrevinnen Ella Moltke. Hans livshistorie fortelles i boken For en mann av sønnesønnen Ole Paus.
Bakgrunn
Han var sønn av stålgrosserer Ole Paus (1846–1931) og Birgitte Halvordine Schou. Faren var fetter av Henrik Ibsen og moren var kusine av Halvor Schou. Familien eide mye av industrien ved Akerselva. Faren eide Den Norske Hesteskosømfabrik med sine brødre, i tillegg til stålgrossistfirmaet Ole Paus (firma), og var en av eierne av Christiania Staalværk. Den Norske Hesteskosømfabrik lå ved siden av industri eid av slektningene i familien Schou. Hønse-Lovisas hus er den eneste bygningen som gjenstår fra farens fabrikkanlegg, etter at andre bygninger ble revet i etterkrigstiden. Familien bodde selv i Pilestredet 28, i en bygård faren eide og der de i hans barndom hadde Henrik Ibsen på besøk. Farfaren Christopher Blom Paus, som startet forretningskarrieren i broren Knud Ibsens forretning, bodde også i bygården. Thorleifs foreldre flyttet i 1907 til Pausvillaen, en slottslignende villa på Bygdøy som idag eies av Petter Stordalen.
Wien
Thorleif Paus ble utdannet offiser ved Krigsskolen og flyttet i 1902 til Wien som konsulatsekretær ved det svensk-norske generalkonsulatet, som i tillegg til ham selv bestod av en honorær generalkonsul, Carl Neufeldt. Han overtok denne stillingen fra en annen velkjent eventyrer, Georg Wedel-Jarlsberg, kjent for boken Da jeg var cowboy: og andre oplevelser. I Østerrike het han offisielt Thorleif von Paus. Ved unionsoppløsningen ble den 23 år gamle konsulatsekretæren Thorleif Paus Norges diplomatiske representant til stormakten, og fikk ansvar for å oppnå anerkjennelse av Norge som selvstendig land. Avisen Die Zeit skrev at «løytnant Thorleif v. Paus forestår konsulatets forretninger. Sjelden har en ung diplomat befunnet seg i en så ansvarsfull posisjon som herr v. Paus, som nå i løpet av kort tid skal oppnå anerkjennelse av sitt land fra regjeringen i Wien».[1] Østerrikske kommentatorer regnet med at Paus ville bli utnevnt til leder for en legasjon i Wien, men Norge etablerte ingen legasjon eller ambassade i Wien før 1960. Neufeldt fortsatte som norsk generalkonsul, med Paus som konsulatsekretær og deretter visekonsul. Paus var imidlertid ofte fungerende generalkonsul. I 1906 ble Thor von Ditten utnevnt til minister i Berlin med sideakkreditering til Wien og Roma, men til daglig var det generalkonsulatet som representerte Norge i Østerrike-Ungarn. I 1914 var Paus eneste skandinav som var vitne til skuddene i Sarajevo. Han var tilfeldigvis i Sarajevo den dagen i forbindelse med sitt arbeid som konsul.[2][3] Han mottok de østerrikske ordenene Jernkroneordenen og Frans Josef-ordenen.
Ved siden av rollen som konsul drev Paus egne forretninger som Norsk Hydros representant i Østerrike-Ungarn. Etterhvert ble han involvert i farens forretninger og andre forretninger i Norge, og han var en av direktørene for nevnte Christiania Staalværk. Under første verdenskrig involverte han seg i rederivirksomhet og kjøp og salg av skip i Norge.
Han ble i 1908 gift med Ella Paus (født Stein), som hadde jødisk bakgrunn, men som var katolsk oppdratt. De fikk to barn: Den senere generalen Ole Paus (1910–2003) og Helvig Paus. De bodde til 1911 i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien, på den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien Rex bor. Deretter flyttet de til en villa i Auhofstraße 78C. Der hadde de blant andre Fridtjof Nansen (i 1912) og Roald Amundsen (i 1913) på besøk.
Senere liv i Norge, Sverige og Danmark
I 1918 ble han skilt fra ektefellen og flyttet tilbake til Norge, mens barna ble igjen i Østerrike. I Norge drev han sitt eget grossistfirma Thorleif Paus i Oslo. I 1932 ble han hovedaksjonær og styreformann i A/S Ellingsøya Fiskemelfabrikk og A/S Søndmøre Sildolje- og Guanofabrik i Ålesund.
Han var gift med operasangeren Dagny Schjelderup fra 1921 til 1934. I 1935 giftet han seg med den danske enkegrevinnen Ella Moltke, som hadde vært gift med den danske greven Erik Moltke. Hans tredje kone var datter av den prominente danske jødiske forretningsmagnaten Valdemar Glückstadt (født 1868 i Christiania) og barnebarn av bankier og formann i Det mosaiske trossamfunn i København Isak Glückstadt.
Fra 1936 eide han Kvesarums slott i Skåne og fra 1948 eide han den svenske herregården Ejratal. De siste årene bodde han i København, der han døde. Han var medlem av Norske Selskab.
Thorleif Paus fortalte svenske aviser at han jobbet med en selvbiografi, men boken ble aldri ferdig. Hans livshistorie fortelles i boken For en mann av sønnesønnen Ole Paus som utgis i 2024. Dette er Ole Paus' uferdige selvbiografi der han bare rakk å skrive om familien, barndommen og ungdommen.
Han er begravet i familiegrav på Vestre gravlund (Oslo).
Referanser
- ↑ «Die Vertretung Schweden-Norwegens in Wien», Die Zeit, 10. juni 1905, s. 3
- ↑ Palle Koster Jacobsen: «Han så erkehertugen dø ...». Fædrelandsvennen, 14. desember 1968 s. 4
- ↑ «Han var med i Sarajevo». Expressen. 28. juni 1964. s. 16.
Litteratur
- Thorleif Paus på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Ole Paus (1947–2023): For en mann, Kagge Forlag, 2024