Ella Paus

Ella Paus er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2024)

Gabriele (Ella) Paus, født Gabriele Stein (født 20. oktober 1883 i Wien, død 3. november 1971 i Oslo) kom til Norge i 1938, øyensynlig som flyktning fra nazismen. Fra 1908 var hun gift med den norske konsulen i Wien Thorleif (von) Paus, og het Ella von Paus til 1919. Hun ble skilt i 1918 og oppdro barna Ole Otto Paus og Helvig Paus som alenemor i Wien. Ellas familie hadde konvertert fra jødedommen til katolisismen da hun var barn, men farmoren hadde forblitt jødisk til hun døde da Ella var 16 år gammel i 1899. Ella hadde selv blitt lutheraner da hun giftet seg med en nordmann. Da nazistene rykket inn i Østerrike i 1938 ble hennes situasjon som kvinne av jødisk opprinnelse åpenbart prekær, og hun kom samme år til Norge, trolig for å unnslippe nazismen i Østerrike. Sønnen bodde allerede i Norge. Hun var 55 år gammel da hun kom til Norge. To år senere var hun på nytt fanget under nazistisk styre, denne gang i Norge, men holdt trolig sin jødiske bakgrunn skjult under krigen. Hun var farmor til visesangeren Ole Paus (1947–2023), som bodde hos henne i barndommen og som har fortalt om en bestemor som aldri forlot leiligheten, som snakket veldig gebrokkent norsk og som gjenskapte hjembyen Wien i hjemmet sitt på Hovseter. Ellas livshistorie omtales i boken For en mann (2024) av Ole Paus. Eilif Peterssen malte hennes datter Helvig i 1915 i et av sine mest kjente barneportretter; det finnes også et maleri av Ella Paus, uvisst av hvilken kunstner.

Bakgrunn

Hun ble født i 1883 i Wien og var datter av Hof- und Gerichtsadvocat – tilsvarende høyesterettsadvokat – i Wien, dr.jur. August Stein (1852–1890) og Josefine Elisabeth Wagner (1850–1933). Faren var opprinnelig jøde mens moren var katolikk. Faren vokste opp i sentrum av det jødiske kvartalet rundt Judenplatz, og meldte seg som 25-åring i 1877 ut av det jødiske trossamfunnet. Ella og hennes brødre Arthur (1878–1940) og Otto (1885–1917) vokste opp i Innere Stadt og var «konfesjonsløse» de første årene, det vil si at de ikke formelt tilhørte noe religiøst samfunn. I 1885 ble de imidlertid katolsk døpt, og faren måtte som ikke-kristen føre vitner for at han ville oppdra barna katolsk. Etter å ha latt sine tre barn døpe konverterte også faren til katolisismen året etter og ble døpt i Stefansdomen 28. januar 1886. Samme dag ble Ellas foreldre også gift etter katolsk ritus i Stefansdomen, ni år etter at de giftet seg i det jødiske trossamfunnet. Ellas farmor Karoline forble medlem av det jødiske trossamfunnet til hun døde i 1899. Graven for Ellas besteforeldre Alois Stein (1817–84) og Karoline Stein født Koch (1817–99) på den jødiske gravlunden i Wien finnes fremdeles.

Norsk «konsulinne» i Wien

I 1908 giftet hun seg med den norske visekonsulen og fungerende generalkonsulen i Wien Thorleif Paus, kalt Thorleif von Paus i Østerrike. Ektemannen har blitt omtalt som en ustadig eventyrer. Roald Amundsen var blant deltagerne i brylluppet. Hennes svigerfar var stålgrosserer i Oslo Ole Paus (1846–1931), en fetter av Henrik Ibsen. Registre i Østerrike viser at hun meldte seg ut av den katolske kirke da hun giftet seg, og hun ble i stedet medlem av Den norske kirke. Ektemannen Thorleif Paus hadde blitt knyttet til det svensk-norske generalkonsulatet i Wien i 1902, og hadde som 23 år gammel tidligere svensk-norsk konsulatsekretær blitt Norges diplomatiske representant og de facto-sendemann i Wien ved unionsoppløsningen i 1905. Hennes offisielle navn i Østerrike var Gabriele von Paus til 1919, da navneleddet «von» ble forbudt av den nye østerrikske republikken. Hun og ektemannen bodde til 1911 i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien, på den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien Rex bor. Deretter flyttet de til en villa i Auhofstraße 78C. Der hadde de blant andre Fridtjof Nansen (i 1912) og Roald Amundsen (i 1913) på besøk. I 1914 var ektemannen eneste skandinav som var vitne til skuddene i Sarajevo. I 1915 malte Eilif Peterssen et portrett av Helvig Paus. Det finnes også et portrett av Ella, uvisst av hvilken kunstner. Portrettene ble eid av barnebarnet Ole Paus.

Ella ble kalt Mullerl av barnebarna. I biografien For en mann skrev barnebarnet Ole Paus at mens Thorleif var «en munter livsnyter med vind i alle seil og storbyens gleder rett forut, var bruden vakker og stille, hun fant sine største gleder i musikk, litteratur og kunsthistorie, og det franske leksikonet Larousse». Paus skrev at «bortsett fra grandonkel Otto ble ingen i Mullerls familie noen gang nevnt eller omtalt».

Til Norge

Mot slutten av første verdenskrig ble hun skilt og Thorleif flyttet tilbake til Norge. Han ble gift på nytt med operasangeren Dagny Schjelderup fra 1921 og deretter med en jødisk kvinne fra Danmark som også het Ella, som da var enke etter en dansk greve (Erik Moltke), og flyttet i 1930-årene til Sverige der han eide Kvesarums slott.

Ella ble igjen i Wien med de to barna Ole Otto Paus, den senere generalen, og Helvig Paus. Sønnen flyttet til Norge i 1929 for å bli offiser, men hadde da brutt med faren, og kunne ikke et ord norsk. I 1938 rykket nazistene inn i Østerrike. Samme år forlot Ella landet sammen med sin datter, og flyttet til Oslo, der de bodde i Frederik Stangs gate 40 på Frogner frem til 1954, i en leilighet som tilhørte hennes eksmann Thorleif som hadde flyttet til sitt slott i Sverige i 1936. Ole Paus skriver at han er usikker på om flyttingen til Norge var en flukt fra nazismen, men erkjenner at han vet svært lite om hennes bakgrunn og en familie som aldri ble nevnt. Det synes imidlertid åpenbart i lys av tidspunktet og at hun i Østerrike ville bli regnet som «halvjøde», og den stadig mer eskalerende antisemittismen i Tyskland i årene før. Bare to år senere var hun likevel fanget under nazistisk styre i Norge. Alt tyder på at hun holdt sin jødiske bakgrunn skjult under krigen. Sønnen var under krigen i London og jobbet for Etterretningstjenesten i Forsvarets overkommando.

I 1954 flyttet hun til en av Luftforsvarets byggelags leiligheter i Flyveien 15 på Hovseter, et nytt bygg tegnet av Erling Viksjø. Barnebarna Peter og Ole Paus bodde hos henne i flere år, ettersom de hadde mistet moren sin i 1951, samtidig som faren var flere år i utlandet på militære oppdrag. Ellas leilighet var et Wien i miniatyr. Ole Paus sa om farmoren:

Hun var fra Wien, og hun hadde med seg møblene fra Wien, svære tunge bokskap og et enormt flygel. Alt var som i Wien. Men hun gikk ikke ut. Hun leste også, snakket veldig gebrokkent norsk, men hun holdt Aftenposten, for der sto Europa-været. Når hun snakket om været, refererte hun hele tiden til været i Wien (...) Alt var fullstendig Wien inne i den leiligheten.

Ellas livshistorie omtales i boken For en mann av Ole Paus som ble gitt ut i 2024. Hun er begravet på Vestre gravlund (Oslo), i samme grav som barnebarnet Ole Paus (gravnummer 20.322.00.028).

Kilder og litteratur

• Ole Paus (1947–2023): For en mann, Kagge Forlag, 2024
• Thorleif Paus på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Ella Paus i Historisk befolkningsregister