Trikk
Trikk, egentlig sporvei, er et system for kollektivtransport med sporvogner som kjører på skinner som er lagt ned i gatene. «Trikk» refererer strengt tatt kun til elektrisk sporvei, men historisk har man også hatt hestedrevet og i nyere tid sporvei drevet med diesel, bensin eller trykkluft. Uansett framdriftssystem er allikevel trikk det vanligste navnet. Sporvei er gjerne langt billigere å bygge ut enn tunnelbane, og med felles sporbredde er det også mulig å kombinere de to der tunnelbanesporene ligger i dagen. Kombinasjonen av sporvei og buss gir mulighet for fleksibilitet og dekning av større områder; bussen kan kjøre der det ikke finnes sporveislinjer eller endre rute om nødvendig, mens sporveien med sitt faste spor kan loses gjennom trafikk på en effektiv måte.
De første sporveiene i Norge ble åpna av Kristiania Sporveisselskab i 1875. Sporvognene ble da trukket av hester. Elektrisk sporvei ble etablert i Kristiania i 1894, Bergen i 1897 og Trondheim i 1901. Det var i løpet av 1890-åra at ordet «trikk» festa seg, et slangord som var laga fra «elektrisk».
Pr. 2013 er det bare Oslo som har et offentlig sporveisnett, drevet av Ruter. Bergen la ned den siste linja i 1965, mens Trondheim la ned i 1988. I 1990 ble Gråkallbanen i Trondheim gjenåpna av et privat selskap. Det var nedleggelser også i Oslo i 1960-åra, men fra 1990-åra har man utvida linjer og kjøpt inn nye sporvogner. Bergen åpna i 2010 en ny type sporveisbane, en såkalt «light rail», som dels går i egen trasé og dels i gatene mellom sentrum og Nesttun. Denne banetypen har en noe større hastighet og kapasitet en vanlig sporvei.
Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894
Den høytidlige åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania fant sted 2. mars 1894, der en rekke innbudte gjester ble kjørt fra Østbanestasjonen til Majorstua i fem motorvogner, hvor det ble servert lunsj og holdt taler. Åpningen for publikum fant sted dagen etter.
Aftenposten rapporterte i positive ordelag fra den høytidlige åpningen i sin aftenutgave 2. mars 1894 (utdrag):
| Noget over kl. 12 satte den første vogn sig i bevægelse, og med passende mellemrum efterfulgtes den av de øvrige – alle fuldt besatte af inbudne, der med interesse fulgte den præcision, nøiagitighed og lethed, hvormed det smukke materiell manøvreredes af det vel inøvde personale. De norske vognførere og konduktører skal efter de udenlandske anlægsfuntionærers udsagn have vist en forbausende raskhed i at sætte sig ind i brugen af det her til lands hidtil ukjendte materiell – alt går med en sikkerhed og ro, som maa bevirke beroligende selv paa dem, der er nervøse overfor alt nyt.
Det viste sig, at en flerhed af huseierne i de gader, gjennem hvilke vognene passerede paa sin vei til Majorstuen, havde fuld forstaaelse af det nye kommunikationsmiddels betydning for de bydele Sporveien gjennemkrydser, idet de feirede aabningen med flagning, og betydelige folkemasser var samlede langs hele linien for at iagttage aabningshøitideligheden. Hurtig og sikkert, uden spor af feilgreb, stansninger eller uheld af anden art, gled vogn efter vogn op mod sit maal. Kjørselen var behagelig, jevn uden rystelser, i alle dele tilfredstillende, og i løbet af 15 a 20 minuter tilbagelagtes den temmelig lange strækning fra Østbanestationen til Majorstuen. | ||
Lokale utdypende artikler
Kilder
- Sporvei i Store norske leksikon
- Aftenposten 2. mars 1894, omtale av åpningen av den elektriske sporvei.