Trykkerier i Harstad

Fra 1887 og frem til 2007 har Harstad hatt flere mindre trykkerier i tillegg til avistrykkerier, som det til tider var flere. Avisenes trykkerier hadde også en såkalt aksidensavdeling (aksidens = tilfeldig og ble brukt som betegnelse for trykking av tilfeldige trykksaker i tillegg til hovedproduksjonen som var bøker eller aviser.) Denne bivirksomheten var oftest integrert i avisdriften, og avisene opererte med varierende navn på sine trykkerier. Oftest var det avisnavnet med tilføyelsen boktrykkeri, akcidenstrykkeri eller bare trykkeri. (Jfr. Harstad Tidendes Trykkeri.)

Vizuelli, som har utviklet fra trykkeri til reklamebyrå, har sitt opphav i Johannessens Akcidenstrykkeri fra 1932, som i 1982 ble solgt og fikk navnet Trykksentralen AS, som i begynnelsen leide lokaler i Storgata 29. I 1987 bygde bedriften et 1370 kvm stort forretningsbygg i Harstadbotn. Fra 2002 ble navnet endret til Vizuelli AS.

Foto: Gunnar Reppen.

Settemaskinen var en revolusjonerende nyhet som kom til Harstad i 1914 og etter hvert til alle trykkerier. Det heter at den gjorde seks manns arbeid. På 1970-tallet ble den erstattet av datamaskiner. Bildet er fra 1960-årene med typograf Nils Johansen som operatør.

Foto: Harstad Tidende.

Trykkerier som har eksistert

1887 P. O. Klinges Trykkeri. Opprettet 1887 for å trykke Senjens Tidende.
1888 Tromsø Amtstidendes Trykkeri. En fortsettelse av P. O. Klinges Trykkeri.
1900 Harstad Tidendes Trykkeri.
1888 Senjens Folkeblads Trykkeri.
1896 Tromsø Amts Folkeblads Trykkeri.
1902 Harstad Papirforretnings Aksidenstrykkeri og Bokbinderi. (Mosaas Trykkeri). (Forholdet mellom disse to trykkerinavnene er usikkert. Det kan ha vært samme trykkeriet med forskjellig navn.)
1902 Haalogalands Trykkeri (senere Aktietrykkeriet Haalogaland).
1911 Evensens Aksidenstrykkeri – (Alfred Evensens trykkeri).
1917 Folkeviljens Trykkeri. Ble opprettet 1911 på Sjøvegan, flyttet til Harstad 1917.
1917 Olaf Peterssens Boktrykkeri. Ble i 1922 slått sammen med O. Aas Trykkeri.
1920 O. Aas Trykkeri. Man vet lite annet enn at O. Aas ble oppgitt som trykkested for bladet Midnattsol. Årstallet er usikkert.
1922 Aas & Peterssens Boktrykkeri. Forløperen til Aas & Søns Boktrykkeri.
1924 Aas & Søns Boktrykkeri ble etablert 12. februar 1924. Ble siden aksjeselskap. Bedriften kjøpte i 1930 Haalogalands trykkeri i Havnegata 20 og Einar Amundsens trykkeri i 1949. Skiftet i 1996 navn til Admiralen Reklame og Trykk. Firmaet opphørte i 2006.
1932 Johannessens Akcidenstrykkeri etablert av Alf Johannessen. Trykkeri og kundeporteføljen for aksidenskunder solgt til Trykksentralen AS i 1982. (Beholdt selv sitt blankettforlag, som i 1986 ble solgt til Aas & Søn).
1933 Peder L. Hanssens Trykkeri. En fortsettelse av Evensens Aksidenstrykkeri. Solgte trykkeriet til Einar Amundsen i 1946. (Årstallet 1933 er usikkert.)
1945 Handelstrykkeriet. Etablert av John Heyerdahl Berthung og senere overtatt av hans sønn Bjørn Berthung. Trykkeriet opphørte i 2002.
1946Einar Amundsens trykkeri. Ble solgt til Aas & Søn 1949. (Årstallet er litt usikkert.)
1961 Merkantiltrykk. Etablert av Trygve Henriksen. Årstallet er noe usikkert. Trykkeriet hadde kun kort levetid.
1965 Inko AS. Trykkeri- og kopiavdeling. Trykkeriet opphørte i 1990, mens kopiavdelingen fortsatte.
1982 Trykksentralen AS etablert av Gunnar Reppen, Torbjørn Loholt og Tore Johnsen. Skifter i 2002 navn til Vizuelli AS. En fortsettelse av Trykksentralen. Etter 2007 var bedriften eid av Torbjørn Loholt, Ivar Kristoffersen og Jan-Arne Kristiansen.
1984 Infoprint AS. Etablert av Nils Yttervik og Torgeir Edvardsen i Storgt. 23. Nedlagt i 1986.
1985 Sentertrykkeriet. Etablert i Havnegata (tidligere Staal & Jern-bygget). Innehaver var Tor-Erik Nilsen. Trykkeriet hadde kort levetid. Årstallet er usikkert.
1995 Polaris Trykk. Harstad Tidende Gruppen bygde nytt avistrykkeri på Stangnes. Selskapet het først HTG Trykk. Senere ble navnet Polaris Trykk.
2002 Vizuelli AS. Trykksentralen As skifter navn til Vizuelli etter en kort periode med Prinfo Vizuelli, som indikerte at bedriften var medeier i Prinfo-kjeden.

Trykkeriene blir reklamebyråer

Det tradisjonelle trykksakmarkedet var før innføringen av offset- og datateknologien på 1970- og 1980-tallet i realiteten avhengig av de tekniske mulighetene trykkeriene hadde til å lage kreative trykksaker. Her var alt annet en tekst, faste ornamenter og rette streker en utfordring fordi foto og tegninger krevde bruk av kostbare klisjeer.

Av denne grunn var det heller ikke særlig etterspørsel etter kreative trykksaker, men det fantes likevel noen som i beskjeden grad syslet med reklamebyråarbeid. Det første eksemplet på det finner vi i 1920-årene, da Annæus Myklevand dukket opp i byen og etablerte Nord-Norges Avertissement- og Reklamebyrå. Dette var en mann som var full av virkelyst og forretningsideer. Dessverre var han også ofte full i mer fuktig betydning av ordet, noe som kom i veien for realisering av de gode ideene. Han flyttet fra byen i 1928.

Et mer edruelig forsøk på reklamebyråvirksomhet sto den senere redaktøren av bladet Haalogaland, Thor C. Conradi, for da han i 1930-årene startet et eget reklamebyrå. Han var en flink tegner og hadde alltid tegneblokka klar. Noen eksempler på trykksaker han designet har vi ikke klart å oppspore.

På 1950-tallet tegnet harstadkunstneren Odd Steiro noen logoer for enkelte firmaer – blant annet logoen til Harstad Sparebank, Kaarbøs Mek. Verksted og Hotell Viking (senere Nordichotellene. Men noe formelt reklamefirma hadde han ikke.

Da offsetteknologien satte trykkeriene i stand til å reprodusere bilder og tegninger på en rimelig måte, var det flere kunstneriske begavelser som så muligheten til å skaffe seg et levebrød innen reklametegning. I Harstad dukket Hans Kristian Bertelsen opp og startet Hakrib Reklame i 1970-årene. Det ble et kortvarig opphold, men han satte spor etter seg og viste at trykkeriene ikke lenger hadde monopol på å tilby kundene trykksaker. Kort levetid fikk også Reidar Steens firma, Resist Reklame i 1980-årene.

Offsetteknologien ga et oppsving for reklamebransjen generelt, og noen veletablerte byråer så muligheten til å utvide virksomheten. Det var vel tilfelle da Jarle E. Henriksens reklamebyrå i Stavanger opprettet filial i Harstad med håp om også å få oppdrag fra oljevirksomheten her. Jan Helge Kjærland, som var utlært typograf hos Aas & Søns Boktrykkeri, ble ansatt som daglig leder. Men på slutten av 1970-tallet gikk Kjærland ut og dannet sitt eget selskap, JHK reklame. Etter dette hadde trykkeribransjen sett at den måtte utvikle sin kompetanse mot reklamebyråvirksomhet. Dette skjedde også i Harstad. Harstad Tidende tilbød i større grad kreative løsninger til sine annonsekunder, Trykksentralen (nå Vizuelli) løste dette ved å utnytte eksisterende krefter og ønsket etter hvert å markedsføre kreative tjenester fremfor trykkerivirksomheten. Aas & Søn samarbeidet og fusjonerte senere med Admiralen Reklame under navnet Admiralen Reklame og Trykk AS. Denne bedriften måtte gi opp virksomheten i 2006. Etter det store teknologiske spranget som dataalderen skapte på slutten av 1900-tallet, måtte trykkeriene finne seg i å konkurrere med bedrifter uten trykkerifaglig bakgrunn. Det gikk ikke så bra, og det eneste av de tradisjonelle trykkeriene som i lenden lyktes med omstilling fra trykkeri til reklamebyrå var Vizuelli.

Kilde

Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. 2007.