Våttåbakken
Våttåbakken er Norges først oppdagede boplass fra steinalderen. Den ble avdekket i 1871 av premierløytnant R. Ziegler og arkeologen Karl Rygh. I 1928 ble det reist en bauta på stedet, plassert ved en av «hovedinnfartsårene» til Byafjellet.
Steinalderboplassen ligger nord for sentrum i Steinkjer kommune, nordøst for krysset mellom Eggevegen og Våttavegen. Funnet gir viktig kunnskap for å forstå Norges historie.
Oppdaget på 1860-tallet
Boplassen ble oppdaget på 1860-tallet av husmannen på Nedre Steinkjerhaug som hadde funnet en del pilespisser i åkeren.
Ny kunnskap
Det ble funnet rester av en avfallsdynge og et ildsted på boplassen. Dyngen var cirka 10 meter i diameter og inneholdt rester av skjell og knuste dyrebein. Det ble også funnet redskap og våpen. Boplassen lå i sin tid i strandkanten - og dateres til det 2. årtusen før Kristus.
Forstavelsen «våtta» stammer fra gammelnorsk «viti» som betyr varde. Betydningen blir da «bakken opp til varden».
Bauta i 1928
Bautaen ble reist og avduka 5. juli 1928 på initiativ av formann i Nord-Trøndelag Historielag Ola Five som fikk ideen av konservator Th. Petersen. Den har inskripsjonen «Paa denne staden vart i 1871 funne den fyste buplass fraa steinalderen i Noreg.»
Kilder
- Stene, Morten: Bli dus med Steinkjer, Steinkjer 1996.
- Fossum, Gunnar: «Minnesteinen på Våttabakken» i Årbok for Egge Historielag 2008
- Egge Museum: Best å vera budd! Nasjonsbygging og frigjøring. Utstillingsbrosjyre. Steinkjer 1998