Valhallaveien (Nordre Follo)
Valhallaveien går fra Sønsterudveien på Sofiemyr nordover til Skiveien i Ormeruddalen like sør for kommunegrensen til Oslo.
Valhallaveien er oppkalt etter Odins festhall i Åsgård, som ifølge mytene også er det stedet de døde blir brakt når de har falt i kamp. Norrøn mytologi var et gjennomgående tema da veiene på Hellerasten ble navnsatt i 1950-årene.
Den ble opparbeidet på 1950-tallet i forbindelse med utbyggingen av boligfeltet Hellerasten mellom Sofiemyr og Tårnåsen, og opprinnelig endte veien der Huldrefaret tar av mot vest. Tidlig på 1970-tallet kom så de nye boligfeltene på Tårnåsen, og Valhallaveien fikk et nytt endepunkt like nord for Sætre Kjeksfabrikk. Ca. 10 år senere ble veien så forlenget ned til Skiveien. Den er en viktig gjennomfartsåre, og betjenes av to busslinjer.
Alderen på bebyggelsen følger naturligvis tidspunktene for veiens framføring nordover. Mellom Sønsterudveien og Brages vei dominerer horisontaldelte tomannsboliger fra 1950-årene. Nord for Brages vei og sør for Gjallarveien finner vi eneboligene som ble oppført for Forsvaret i 1958–1959; rekkehusene i borettslagene Lyngbo og Tyribo, samt fem atriumhus. Lenger nord ligger Tårnåsen senter fra 1973, omgitt av blokkbebyggelse fra 1970-tallet fram til ca. 2005. I tillegg ble en håndfull eneboliger oppført i 1980-årene etter at Valhallaveien ble forlenget til Skiveien, fulgt av Høyås bo- og behandlingssenter i 1990-årene.
Førkristen kultdyrking var som nevnt ovenfor hovedtemaet da de forskjellige veiene på Hellerasten og Tårnåsen fikk navn. Dette har sin naturlige forklaring: det eldste veifaret gjennom trakten er oldtidsveien over Grønliåsen. Langs den finnes flere gravrøyser fra Folkevandringstiden og Vikingtiden, og noe av denne kulturarven lever videre ved at veiene har fått navn etter skikkelser m.m. fra norrøn mytologi.
Eiendommer
Nr. | Bilde | Beskrivelse |
---|---|---|
2 | «Aasheim», vertikaldelt tomannsbolig oppført i 1953 | |
4 | «Rutheim», i dag enebolig, opprinnelig oppført som horisontaldelt tomannsbolig i 1953 | |
8 | «Dagali», enebolig oppført i 1952 | |
10 | «Nysted», horisontaldelt tomannsbolig oppført i 1952 | |
12 | «Arneborg», horisontaldelt tomannsbolig oppført i 1952 | |
22A–D | To vertikaldelte tomannsboliger oppført i 2020 | |
24 | «Fagerhaug», opprinnelig hus fra 1957 revet og erstattet med nytt i 2020 | |
28 | «Elgheim», enebolig oppført i 1957 | |
31 | «Idavoll», oppført i 1958 som dagligvareforretning med kontor og møtelokaler for Oppegård Samvirkelag. I dag forretning i segmentet COOP Extra. | |
34 | «Orreli», horisontaldelt tomannsbolig oppført i 1957 | |
36 | «Venahall», vertikaldelt tomannsbolig oppført i 1957 | |
40–58 | Opprinnelig borettslagene Lyngbo og Tyribo, rekkehus oppført av Oppegård boligbyggelag i 1958. Eierseksjoner fra 1984. | |
49 | «Elisand», enebolig oppført av Oppegård boligbyggelag for Forsvaret i 1960. Totalt 25 hus av denne typen ble oppført med adresse til Valhallaveien, Tors vei og Huldrefaret. Selveier fra 1969. | |
53–61 | Atriumhus oppført i 1960-årene. | |
62A | Tårnåsen aktivitetssenter, oppført omkring 2005. | |
62B | Blokk med boliger for beboere med særlige behov, oppført samtidig med aktivitetssenteret i 62A. | |
64 | Forretningsbygg. | |
68 | Grønlia borettslag, boligblokk oppført i 1976 av Oppegård boligbyggelag. | |
70 | Tårnåsen senter, oppført i 1972–73 og utvidet i 1990-årene. | |
72 | Tårnåsen senter. | |
73 | Enebolig fra 1970-årene. | |
74 | Høyås bo– og behandlingssenter, oppført i 1990-årene. | |
77 | To kjedede eneboliger fra 1980-årene. | |
85 | Enebolig fra 1980-årene. | |
87 | Enebolig fra 1980-årene. |
Kilder:
- Oppegård Historielags nettsted
- Valhallaveien på Google Maps
- Seeiendom.kartverket.no: Eiendomsdata fra Kartverket