Valhallaveien (Nordre Follo)

Valhallaveien går fra SønsterudveienSofiemyr nordover til Skiveien i Ormeruddalen like sør for kommunegrensen til Oslo.

To busser på linje 81 møtes helt i starten av Valhallaveien.
Foto: Leif-Harald Ruud (2021).
Valhallaveien på Hellerasten.
Foto: Leif-Harald Ruud (2008).

Valhallaveien er oppkalt etter Odins festhall i Åsgård, som ifølge mytene også er det stedet de døde blir brakt når de har falt i kamp. Norrøn mytologi var et gjennomgående tema da veiene på Hellerasten ble navnsatt i 1950-årene.

Den ble opparbeidet på 1950-tallet i forbindelse med utbyggingen av boligfeltet Hellerasten mellom Sofiemyr og Tårnåsen, og opprinnelig endte veien der Huldrefaret tar av mot vest. Tidlig på 1970-tallet kom så de nye boligfeltene på Tårnåsen, og Valhallaveien fikk et nytt endepunkt like nord for Sætre Kjeksfabrikk. Ca. 10 år senere ble veien så forlenget ned til Skiveien. Den er en viktig gjennomfartsåre, og betjenes av to busslinjer.

Alderen på bebyggelsen følger naturligvis tidspunktene for veiens framføring nordover. Mellom Sønsterudveien og Brages vei dominerer horisontaldelte tomannsboliger fra 1950-årene. Nord for Brages vei og sør for Gjallarveien finner vi eneboligene som ble oppført for Forsvaret i 1958–1959; rekkehusene i borettslagene Lyngbo og Tyribo, samt fem atriumhus. Lenger nord ligger Tårnåsen senter fra 1973, omgitt av blokkbebyggelse fra 1970-tallet fram til ca. 2005. I tillegg ble en håndfull eneboliger oppført i 1980-årene etter at Valhallaveien ble forlenget til Skiveien, fulgt av Høyås bo- og behandlingssenter i 1990-årene.

Hvorfor norrøn mytologi ble et tema for veinavn på Hellerasten og Tårnåsen

Førkristen kultdyrking var som nevnt ovenfor hovedtemaet da de forskjellige veiene på Hellerasten og Tårnåsen fikk navn. Dette har sin naturlige forklaring: det eldste veifaret gjennom trakten er oldtidsveien over Grønliåsen. Langs den finnes flere gravrøyser fra Folkevandringstiden og Vikingtiden, og noe av denne kulturarven lever videre ved at veiene har fått navn etter skikkelser m.m. fra norrøn mytologi.

Eiendommer

Nr. Bilde Beskrivelse
2
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
«Aasheim», vertikaldelt tomannsbolig oppført i 1953
4
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
«Rutheim», i dag enebolig, opprinnelig oppført som horisontaldelt tomannsbolig i 1953
8
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
«Dagali», enebolig oppført i 1952
10
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
«Nysted», horisontaldelt tomannsbolig oppført i 1952
12
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
«Arneborg», horisontaldelt tomannsbolig oppført i 1952
22A–D
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
To vertikaldelte tomannsboliger oppført i 2020
24
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
«Fagerhaug», opprinnelig hus fra 1957 revet og erstattet med nytt i 2020
28
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
«Elgheim», enebolig oppført i 1957
31
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2021)
«Idavoll», oppført i 1958 som dagligvareforretning med kontor og møtelokaler for Oppegård Samvirkelag. I dag forretning i segmentet COOP Extra.
34
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
«Orreli», horisontaldelt tomannsbolig oppført i 1957
36
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
«Venahall», vertikaldelt tomannsbolig oppført i 1957
40–58
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Opprinnelig borettslagene Lyngbo og Tyribo, rekkehus oppført av Oppegård boligbyggelag i 1958. Eierseksjoner fra 1984.
49
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
«Elisand», enebolig oppført av Oppegård boligbyggelag for Forsvaret i 1960. Totalt 25 hus av denne typen ble oppført med adresse til Valhallaveien, Tors vei og Huldrefaret. Selveier fra 1969.
53–61
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Atriumhus oppført i 1960-årene.
62A
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Tårnåsen aktivitetssenter, oppført omkring 2005.
62B
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Blokk med boliger for beboere med særlige behov, oppført samtidig med aktivitetssenteret i 62A.
64
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Forretningsbygg.
68
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Grønlia borettslag, boligblokk oppført i 1976 av Oppegård boligbyggelag.
70
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Tårnåsen senter, oppført i 1972–73 og utvidet i 1990-årene.
72
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Tårnåsen senter.
73
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Enebolig fra 1970-årene.
74
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Høyås bo– og behandlingssenter, oppført i 1990-årene.
77
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
To kjedede eneboliger fra 1980-årene.
85
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Enebolig fra 1980-årene.
87
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Enebolig fra 1980-årene.

Kilder:


Koordinater: 59.802474° N 10.817934° Ø