Vassrørkvein i Østfold
Vassrørkvein er et flerårig, høyt gress, 60-150 cm. Det er en hjemlig art som vokser i sumpskog og fuktig eng og beitemark og i vannkanter i Østfold.
| Vassrørkvein | |
|---|---|
| Calamagrostis canescens (Weber) Roth | |
| Gressfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 12.02.2025 |
| |
| 190 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1079 av 4682 km-ruter | |
| 1152 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2025 |
Hyppighet og utbredelse
Vassrørkvein er vanlig i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en spredt utbredelse, men er mer sjelden sør og langs kysten i Østfold[1][2].
Økologi
Vassrørkvein vokser på fuktig, mager torvjord, fuktområder, sjøstrender, myr og grøfter. Den vokser i store bestander ved utløpere[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Vassrørkvein omtales først av Øivind Johansen i 1981. Østfold-natur: rapportserie. Norsk register over planter i Onsøy[5].
Det eldste herbariebelegget er samlet fra Femsjøen i Tistedal, Halden i 1827 av Mathias Numsen Blytt[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Vassrørkvein er hjemlig og livskraftig (LC) i Norge[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Vassrørkvein i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Vassrørkvein i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Mossberg, B., Stenberg, L., Ericsson S. (1992). Store nordiske flora. Gyldendal Norsk Forlag A/S 1995
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.).
- ↑ Østfold-natur: rapportserie 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Blytt, Mathias N. 1827. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av Calamagrostis canescens for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Vassrørkvein hos Store norske leksikon
- Vassrørkvein hos Artsdatabanken