Vigsnes Kobberverk
Vigsnes Kobberverk, opprinnelig Vigsnæs Kobberværk var et kobberverk som ble startet av det franskeide selskapet Societe des Mines et Usines de cuivre de Vigsnaes i 1866 på nordvestsiden av Karmøy. Kobberverket omfattet Gamle Vigsnes gruve og Rødklev gruve. Samlet produserte kobberverket fire millioner tonn råmalm inntil driften ble innstilt 1972.
Gamle Vigsnes gruve ble drevet i årene 1866–1894 til et dyp av 732 meter, og produserte 1,4 millioner tonn kis med 1,6 prosent kobber. I Rødklev gruve ble det produsert cirka 2,6 millioner tonn malm med 0,8 prosent kobber og 1,7 prosent sink.
På slutten av 1800-tallet var kobberverket landets største bergverk og blant de største kobberverkene i Nord-Europa. Verket stod for 70 % av Norges eksport og på det travleste arbeidet 750 personer i gruvene mens 3000 var bosatt på Vigsnes.
Fra 1912 overtok Vigsnes Kobberverk A/S driften fram til nedleggelsen i 1972. A/S Sydvaranger drev deretter undersøkelsesarbeider fra, til 1976, men det ble ikke funnet drivverdige reserver.
Kobber fra Vigsnes skal ha blitt brukt til Frihetsstatuen i New York.
Kildere
- «Vigsnes kobberverk» i Store norske leksikon
- Gruveområdet på Opplev Karmøy