Vosserødmarka Fellesbeite

Vosserødmarka Fellesbeite ligger i Gjerpen i Skien kommune. På midten av 1900-tallet ble det organisert fellesbeite i Vosserrødmarka, som var et skogsområde. Her beitet ungdyr (kvier), men også hester.

Område for fellesbeitet. (NB. Grensene er ganske unøyaktige.)

Området ligger øst for Skifjellsvegen. Altså øst for Plassen, Hørta og Vosserødseter. I nord gikk det til Skifjellsdalen og Mjøvannet. I syd gikk det til dalsøkket syd for Plassåsen, Åsdal'n med Åsdalsbekken. Altså der det renner en bekk ned til Løkkenberg. Derfra inn til Sannimyra. På kart ser man at navnet på området er Vossermarka. Skogeiendommene som området består av har nok alle gårdsnummer 70. Hvis det stemmer, så kan man lett finne utstrekningen. Torkelsåsen er sentral i området. Det er også Gamle Stulen, egentlig Gamle Vosserødseter. Ofte var dyra å finne på Gamle Stulen.

Grunneiere og andre med beiterett hadde hver et visst antall dyr som de kunne ha på beitet. De fleste av disse var nok gårder på Meen eller i nærheten. Hver vår ble det bestemt en dag da det var dugnad på gjerdene. Det var mange kilometer med gjerder. La oss gjette 5-8 km. Gjerdene ble bygd/reparert av trær man fant på stedet. John Buer (f. 1934) kommenterer det slik: Ofte ble man ikke i ferdig på en dag. Kanskje det måtte det til både 2 og 3 dager. Dette var midt i våronna nede i bygda, så for han som drev Buer Planteskole så var det vanskelig å slippe fra og bli med på dette. Han måtte sende en av sine ansatte.

Dyra ble sluppet på beitet i slutten av mai. På 60-tallet ble det gjort på en avtalt dag ved Vosserødseter. Dyra ble kjørt i dyretransport fra bygda.

På begynnelsen av 60-tallet var Olaf Hørta gjeter eller oppasser og passet på dyra i beitesesongen. Han bodde på gården Hørta sammen med sin kone Tora Marie. Når noe var galt kontaktet han eierne. Det kunne være når dyr var syke eller skadde eller når dyr hadde kommet seg utenfor gjerdet. Seinere hadde folket på Stubberud denne oppgaven til fellesbeitet opphørte, ca 1974. Anne Marie Stubberød og hennes mann hadde kontrakten, mens det var barna som gjorde mye av det praktiske arbeidet med å se etter dyra. Morten Stubberød var en av disse. Anne Marie og Morten bor begge på Stubberød fremdeles.

Når melkedyra på setrene i området ble tatt tilbake til bygda i slutten av august, ble ungdyra tatt ned fra fellesbeitet i skogen til seterbeitet, og de gikk der en til to måneder tid før de ble tatt hjem til bygda.

Det skal finnes noen papirer som dokumenterer dette. Disse papirene er antagelig hos Ivar Meen. Om vi finner disse, kan opplysningene ovenfor berikes og korrigeres. I 2019 er papirene ennå ikke funnet.

Tørkesommer

En tørkesommer, antagelig 1974, var det vanskelig med vann til dyra. Da ble det sprengt opp en grøft i Sannimyra. Der var det vann. Dessverre satte flere dyr seg fast i grøfta med tragisk utfall. (Fortalt av Anne Marie Stubberød til Steinar Meen i oktober 2019.)