Vosserødseter
Vosserødseter i Gjerpen, Skien kommune, ligger ved Skifjellvegen ca. 150 meter syd for Åsterødgrinda og ca. 500 meter nord for Hørta. Bikkjeholbekken krysser vegen rett nord for setra. Navnet Vosserødstulen er også brukt på setra. Andre navn er Voss-setret, Vorseseter og Vorsesetra. [1] Setra var for forskjellige bruk på Meen.
Drift
Setra ble flyttet dit den er nå på slutten av 1800-tallet. Setra har vært ei fellesseter for noen Meen-gårder. Hvilke gårder som brukte setra er ukjent. Det var nok drift til rett etter krigen. På 60-tallet fungerte den (fremdeles) som et slippsted for dyra som skulle på fellesbeite. Dyra ble fraktet hit med blant annet dyretransport og sluppet ut på beitet her. Steinar Meen husker at han har var med på slippet på 60-tallet minst en gang, kanskje som 10-åring for han husker ikke at han bidro så mye.
Fra "Seterliv i Østmarka"
Vi kan lese om Vosserødseter i "Seterliv i Østmarka (Gjerpen)"[2] av lærer Andreas J. Ballestad (1894-1969). Skrevet ned og tegnet på 1960-tallet. Her er litt derifra:
|
Vosserødseter, der det nå ligger, er av nyere dato, selv om seterhusa der er både gamle, grå og falleferdige. De ligger jo ved vegen Langerød – Skifjell og på østre side av denne, straks før Åsterødgrinda. Mange må nok undre seg over at man har hatt seterplass på denne vassfulle, mudderlendte plass. Men det har sitt opphav i at den gang dette sted blei valgt, da hadde det gamle seterlivet allerede utspilt sin rolle. Melk og fløte som før blei ysta og kjerna på seteret, den skulle man nå sende til meieriet i byen, og derfor var det hendig å ha seteret ved vegen, så det ikke blei lang veg å bære melka. Vann til seterbruk var også en viktig ting. Det kunne man nå ta i en bekk straks nordenfor. Den renner gjennom en dal på sørsida av "Tørkelås". Bekken kalles ennå den dag idag ”Bikkjehol-bekken”. Av hvilken grunn bekken har fått dette merkelige navn, vet jeg ikke. Før Vosserødsetrene blei flytta dit ned hvor de nå er, lå de før på ei fin slette høyere opp i skogen mot sørøst, altså midtvegs mellom det nye Vosserødseter og Øvrum seter. Ei lita skisse viser det kanskje bedre. På nye Vosserødseter drev man seterbruk helt fram til våre dager. Men også her er det nå på det nærmeste slutt. Det er ikke det liv og den romantikk over stedet her nå mer. I min barndom var det alminnelig at far og mor mang en St. Hansdag tok hest og vogn og kjørte dit opp, og vi barn var med. For å få en riktig St. Hansdag skulle vi dit opp og spise fløtegrøt. Ofte var mange folk samla der. | ||
Til høyre ser vi et kart som er tatt fra det samme skrivet og som viser hvor gamle og nye Vosserødseter ligger i forhold til hverandre.
Navnet Bikkjeholbekken kan kanskje bety Bekkehullbekken fordi bekken kommer fra et "hull" i terrenget.
Uklart eierskap
Hvem som eide eller eier setra er noe uklart. Hytta (se bildet fra 2016) ligger på eiendommen gnr. 70/12, som er gården til Andreas Søli på Meen, men han føler ikke eierskap til hytta. Bygningen tilhørte brukerne av fellesbeitet. Et tømmerfjøs (se bildet fra 1969) lå litt lenger syd, 10-50 meter. Det ligger på eiendommen som tilhørte Arne Søli i Espedalen, men fjøset tilhørte vel Buer (Buer Planteskole) gnr. 70/28. Fra setra går det en vei gjennom Vossermarka til Øvrumseter.
Gamle Vosserødseter
I tidligere tider lå Vosserødsetra ca 600 meter lenger sydsydøst: 59.18781002° N 9.72423691° Ø. Se også gammel kartskisse av Andreas Ballestad. Det stedet kalles nå Gamle Stulen. Ved setervollen hadde forskjellige gårder sine bygninger. Man kan finne tufter fremdeles. Setra ble flyttet på slutten av 1800-tallet for å komme nærmere den nye veien slik at det ble lettere å bringe melka til Porsgrunn Meieri.
200 meter syd for dagens seter går det en vei innover mot Gamle Stulen.
Det var også en annen vei til Gamle Stulen en gang. Den gikk opp forbi Plassen (Vosserødklev) opp på Plassåsen og derfra østafor Tinnmakerdalen fram til setervollen. Det er bratt opp fra Plassen til Plassåsen. Det er lett å kople det til navnet Vosserødklev. Steinar Meen fant fremdeles spor etter denne veien over Plassåsen for noen år siden. Arnfinn Meen hadde gjort ham oppmerksom på denne ferdselsveien allerede på 80- eller 90-tallet.
På 50- og 60- tallet plantet man gran på setervollen. Sønnene på Meen, Arnfinn, Kjell og Steinar, bidro alle med dette. Et problem var at her på vollen trivdes beitedyra. Her var både godt gress og godt å ligge. Granplantene ble fort ødelagt. Dyra tråkket på dem og la seg på dem. Man forsøkte å sette en eller flere kvister rundt hver plante for å beskytte dem, men det hjalp bare noe.
Under slektstreffet på Hørta 17. juni 2012 hadde man en liten ekspedisjon opp til Gamle Stulen. Man gikk opp Tinnmakerdalen fra Hørta og ned igjen veien nordover. Der oppe fant man fremdeles gamle tufter.
Hva betyr Vosserød?
Mye tyder på at Vosserød er det samme som Båserød. Her er noe som kan forklare det:
I Rygh [3]
finner man:
97. Vosserødkleven. Kaldes plassen. -- Formodentlig en
gammel Foged-Skrivfeil (eller -Hørefeil) for Baaserødkleven.
Gard Strøm[4] skriver:
|
Jeg har også lest et sted at Vosserød skulle være en feiltokning, i gamle skrifter (1600-tallet), for Baaserød. I Gotisk håndskrift er det stor likhet på W og B. Hvis en skriver (som det var på 1600-tallet) ikke var særlig nøyaktig, kan jo godt dette stemme. (Jeg ser nå av din mail at det var Rygh som skrev det). Uansett, så har senere Vosserød blitt matrikulert for seg og Båserød for seg. Jeg mener at de begge to opprinnelig har vært setre under forskjellige Meen-gårder. Det tror jeg også gjelder for Åsterød. Men da snakker vi om middelalderen (før 1536). Vi skulle vært der da. Da hadde vi visst. Uansett, så har nok eiendomsforholdene til setrene også endret seg opp igjennom tiden. | ||
Et TV program på NRK viste at det er vanskelig å høre forskjellen på V og B. 2 personer hørte den samme stemmen (opptak). Oppgaven var at de skulle kjøpe det de hørte. Den ene kjøpte badebukse mens den andre kjøpte vadebukse.
Hytta til Buer
100 meter syd for Vosserødseter seter finner vi hytta til Buer (Buer Planteskole 70/28 Skien). Hytta er ikke en del av setra, men omtales her fordi den ligger like ved. I følge John Buer (f. 1934)[5]. så er hytta i 2013 ikke i bruk på noen måte og slik har det vel vært de siste 10-15 åra før det. Alt innbo er fjerna. Brønnen fungerer fremdeles, men den er i dårlig forfatning. Han forteller at de har hatt en hyttebok i alle år. Den har det vært mye skriving i opp i gjennom tidene. Han husker at man ofte kjørte hest og trille for å komme seg på setra. Det var vel sånn man gjorde når man skulle «på hytta» den gang.
Skogen som hørte til, lå lenger inne, ca 300 m østover, nærmere Gamle Stulen, men nord for denne. Der er et sted som heter Kølabonn, der det ble produsert kull en gang i tida. Antagelig på 1700 og 1800 tall og levert til Fossum Jernverk.
Hytta sett fra veien.
Hytta sett fra innkjørselen.
Hytta sett fra tunet.
Vaktstue under krigen
John Buer forteller: Under krigen brukte tyskerne stua som vaktstue. Hjemmefronten lå inne på skauen en plass, men tyskerne fant dem aldri. I dag vet vi hjemmefronten lå i Vallerdalen innenfor Meensvann. Tyskerne brøt seg inn i stua og det finnes fremdeles merker etter dette. I stua hadde det vært to antikke våpen: En gammel flintpistol og et gevær som var formet som en spaserstokk. Geværskeftet hadde en hurtigkopling, så det kunne man ta av og putte i lomma. Tyskerne stjal disse våpnene. Det var offiserene som lå på Ekeli som hadde gjort det. Etter krigen kom et av våpnene tilbake. En av offiserene kom og leverte det tilbake. Det andre forble borte.
Referanser
- ↑ Navn funnet på Grenlandskartet med stedsnavn aktivert
- ↑ http://www.gamlegjerpen.no/Artikler/SeterlivOstmarka.htm
- ↑ O. Rygh: Norske Gaardnavne.
- ↑ E-post 02.12.2013 fra Gard Strøm, forfatteren av Gamle Gjerpen.
- ↑ [Telefonsamtale med John Buer høsten 2013].