Kongsberg leseforening

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Kongsberg leseforening ble stiftet lørdag 22. oktober 1864 etter initiativ fra student Olaf Klausen, Hans Kulerud og Oluf Klausen. Ifølge forhandlingsprotokollen fant stiftelsesmøtet sted hjemme hos Kulerud, og de øvrige som møtte var kjøpmann i manufaktur, jern- og fetevarer Anton Bommen, Christian Ellefsen, Joh. Olsen og Gustav Erichsen. Formålet var å kunne samles et par ganger i uken på et bestemt sted for i fellesskap å fordrive tiden med avislesning, kortspill etc. Kongsberg-foreningens statutter var: ” 1) I maanedlig Contingent betales i de første 3 Maaneder 36 s., forskudsvis hver Maaned, samt i Indtrædelsespenge 12 s. for de nu tegnede Medlemmer. 2) Hvert Medlem er bindende for mindst 3-tre Maaneder og har atlsaa at erlægge Contingent for denne Tid, om det end fratræder Foreningen inden denne Tids Udløb. 3) Sammenkomsterne bleve indtil videre bestemte at skulde avholdes hver Søndag fra kl. 6 til 11 og hver Torsdag fra kl. 8 til Aften. 4) Morgenbladet og Vikingen bleve ligeledes indtil videre besluttede at skulde holdes. 5) Til Casserer ble Chr. Ellefsen valgt med 4 Stemmer. 6) Bommen og Kulerud bleve hver med 4 Stemmer indtil videre antagne som midlertidige Bestyrere for at staa Cassereren bi og ordne det Fornødne med Hensyn til Locale etc.”

I mangel av et nærmere bestemt møtelokale ble foreningens første ordinære møte avholdt søndag 30. oktober kl. 17 hos Kulerud. Etter fleres ønske fikk foreningen her vedtatt en tilleggsbestemmelse om at spirituosa skulle forbys på møtene og at påbudet skulle påses overholdt av bestyrelsen. Inntil foreningen 20. november endelig fikk fast lokale hos kjøpmann C. Hansen på Nymoen, ble det avholdt to møter som anga en annen tone.

Torsdag 3. november møtte Bommen, Kulerud, Ellefsen og Olsen hjemme hos sistnevnte. På grunn av det store fraværet ble møtet alene viet kortspillets kunster inntil kl. 23, hvoretter det ble hevet uten å ta nærmere bestemmelse om neste sammenkomst. Medlemmene ble imidlertid underhånden enige om å treffes hos Kulerud søndag 6. november om aftenen. Til tross for en redusert medlemsflokk, hvor bare Kulerud, student Klausen, Olaf Klausen, Bommen og Olsen var til stede, ble dette møtet usedvanlig vellykket. Det skyldtes ikke minst at æresmedlem Sommerstad dukket opp. Av gode grunner – og i hvilken anledning! For – står det i forhandlingsprotokollen – ”hva der savnedes af Medlemmer, erstattedes af den Skare af Damer der havde behaget paa Opfordring, at være tilstede i nævnte Møde. I Forbindelse med dem tilbrakte man Aftenen i al Gemytlighed indtil kl. 10, hvorefter Mødet opløstes.”

Neste innførsel i forhandlingsprotokollen inneholder en kraftig refselse av Olsens fremgangsmåte angående møtene 3. og 6. november, og de tilførsler han har gjort i denne forbindelse. Ifølge Kulerud og Ellefsen, som erkjente riktigheten av det passerte, var tilførslene blitt gjort uten bemyndigelse av bestyrelsen. Handlingen var derfor urespektabel, samtidig som Olsens uttrykksform var uanstendig og nedverdigende for foreningens ”hellige Person”.

Møtene 20. og 37. november, 4. og 11. desember foregikk som sedvanlig med kortspill m.v., dessuten ble handelsbetjent Sommerstad etter søknad opptatt som ordinært medlem. Den 15. januar 1865 holdtes møte hjemme hos grosserer Hvosleff, i hvis hus det for fremtiden ble besluttet å fortsette virksomheten. Protokollen for 16. januar, dagen etter, røper at foreningen strir med så vel moralske som disiplinære problemer. På møtet 5. februar utløses debatten. En fraksjon ber her bestyrelsen om å holde ”Fingrene af Fadet” når den ikke riktig vet hva den befatter seg med. Den 16. januar var man merkelig nok ”imod sit Vidende” blitt enige om igjen å gjeste Hvosleff i anledning Olsens både ufullstendige og utilfredsstillende protokollering dagen i forveien. Det ble hevdet at sistnevnte ”imod sin gode Villie, men imod sin frie Villie har ytret sin Skrivekyndighed i en Tilstand, som man, for at bruge den Talemaade, burde holde Fingrene af Fadet”. Han ble derfor advart mot å reprodusere ”sine sløvede Tanker i en Tilstand som han da befandt sig i”.

Neste innførsel er udatert. Den er ført i penn av Sommerstad som valgt ordfører og parafert av Erichsen. Sommerstad hevder kryptisk at bestyrelsen på de siste sammenkomstene har behandlet foreningens ”hellige Person” skjødesløst. Her får leseren på den ene side vanskelighter med å følge logikken i den intrikate interne debatt. På den annen side fører Sommerstad endelig sikre bevis for foreningens egentlige natur. Under fire punkter sår han nemlig tvil bestyrelsens uegennyttige interesse for foreningens ve og vel: ”1) Har Direktionen ikke beæret Foreningen med sin Nærværende. 2) Har den undladt at fremsende det Blad som hidtil efter Foreningens Statutters pgf. 4 er holdt. 3) Havde man maattet sidde i Mulm og Mørke, hvis ikke Hr. Grosserer Hvosleff af sin godhed havde overladt Foreningen en fire Shillings Praas. 4) Den eneste Nydelse Foreningen hidtil har ydet sine Medlemmer (Tobaksrøgning) vilde i dag aldeles være bleven dem nægtet, hvis ikke Hvosleff tilfældigvis havde været i Besiddelse af en Pakke god Tobak”.

I pakt med det bilde vi har dannet oss av foreningen, fortsatte den sin virksomhet i alle fall frem til siste innførsel i forhandlingsprotokollen 12. februar 1865. Om dette møtet ble det siste i foreningens historie, vites ikke. Først var handelsbetjent Grøterud medfølgende god moralsk vandel blitt opptatt som nytt medlem, dernest meldte en indignert Erichsen seg ut på møtet hos Hvosleff 12. februar, med den begrunnelse at bestyrelsen allerede på de første møtene hadde unndratt seg sine forpliktelser. Vel, når sant skal sies, fant man heller ikke den 12. de blader som Leseforeningen skulle holde.

Kilder

Lokalhistoriewiki-artikkelen er basert på en artikkel av Sigurd Rødsten: ”Kongsberg-arkiv i Statsarkivet: Forteller om foreningslivets mer kuriøse sider.” Laagendalsposten 06.04.1983.


Brukerlogo SAO.jpg Kongsberg leseforening er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Statsarkivet i Oslo som videreføring av prosjektet Statsarkivet i Oslo – 100 år i 2014 og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.