 Utlånsprotokoll for Høland Sogneselskap. , Høland i Akershus, ble stiftet i 1811 under navnet Selskabet for Hølands prestegjelds Vel. Selskapet var en underavdeling av Det Kongelige Selskab for Norges Vel, og det kom sammen med en rekke andre prestegjeld i Akershus amt til å utgjøre Akershus distrikt. Siden fortsatte Selskapet for Hølands prestegjelds Vel som sogneselskap (kanskje fra omkring 1830) og inngikk som underavdeling av Akershus amts Landhusholdningsselskab. Den organisasjonsmessige sammenhengen blir litt uklar når det utenpå den eldste av protokollene etter sogneselskapets bibliotek står å lese: «Protocol over Udlaan af Bøger tilhørende Selskabet for Oplysningens Fremme ved Hølands Hovedsogn». Protokollen begynner i 1832, mens Selskabet for Oplysningens Fremme, som hadde som formål «å virke til Folkets Oplysning med særlig Hensyn til Folkeaandens Vækkelse, Udvikling og Forædling», først ble stiftet i 1851. Likevel fremgår det klart av innholdet at det er sogneselskapet en har med å gjøre. Les mer …
Våler leseselskap, Våler i Østfold, ble etter innbydelse av prost C. Eckhoff stiftet 17. mai 1833 med 28 medlemmer. Det var som en privat sammenslutning, men med klare forbindelser til tidens opplysningsideer representert ved sogneselskapene. Våler leseselskap tok i begynnelsen form som et slags interessentskap hvor medlemmene var part-eiere i boksamlingen. I følge selskapets lover fikk medlemmene utdelt såkalte aksjebrev som hjemlet ihendehavernes eiendomsrett til boksamlingen. Betingelsen for å være interessent var betaling av en årskontingent på seks ort, for senere tiltredende medlemmer et introduksjonsbeløp som imidlertid ble opphevet i 1843. Det er usikkert hvor lenge ordningen med å utstede aksjebrev varte, skjønt man vet at selskapet så tidlig som i 1838 vurderte å søke Kirkedepartementet om bidrag fra Opplysningsvesenets Fond. Les mer …
 Christopher Brinchmann, statsarkivar i Oslo 1921-1922. Christopher Brinchmann (født 1. april 1864 på Leka, død 26. februar 1940) var arkivar, historiker og redaktør.
Han var sønn av sogneprest Ludvig Brinchmann og hustru Fredrikke Sofie, født Heyerdahl.
Brinchmann tok examen artium i 1882 og språklig-historisk lærereksamen (cand.mag.) i 1889. Han ble ansatt på Riksarkivet i 1896 og var førstearkivar fra 1922 til 1934. I perioden 1921-1922 var han statsarkivar i Oslo.
Han var litteraturanmelder i Dagbladet fra 1889 til 1896, men måtte slutte etter press fra Bjørnstjerne Bjørnson. Brinchmann var redaktør av bladet Kringsjaa fra 1898 til 1907. Les mer …
 Fra feiringen av 50-årsjubileet i 1953. Oslo og Akershus Embetskontorfunksjonærforening var et lokallag av Embetskontorfunksjonærenes Landsforbund. Foreningen ble opprettet i 1903 og var ment for funksjonærer og kontorister ved embets- og bestillingskontorer i Oslo og Akershus.
Oslo og Akershus Embetskontorfunksjonærforening ble stiftet 22. august 1903. Initiativtakerne var J. Wohlen fra Christiania Stiftskontor, Ivar Kaasen og J. Haarstad fra Akershus Amtskontor, Axel Aas fra Nedre Romerike Sorenskriverkontor, Jens Haga fra Bærum Lensmannskontor og H.O. Magnussen fra Akershus Amtskassererkontor. Flere av initiativtakerne ble valgt til styremedlemmer i det første styret, som besto av J. Wohlen (formann), Ivar Kaasen, H.O. Magnussen, Axel Aas og Jens Haga. Fra starten av hadde foreningen 28 medlemmer. Les mer …
 Arbeiderboliger på Sandaker ca 1910-1920. Kilde: Sagene menighet. Bolignøden i Oslo er gammel som byen selv, heter det. Men utover på 1900-tallet ble den i stigende grad oppfattet som et utålelig samfunnsproblem. Det var et stort behov for nye og bedre boliger. Oslo skulle være en moderne by. Den skulle ha et godt miljø, være sunn og moderne for det moderne og sunne mennesket, og for et modernisert næringsliv som kunne styrke byens og landets økonomiske grunnlag. Boligproblemet måtte løses.
Fram mot midten av 1900-tallet var Oslo først og fremst en leieby. Få eide egen leilighet. I 1948 leide mellom 75 og 80 prosent av befolkningen bolig. Krigen hadde også satt en stopper for boligbygging. Folk hadde lenge bodd trangt i sentrum. Den kommunale boliginspeksjonen i 1920 rapporterte at familier med opptil 17 medlemmer bodde i leiligheter på ett rom og kjøkken. Dette var nok et av unntakene, men to-romsleiligheter på Grunerløkka var representativt: Her bodde gjerne et ektepar med tre barn. I tillegg hadde de to leieboere. Les mer … | 
