 Christopher Brinchmann, statsarkivar i Oslo 1921-1922. Christopher Brinchmann (født 1. april 1864 på Leka, død 26. februar 1940) var arkivar, historiker og redaktør.
Han var sønn av sogneprest Ludvig Brinchmann og hustru Fredrikke Sofie, født Heyerdahl.
Brinchmann tok examen artium i 1882 og språklig-historisk lærereksamen (cand.mag.) i 1889. Han ble ansatt på Riksarkivet i 1896 og var førstearkivar fra 1922 til 1934. I perioden 1921-1922 var han statsarkivar i Oslo.
Han var litteraturanmelder i Dagbladet fra 1889 til 1896, men måtte slutte etter press fra Bjørnstjerne Bjørnson. Brinchmann var redaktør av bladet Kringsjaa fra 1898 til 1907. Les mer …
 Forfatteren Knut Hamsun i 1927.
Denne artikkelen gir en oversikt over arkivkilder til Knut Hamsun hos Statsarkivet i Oslo som stammer fra den perioden han oppholdt seg i Oslo og Østlandsområdet. Kildekategorier som vedrører Knut Hamsun, er arkiver etter geistligheten, domstolene, folkeregistret og Norges brannkasse. Kildene dokumenterer hans to giftermål, det første med Bergljot Bassøe i 1898 og det andre med Marie Andersen i 1909. Her fins også opplysninger om eldstedatteren Victorias fødsel og konfirmasjon, og om forsøket på å etablere seg i Drøbak sammen med Bergljot. De ble skilt i 1908, og i forbindelse med giftermålet med Marie Andersen måtte Hamsun melde seg ut av statskirken for å kunne gifte seg borgerlig. Knut og Marie Hamsun slo raskt inn på jordbruk som levevei, og flyttet fra hovedstaden i 1910. Navnesaken 1922 – 1925 ble ført for Oslo byrett, da motparten var Knut Hamsuns yngre bror som var bosatt i Oslo. Les mer …
 Utlånsprotokoll for Høland Sogneselskap. , Høland i Akershus, ble stiftet i 1811 under navnet Selskabet for Hølands prestegjelds Vel. Selskapet var en underavdeling av Det Kongelige Selskab for Norges Vel, og det kom sammen med en rekke andre prestegjeld i Akershus amt til å utgjøre Akershus distrikt. Siden fortsatte Selskapet for Hølands prestegjelds Vel som sogneselskap (kanskje fra omkring 1830) og inngikk som underavdeling av Akershus amts Landhusholdningsselskab. Den organisasjonsmessige sammenhengen blir litt uklar når det utenpå den eldste av protokollene etter sogneselskapets bibliotek står å lese: «Protocol over Udlaan af Bøger tilhørende Selskabet for Oplysningens Fremme ved Hølands Hovedsogn». Protokollen begynner i 1832, mens Selskabet for Oplysningens Fremme, som hadde som formål «å virke til Folkets Oplysning med særlig Hensyn til Folkeaandens Vækkelse, Udvikling og Forædling», først ble stiftet i 1851. Likevel fremgår det klart av innholdet at det er sogneselskapet en har med å gjøre. Les mer …
 Katalog over boksamlingen og regnskapet for Spydeberg leseselskap, som fins i Spydeberg prestearkiv. ble opprettet i 1847, etter initiativ av sogneprest J. W. Jarmann. Ved siden av sine egne embetsplikter var prestene gjerne igangsettere av sosiale og kulturelle tiltak på lokalplanet. Etter prestens innkallelse samlet allmuen seg i Spydeberg kirke på første dag i nyåret 1847 for å opprette en allmueboksamling eller et leseselskap for Spydeberg prestegjeld. Den første valgte bestyrelsen besto av sogneprest J.W. Jarmann, klokker Larsen og skoleholder Lars Kristensen. Årsmøte ble imidlertid avholdt 4. juli 1847 på gården store Løken. Der trådte sogneprest A.W. Dircks inn i bestyrelsen i stedet for Jarmann, som skulle flytte. Samtidig ble retningslinjene for leseselskapets virksomhet, 12 paragrafer i alt, vedtatt av de 28 fremmøtte. Les mer …
Våler leseselskap, Våler i Østfold, ble etter innbydelse av prost C. Eckhoff stiftet 17. mai 1833 med 28 medlemmer. Det var som en privat sammenslutning, men med klare forbindelser til tidens opplysningsideer representert ved sogneselskapene. Våler leseselskap tok i begynnelsen form som et slags interessentskap hvor medlemmene var part-eiere i boksamlingen. I følge selskapets lover fikk medlemmene utdelt såkalte aksjebrev som hjemlet ihendehavernes eiendomsrett til boksamlingen. Betingelsen for å være interessent var betaling av en årskontingent på seks ort, for senere tiltredende medlemmer et introduksjonsbeløp som imidlertid ble opphevet i 1843. Det er usikkert hvor lenge ordningen med å utstede aksjebrev varte, skjønt man vet at selskapet så tidlig som i 1838 vurderte å søke Kirkedepartementet om bidrag fra Opplysningsvesenets Fond. Les mer …
 Fra feiringen av 50-årsjubileet i 1953. Oslo og Akershus Embetskontorfunksjonærforening var et lokallag av Embetskontorfunksjonærenes Landsforbund. Foreningen ble opprettet i 1903 og var ment for funksjonærer og kontorister ved embets- og bestillingskontorer i Oslo og Akershus.
Oslo og Akershus Embetskontorfunksjonærforening ble stiftet 22. august 1903. Initiativtakerne var J. Wohlen fra Christiania Stiftskontor, Ivar Kaasen og J. Haarstad fra Akershus Amtskontor, Axel Aas fra Nedre Romerike Sorenskriverkontor, Jens Haga fra Bærum Lensmannskontor og H.O. Magnussen fra Akershus Amtskassererkontor. Flere av initiativtakerne ble valgt til styremedlemmer i det første styret, som besto av J. Wohlen (formann), Ivar Kaasen, H.O. Magnussen, Axel Aas og Jens Haga. Fra starten av hadde foreningen 28 medlemmer. Les mer … | 
