Forside:Statsarkivet i Oslo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Statsarkivet i Oslo
Riksarkivbygningen der Statsarkivet er lokalisert.
Foto: Hans-Petter Fjeld (2006)

Statsarkivet i Oslo (SAO) er en regional institusjon innen Arkivverket med et ansvarsområde som omfatter fylkene Oslo, Akershus og Østfold. Det ble opprettet i 1914 under navnet Stiftsarkivet i Kristiania, men endret navn i 1919, da stiftsarkivene fikk den nye betegnelsen statsarkiv. SAO er samlokalisert med RiksarkivetKringsjå. I 2014 fyller SAO 100 år. Dette markeres blant annet gjennom publisering av artikler her på lokalhistoriewiki. Jubileet har en egen emneforside som du finner her.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Olav Kyrre Grepp (1879-1922) var redaktør og formann i Arbeiderpartiet 1918-1922. Han tilhørte den revolusjonære fløyen i partiet, og var hovedtiltalt under «Smuglingssaken».
Foto: Ukjent
«Smuglingssaken» dreide seg om smugling av revolusjonær, russisk litteratur gjennom Kristiania på begynnelsen av 1920-tallet. Arbeiderpartiformann Kyrre Grepp var en av hovedmennene bak smuglingen. Grepp og hans medhjelpere ble arrestert og stilt for retten. De ble dømt i Kristiania byrett, men frifunnet i Høyesterett. Høyesterett mente at den resolusjonen som Grepp og hans medhjelpere var dømt for å overtre, manglet lovhjemmel og var i strid med Grunnlovens ånd. Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet Rebell.   Les mer …

Forfatteren Knut Hamsun i 1927.
Denne artikkelen gir en oversikt over arkivkilder til Knut Hamsun hos Statsarkivet i Oslo som stammer fra den perioden han oppholdt seg i Oslo og Østlandsområdet. Kildekategorier som vedrører Knut Hamsun, er arkiver etter geistligheten, domstolene, folkeregistret og Norges brannkasse. Kildene dokumenterer hans to giftermål, det første med Bergljot Bassøe i 1898 og det andre med Marie Andersen i 1909. Her fins også opplysninger om eldstedatteren Victorias fødsel og konfirmasjon, og om forsøket på å etablere seg i Drøbak sammen med Bergljot. De ble skilt i 1908, og i forbindelse med giftermålet med Marie Andersen måtte Hamsun melde seg ut av statskirken for å kunne gifte seg borgerlig. Knut og Marie Hamsun slo raskt inn på jordbruk som levevei, og flyttet fra hovedstaden i 1910. Navnesaken 1922 – 1925 ble ført for Oslo byrett, da motparten var Knut Hamsuns yngre bror som var bosatt i Oslo.   Les mer …

Utlånsprotokoll for Høland Sogneselskap.
Høland Sogneselskap, Høland i Akershus, ble stiftet i 1811 under navnet Selskabet for Hølands prestegjelds Vel. Selskapet var en underavdeling av Det Kongelige Selskab for Norges Vel, og det kom sammen med en rekke andre prestegjeld i Akershus amt til å utgjøre Akershus distrikt. Siden fortsatte Selskapet for Hølands prestegjelds Vel som sogneselskap (kanskje fra omkring 1830) og inngikk som underavdeling av Akershus amts Landhusholdningsselskab. Den organisasjonsmessige sammenhengen blir litt uklar når det utenpå den eldste av protokollene etter sogneselskapets bibliotek står å lese: «Protocol over Udlaan af Bøger tilhørende Selskabet for Oplysningens Fremme ved Hølands Hovedsogn». Protokollen begynner i 1832, mens Selskabet for Oplysningens Fremme, som hadde som formål «å virke til Folkets Oplysning med særlig Hensyn til Folkeaandens Vækkelse, Udvikling og Forædling», først ble stiftet i 1851. Likevel fremgår det klart av innholdet at det er sogneselskapet en har med å gjøre.   Les mer …

Forhandlingsprotokollen til Våler leseselskap fins i Våler prestearkiv, Statsarkivet i Oslo.
Våler leseselskap, Våler i Østfold, ble etter innbydelse av prost C. Eckhoff stiftet 17. mai 1833 med 28 medlemmer. Det var som en privat sammenslutning, men med klare forbindelser til tidens opplysningsideer representert ved sogneselskapene. Våler leseselskap tok i begynnelsen form som et slags interessentskap hvor medlemmene var part-eiere i boksamlingen. I følge selskapets lover fikk medlemmene utdelt såkalte aksjebrev som hjemlet ihendehavernes eiendomsrett til boksamlingen. Betingelsen for å være interessent var betaling av en årskontingent på seks ort, for senere tiltredende medlemmer et introduksjonsbeløp som imidlertid ble opphevet i 1843. Det er usikkert hvor lenge ordningen med å utstede aksjebrev varte, skjønt man vet at selskapet så tidlig som i 1838 vurderte å søke Kirkedepartementet om bidrag fra Opplysningsvesenets Fond.   Les mer …

Harald Hals.
Foto: Astrid Hals (2001)
Harald Hals (født 30. mai 1934 i Stavanger) er historiker og tidligere statsarkivar i Oslo. Han satt i stillingen fra 1993 til 2001. Hals har selv kalt seg generalist i historiefaget, og har arbeidet med alt fra Englands politiske historie til norsk lokalhistorie, blant annet som forfatter av bygdehistorien for Eidanger (1968) og tobindverket Lillestrøms historie (1978). Fra 1976 til 1989 var Hals ansatt ved Statsarkivet i Trondheim, der han bidrog sterkt til dannelsen av interkommunale arkiv, som seinere gikk sammen i Interkommunalt arkiv Trøndelag. Harald Hals er sønn av kunsthistoriker Harald Olaf Hugo Hals (1905-1968) og bibliotekar Susanna Thommessen (1909-2000). Han er sønnesønn av arkitekt Harald Hals, dattersønn av redaktør Rolf Thommessen og bror av historiker og tidligere underdirektør i Riksarkivet Anne Hals (1944-).   Les mer …

Arbeiderboliger på Sandaker ca 1910-1920. Kilde: Sagene menighet.

Bolignøden i Oslo er gammel som byen selv, heter det. Men utover på 1900-tallet ble den i stigende grad oppfattet som et utålelig samfunnsproblem. Det var et stort behov for nye og bedre boliger. Oslo skulle være en moderne by. Den skulle ha et godt miljø, være sunn og moderne for det moderne og sunne mennesket, og for et modernisert næringsliv som kunne styrke byens og landets økonomiske grunnlag. Boligproblemet måtte løses.

Fram mot midten av 1900-tallet var Oslo først og fremst en leieby. Få eide egen leilighet. I 1948 leide mellom 75 og 80 prosent av befolkningen bolig. Krigen hadde også satt en stopper for boligbygging. Folk hadde lenge bodd trangt i sentrum. Den kommunale boliginspeksjonen i 1920 rapporterte at familier med opptil 17 medlemmer bodde i leiligheter på ett rom og kjøkken. Dette var nok et av unntakene, men to-romsleiligheter på Grunerløkka var representativt: Her bodde gjerne et ektepar med tre barn. I tillegg hadde de to leieboere.
  Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Statsarkivet i Oslo
Kategorien Statsarkivet i Oslo ikke funnet
 
Andre artikler