Forside:Statsarkivet i Oslo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Statsarkivet i Oslo
Riksarkivbygningen der Statsarkivet er lokalisert.
Foto: Hans-Petter Fjeld (2006)

Statsarkivet i Oslo (SAO) er en regional institusjon innen Arkivverket med et ansvarsområde som omfatter Oslo, Akershus og Østfold. Det ble opprettet i 1914 under navnet Stiftsarkivet i Kristiania, men endret navn i 1919, da stiftsarkivene fikk den nye betegnelsen statsarkiv. SAO er samlokalisert med RiksarkivetKringsjå. I 2014 fyller SAO 100 år. Dette markeres blant annet gjennom publisering av artikler her på lokalhistoriewiki. Jubileet har en egen emneforside som du finner her.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Forfatteren Knut Hamsun i 1927.
Denne artikkelen gir en oversikt over arkivkilder til Knut Hamsun hos Statsarkivet i Oslo som stammer fra den perioden han oppholdt seg i Oslo og Østlandsområdet. Kildekategorier som vedrører Knut Hamsun, er arkiver etter geistligheten, domstolene, folkeregistret og Norges brannkasse. Kildene dokumenterer hans to giftermål, det første med Bergljot Bassøe i 1898 og det andre med Marie Andersen i 1909. Her fins også opplysninger om eldstedatteren Victorias fødsel og konfirmasjon, og om forsøket på å etablere seg i Drøbak sammen med Bergljot. De ble skilt i 1908, og i forbindelse med giftermålet med Marie Andersen måtte Hamsun melde seg ut av statskirken for å kunne gifte seg borgerlig. Knut og Marie Hamsun slo raskt inn på jordbruk som levevei, og flyttet fra hovedstaden i 1910. Navnesaken 1922 – 1925 ble ført for Oslo byrett, da motparten var Knut Hamsuns yngre bror som var bosatt i Oslo.   Les mer …

Utlånsprotokoll for Høland Sogneselskap.
Høland Sogneselskap, Høland i Akershus, ble stiftet i 1811 under navnet Selskabet for Hølands prestegjelds Vel. Selskapet var en underavdeling av Det Kongelige Selskab for Norges Vel, og det kom sammen med en rekke andre prestegjeld i Akershus amt til å utgjøre Akershus distrikt. Siden fortsatte Selskapet for Hølands prestegjelds Vel som sogneselskap (kanskje fra omkring 1830) og inngikk som underavdeling av Akershus amts Landhusholdningsselskab. Den organisasjonsmessige sammenhengen blir litt uklar når det utenpå den eldste av protokollene etter sogneselskapets bibliotek står å lese: «Protocol over Udlaan af Bøger tilhørende Selskabet for Oplysningens Fremme ved Hølands Hovedsogn». Protokollen begynner i 1832, mens Selskabet for Oplysningens Fremme, som hadde som formål «å virke til Folkets Oplysning med særlig Hensyn til Folkeaandens Vækkelse, Udvikling og Forædling», først ble stiftet i 1851. Likevel fremgår det klart av innholdet at det er sogneselskapet en har med å gjøre.   Les mer …

Katalog over boksamlingen og regnskapet for Spydeberg leseselskap, som fins i Spydeberg prestearkiv.
Spydeberg leseselskap ble opprettet i 1847, etter initiativ av sogneprest J. W. Jarmann. Ved siden av sine egne embetsplikter var prestene gjerne igangsettere av sosiale og kulturelle tiltak på lokalplanet. Etter prestens innkallelse samlet allmuen seg i Spydeberg kirke på første dag i nyåret 1847 for å opprette en allmueboksamling eller et leseselskap for Spydeberg prestegjeld. Den første valgte bestyrelsen besto av sogneprest J.W. Jarmann, klokker Larsen og skoleholder Lars Kristensen. Årsmøte ble imidlertid avholdt 4. juli 1847 på gården store Løken. Der trådte sogneprest A.W. Dircks inn i bestyrelsen i stedet for Jarmann, som skulle flytte. Samtidig ble retningslinjene for leseselskapets virksomhet, 12 paragrafer i alt, vedtatt av de 28 fremmøtte.   Les mer …

Fra feiringen av 50-årsjubileet i 1953.

Oslo og Akershus Embetskontorfunksjonærforening var et lokallag av Embetskontorfunksjonærenes Landsforbund. Foreningen ble opprettet i 1903 og var ment for funksjonærer og kontorister ved embets- og bestillingskontorer i Oslo og Akershus.

Oslo og Akershus Embetskontorfunksjonærforening ble stiftet 22. august 1903. Initiativtakerne var J. Wohlen fra Christiania Stiftskontor, Ivar Kaasen og J. Haarstad fra Akershus Amtskontor, Axel Aas fra Nedre Romerike Sorenskriverkontor, Jens Haga fra Bærum Lensmannskontor og H.O. Magnussen fra Akershus Amtskassererkontor. Flere av initiativtakerne ble valgt til styremedlemmer i det første styret, som besto av J. Wohlen (formann), Ivar Kaasen, H.O. Magnussen, Axel Aas og Jens Haga. Fra starten av hadde foreningen 28 medlemmer.   Les mer …

Holbergmonumentet i Studenterlunden.

Holbergmonumentet er en statue plassert i Studenterlunden, mellom Nationaltheatret og Universitetet.

I 1934 var det 250 år siden dikteren Ludvig Holberg ble født i Bergen, og i den anledning tok Selskabet for Oslo Byes Vel initiativet til å reise et Holbergmonument. I aksjonskomitéen var også representanter for Det akademiske kollegium, Den norske forfatterforening, Norsk skuespillerforbund samt bokhandler Nils Hauff. Finansieringen skulle skje dels ved subskripsjonsinnbydelse, og det skulle utskrives arkitektkonkurranse med en jury bestående av reguleringssjef Harald Hals, direktør Einar Lexow og billedhugger Emil Lie.

I april 1935 var det kommet inn hele 21 forslag som ble utstilt i Kunstindustrimuseet. Av disse ble forslagene til Ørnulf Bast og Alfred Johnsen Seland innkjøpt ; 2.pris gikk til Ottar Espeland, mens vinnerutkastet «Mellom humor og moral» var blitt til i Dyre Vaas atelier i Rauland. Det ble bestemt at monumentet skulle plasseres i Studenterlunden mellom Nationaltheatret og Universitetet, hvilket innebar at det fortrengte Johannes Brun-statuen som sto der (denne står fra 1986 på Bankplassen i Kvadraturen).   Les mer …

Arbeiderboliger på Sandaker ca 1910-1920. Kilde: Sagene menighet.

Bolignøden i Oslo er gammel som byen selv, heter det. Men utover på 1900-tallet ble den i stigende grad oppfattet som et utålelig samfunnsproblem. Det var et stort behov for nye og bedre boliger. Oslo skulle være en moderne by. Den skulle ha et godt miljø, være sunn og moderne for det moderne og sunne mennesket, og for et modernisert næringsliv som kunne styrke byens og landets økonomiske grunnlag. Boligproblemet måtte løses.

Fram mot midten av 1900-tallet var Oslo først og fremst en leieby. Få eide egen leilighet. I 1948 leide mellom 75 og 80 prosent av befolkningen bolig. Krigen hadde også satt en stopper for boligbygging. Folk hadde lenge bodd trangt i sentrum. Den kommunale boliginspeksjonen i 1920 rapporterte at familier med opptil 17 medlemmer bodde i leiligheter på ett rom og kjøkken. Dette var nok et av unntakene, men to-romsleiligheter på Grunerløkka var representativt: Her bodde gjerne et ektepar med tre barn. I tillegg hadde de to leieboere.
  Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Statsarkivet i Oslo
Kategorien Statsarkivet i Oslo ikke funnet
 
Andre artikler