Arkivkilder til Knut Hamsun

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Forfatteren Knut Hamsun i 1927.

Denne artikkelen gir en oversikt over arkivkilder til Knut Hamsun hos Statsarkivet i Oslo som stammer fra den perioden han oppholdt seg i Oslo og Østlandsområdet. Kildekategorier som vedrører Knut Hamsun, er arkiver etter geistligheten, domstolene, folkeregistret og Norges brannkasse. Kildene dokumenterer hans to giftermål, det første med Bergljot Bassøe i 1898 og det andre med Marie Andersen i 1909. Her fins også opplysninger om eldstedatteren Victorias fødsel og konfirmasjon, og om forsøket på å etablere seg i Drøbak sammen med Bergljot. De ble skilt i 1908, og i forbindelse med giftermålet med Marie Andersen måtte Hamsun melde seg ut av statskirken for å kunne gifte seg borgerlig. Knut og Marie Hamsun slo raskt inn på jordbruk som levevei, og flyttet fra hovedstaden i 1910. Navnesaken 1922 – 1925 ble ført for Oslo byrett, da motparten var Knut Hamsuns yngre bror som var bosatt i Oslo.

Forfatteren Knut Hamsun (1859-1952) regnes som en av Norges fremste forfattere. Han fikk sitt litterære gjennombrudd med romanen Sult i 1890. I 1920 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. Hamsun er ansett som en viktig stilist og språklig fornyer. Av mange regnes han som opphavsmann til den moderne romanen. Knut Hamsun var fra Gudbrandsdalen, men vokste opp i Nordland der Hamsun-navnet er hentet fra (egentlig het han Pedersen). Mange av romanene hans er lagt til Nordland. Gjennombruddsromanen Sult er imidlertid lagt til hovedstaden Kristiania. Inspirasjonen til romanen hentet Hamsun fra flere kortvarige opphold i hovedstaden, der han levde under svært kummerlige forhold.

Første ekteskap med Bergljot Bassøe

I lysningsprotokollen for Johannes menighet i Oslo er det foretatt en innførsel datert 16.05.1898 i anledning det forestående ekteskapet mellom ungkar Knut Hamsun og fraskilte Bergljot Bassøe Goepfert, født Bech. Innførselen gir opplysninger om at det første ekteskapet til Bergljot med fabrikkeier Edvard Goepfert, ble bevilget opphevet ved kgl.res. 13.11.1897. Tillatelse til å inngå nytt ekteskap ble gitt ved kgl.res. 19.03.1898. Forlovere var forfatter Hans Aanrud med adresse Pilestredet 57, og bokhandler Christian Dybwad i Hegdehaugsveien. Forlovernes egenhendige underskrifter finnes i protokollen. Kilde: Johannes prestekontor Kirkebøker, Ha, lysningsbok 3, 1894 – 1899.

Knut Hamsun giftet seg med Bergljot Bassøe Goepfert 16.05.1898 i Johannes kirke i Oslo. Kirkeboka gir opplysninger om at han var født i 1859 i Lom, og forfatter bosatt i Ås. Hun var født i 1873 i Trondheim, og levde av egne midler. Han var konfirmert i 1874 i Lom, og hun i 1889 i Vår Frelsers kirke i Trondheim. Brudgommens far var gårdmann Peder Pedersen Garmostrædet, og brudens far dampskipsfører Thomas Knoff i Trondheim. Forlovere var som oppført i lysningsprotokollen forfatter Hans Aanrud og bokhandler Christian Dybwad i Kristiania. I anmerkningsrubrikken er det også her henvist til kgl.res. 13.11.1897 og 19.03.1898. vedrørende opphevelsen av brudens ekteskap og tillatelse til å inngå et nytt. Kilde: Johannes prestekontor Kirkebøker, Fa, kirkebok 6, 1893 – 1906, fol. 97 b, nr. 91.

Victoria Hamsun ble ifølge kirkeboka for Fagerborg menighet i Oslo født 15.08.1902 og døpt 19.10. samme år, av foreldre forfatter Knut Hamsun og hustru Bergljot, født Bech, med bopel Thereses gate 49. Knut Hamsun er her oppgitt å være født i 1860. Barnets faddere var skipsklerk Thomas Beck og Fredrikke Qvale gift. Anmeldt av moren. Kilde: Fagerborg prestekontor Kirkebøker, Fa, kirkebok 1, 1898 – 1909, fol. 124 b, nr. 134.

Victoria Hamsun ble konfirmert 02.12.1917 i Drøbak kirke. Knut Hamsun og Bergljot f. Bech står oppført som foreldre. I en anmerkningsrubrikk er det notert om konfirmanten: meget god kristendomskunnskap, flid og forhold. Kilde: Drøbak prestekontor Kirkebøker, Fb, kirkebok 3, 1897 – 1918, fol. 148 b, nr. 7.

Huset i Drøbak

Etter en større utenlandsreise slo ekteparet Knut og Bergljot seg ned med datteren Victoria i Drøbak i 1905. De bygget hus på eiendommen Maurbakken. Ekteskapet var skrantende, og i 1908 ble de skilt. Kildemateriale som kan benyttes til å belyse Knut Hamsuns ervervelse av tomten Maurbakken, er sorenskriverens panteregistre og pantebøker. Panteregistrene gir oversikt over tinglyste adkomstdokumenter og heftelser. I pantebøkene er de tinglyste dokumentene innført i sin helhet. Skjøte datert 25.05.1905 og tinglyst 28.ds., forteller at N. Asbjørnsen overdro til herr forfatter Knut Hamsun en parsell av eiendommen Sogsti, gnr. 35 bnr. 1 i Frogn, ved skyldsetningsforretning datert 07.07.1905 og tinglyst 14.ds., benevnt Maurbakken, gnr. 71 og bnr. 35. Eiendommen ble overdratt heftelsesfritt med henvisning til kjøpekontrakt 29.06.så. Kjøpesummen på 1000 kr ble betalt kontant. Videre ble det i forbindelse med kjøpet utstedt en pantobligasjon fra Knut Hamsun til Follo Sparebank pålydende kr. 5000, datert 26.08.1905 og tinglyst 28.ds. Likeledes ble det utstedt en pantobligasjon til advokat C.F. Michelet pålydende kr. 2000, datert 15.03.1905 og tinglyst 26.ds. Skjøte i forbindelse med salget fra Knut Hamsun til cand. jur. J. Vaagaard er datert 29.03.1906 og tinglyst 18.04.så. Det informerer om at overdragelsen skjedde til en omforenet pris på kr. 12000. Kjøperen skulle overta de på eiendommen hvilende heftelser som beløp seg til kr. 7000. Det resterende beløpet på kr. 5000 var utbetalt til selgeren. På eiendommen hvilte det ingen servitutter, så vidt selgeren kjente til. Med i salget fulgte samtlige av de til gården og boligen tillagte herligheter som var nevnt i skyldsetningsforretningen, samt de på eiendommen oppførte bygninger med mer, naglefaste innretninger og brønn. Bygningene var assurert i den alminnelige brannkasse for kr. 13500. Det ble opplyst om at hele eiendommen ved en nylig avholdt takstforretning var verdsatt til kr. 17000. Kilde: Follo sorenskriveri, Gbc, realregister Frogn 2, s. 335. Kilde: Follo sorenskriveri, Gaa, pantebok 24, 1903 – 1906, ss. 427, 455, 585 og 602.

En branntakstforretning ble avholdt på Maurbakken 16.01.1906, administrert av lensmann Atle Næss sammen med faste taksasjonsmenn. Rekvirenten Knut Hamsun var selv til stede. Takstsummen ble satt til kr. 13500. Takstmennene erklærte at taksten var satt overensstemmende med verdien uten hensyn til beliggenhet osv. Rekvirenten hevdet at taksten var satt cirka kr. 500 for lavt, etter utleggene han hadde hatt i forbindelse med oppføring av husene. Kilde: Norges brannkasse, branntakster Frogn, Fa, branntakstprotokoll 1, 1904 – 1927.

Andre ekteskap med Marie Andersen

Registerkortet i Oslo folkeregister viser at Knut Hamsun flyttet til Østerdalen i 1910.
Foto: Statsarkivet i Oslo
Knut Hamsun meldte seg ut av statskirken 10.06.1909. Han oppa sin bopel å være St. Olavs gt. 7. I en rubrikk i protokollen som omhandler til hvilket kirkesamfunn, er det anført at det er for å bli borgerlig viet.

Kilde: Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, Ff, kirkebok 2, 1891 - 1918, fol. 116 b.

Borgerlig vielse fant sted mellom fraskilt mann forfatter Knut Hamsun og frk. Anne Marie Andersen 25.06.1909 i Oslo. I protokollen har notarius publicus opplyst om at Knut Hamsun ved kgl.res. 17.06.1909 ble meddelt bevilling til å inngå nytt ekteskap. Bruden Anne Marie Andersen er født 19.11.1881 i Elverum av foreldre inspektør Karl Andersen og hustru Gjertrud Larsdatter. Det er videre innført at forlovere var lege Gunnar Arnesen, Youngsgaten 11 og agent Karl Andersen, Møllergaten 17. Ektefolkenes bopel var Keysers gate 9. Dokumentasjon i forbindelse med Knut Hamsuns søknad om å oppheve ekteskapet med Bergljot, samt om bevilling til å inngå nytt ekteskap, finnes i Riksarkivet. Kilde: Justisdepartementet, 1. sivilkontor B, Aa, referatprotokoll 191 B2, 1909, ref.nr. 261, jnr. 2141/09 og jnr. 2241/09. Kilde: Justisdepartementet, 1. sivilkontor B, D, journalsaker 844, 1909, jnr. 2141/09 og 2241/09.

Dokumentasjon av meglingen mellom Knut Hamsun og Bergljot har ikke nedfelt seg i det arkivmaterialet Statsarkivet i Oslo har mottatt etter Aker politikammer og sognepresten i Trefoldighet menighet. En del arkivmateriale etter amtmannen og stiftamtmannen i Akershus for den aktuelle tiden er gått tapt ved brann. I Oslo byarkiv, i arkivet etter Kristiania magistrat, finnes det separasjonsprotokoller og separasjonsbevillinger. Kilde: Oslo byfogd avd.I, Lbb, notarialprotokoll rekke II 7, 1907 – 1911, nr. 142.

Registerkortet til Oslo folkeregister viser at Knut Hamsun etter sitt opphold i Kongsberg flyttet til Oslo i 1908, og bosatte seg først i Keysers gate 9. Året etter er han oppført med adresse St. Olavs gate 7, 4. etasje, mens den siste innførselen i flytterubrikken er 20.08.1910 Østerdalen, Elverum. Registerkortet er i det øverste venstre hjørne innrettet med en påtrykt utfyllingsdato som viser 05.04.1909. Kilde: Oslo folkeregister, Registerkort, Fac, utflyttede III Oslo 3, 1906 – 1914, menn.

Navnesaken

Navnesaken i Oslo byrett gjaldt Knut Hamsun mot tollkontrollør Peder Thorvald Pedersen (Hamsun) og Almar Pedersen (Hamsun), som var forfatterens yngste bror og dennes sønn. Knut Hamsun anså seg eneberettiget til navnet Hamsun som sitt forfatternavn og familienavn. Saken var langvarig med mange møter. Den innkom 16.11.1922, ble tatt opp til doms 02.10.1924 og pådømt 05.01.1925 med frifinnelse for de innstevnte. Dokumenter og bilag finnes blant saksdokumentene.. Kilde: Oslo tingrett, Haba, sakliste for sivile saker, 56j, 1922, sak nr. 2225/22. Kilde: Oslo tingrett, Hca, domsprotokoll for sivile saker, rekke I, 167, 1925. Kilde: Oslo tingrett, Hda, saksdokumenter: sivile saker I, 2237, 1922.

Andre kilder

Oversikten over kilder som fins i Statsarkivet i Oslo er utarbeidet av Sigurd Rødsten, og må sies å være uttømmende.

Statsarkivet i Kristiansand har utarbeidet en oversikt over Hamsun-kilder i deres arkiver.

I Nasjonalbiblioteket fins Hamsuns privatarkiv med brev, artikler og manuskripter.


Brukerlogo SAO.jpg Arkivkilder til Knut Hamsun er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Statsarkivet i Oslo knytta til prosjektet Statsarkivet i Oslo – 100 år i 2014 og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.