lokalhistoriewiki.no

Ludvig Dahl (1864–1934)

Ludvig Dahl (født 3. november 1864 i Christiania, død 8. august 1934 på Hankø) var dommer flere steder, konstituert byfogd i Tromsø og til slutt byfogd i Fredrikstad. Etter at han drukna på Hankø slo rettsmedisineren fast at han hadde skader som tyda på at man sto overfor et drap. Drapssaken ble kjent som Køber-saken etter hans datter Ingeborg Køber. Hun ble sikta, men ikke dømt for drapet. Saken ble ikke mindre pikant av at både far og datter var ivrige spiritister. Saken ble aldri oppklart.

Noen av protokollene der Ludvig Dahl skrev referater fra familiens spiritistiske seanser. Beslaglagt av politiet i forbindelse med rettssaken.
Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet

Slekt og familie

Han var sønn av medisinaldirektør Ludvig Wilhelm Dahl (1826–1890) og Anne Cathrine Lyders Bonnevie (1835–1893).

Den 20. mai 1893 ble han gift med Dagny Rynning (1867–1935), datter av sorenskriver Carl Ingvard Theodor Rynning og Mally Victoria Rynning f. Johnsen.

Liv og virke

Dahl tilbrakte det meste av sin barndom i Christiania, men var også et par år i Trondheim mens faren var direktør på Rotvold asyl. Han tok examen artium i 1882, og studerte så jus ved Det Kgl. Frederiks Universitet. I 1887 ble han cand.jur.

I 1893 ble han konstituert byfogd i Tromsø, en stilling han satt i til 1894. Han var så ekstraordinær assessor ved Kristiania byrett fram til 1899, og assessor ved Bergen byrett fra 1900 til 1908.

Dahl ble i 1908 byfogd i Fredrikstad. Etter hvert fikk han tilnavnet «Posøren» blant byens borgere, ettersom han så ut til å være mer opptatt av å se flott ut på byen enn å utføre jobben. Ved siden av å være byfogd ble han stadig med opptatt av spiritisme, og han begynte å skrive bøker knytta til dette temaet. Den utløsende årsaken var at sønnen Ludvig drukna i 1919, og at han i jula samme år mente å ha fått kontakt med ham. Enda en sønn, Ragnar, gikk bort i ung alder i 1924. Med det ble han enda mer opptatt av åndemaning. Dattera Ingeborg, som da var gift med lektor Alf Køber, fungerte som medium. Det ble ført protokoll under seansene, og en rekke av disse ble omarbeida til bøker.

Da Dahl drukna i august 1934 var hans datter eneste vitne. Hun skal ha forutsagt hans død ett år i forveien. For noen ble dette et bevis på spiritisme, for andre et indisium på at Ingeborg Køber hadde drept sin far. Ludvig Dahls fetter, høyesterettsdommer Thomas Bonnevie, sendte et anklageskrift til myndighetene der han beskyldte henne for drap. I avisene ble saken ikke bare en kriminalsak, men også en debatt om spiritismen.

Etterforskninga viste at Ludvig Dahl hadde levd over evne, og hadde opparbeida seg en gjeld på omkring 60 000 kroner – drøyt 2,9 millioner 2024-kroner. Hans kone var kasserer på byfogdkontoret, og hadde dekka avdrag med penger derfra. Da ulykkesforsikringa til Ludvig Dahl ble utbetalt klarte hun å betale tilbake pengene og dermed dekke over underslaget. Men i og med at det ble en drapsetterforskning ble alle steiner snudd, og det ble allikevel oppdaga. Dagny Dahl tok da sitt eget liv. Forsikringa var i ferd med å gå ut på dato, og en teori som ble lansert var at det dreide seg om selvdrap – muligens med medvirkning fra dattera – og forsikringssvindel.

Etter en rettslig forundersøkelse ble det konkludert med at det ikke var grunnlag for å tiltale Ingeborg Køber for drap, eller for medvirkning til selvdrap og forsikringssvindel. Saken ble henlagt i 1937 på grunn av manglende bevis. Ingeborg Køber, senere gift Segelcke, forsøkte resten av sitt liv å bli fullstendig renvaska.

Norgesbrev

 
Første side fra Norgesbrev fra Ludvig Dahl til F.V. Mohn 1926-03-10.

I samlinga etter Fredrik Voss Mohn er det bevart flere norgesbrev fra Ludvig Dahl til Mohn. Følgende brev er tilgjengelige på Lokalhistoriewiki:

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ludvig_Dahl_(1864–1934)&oldid=2641588»