Fyrvesen

Torbjørnskjær fyrstasjon er et av fyrene som har avlevert arkiv til Statsarkivet i Oslo.

Foto: Fra boka Hvaler herred 1814-1914.

Fyrvesenet har en lang historie i Norge. De eldste fyrene er Lindesnes fra 1655 og Færder fra 1696. Frem til slutten av 1700-tallet var de fleste fyr-rettigheter og fortøyningsinnretninger private, noe som blant annet ga eierne del i de lovbestemte avgifter som ble innbetalt til tollstedene (laste- og fyravgift). I 1815 var samtlige privilegier innløst og overtatt av det offentlige. Da fantes det fem kystfyr: Lindesnes, Færder, Markøy, Kvitingsøy og Runde, tre små havnefyr: Høgvarde, Valderhaug og Munkholmen, samt to ledfyr: Skudesnes og Agdenes.

Ved opprettelsen av fyrdirektørembetet i 1841 var antallet fyr steget til 27, hvorav 9 kystfyr. I 1875 var det mer enn 100 betjente fyr. I 1939 fantes 148 fyr med fast betjening, 1 fyrskip, 2001 fyrlamper og 49 lysbøyer. Mens fyrvesenet i 1814 besto av 2 mann i administrasjonen og 9 faste fyrbetjenter, var det i 1939 19 ansatte i sentraladministrasjonen, 321 faste fyrbetjenter og 20 reserveassistenter, 96 mann på etatens dampskip og skøyter, 23 faste arbeidsfornenn og 108 postførere.

Automatisering og avbemanning

Det har fra omkring 1950 foregått en gradvis automatisering og derved avbemanning av samtlige fyrstasjoner. I 1995 eide staten 31 fyrstasjoner med fast betjening, 79 ubemannede fyrstasjoner, 22 radiofyr og 62 Racon-anlegg, i tillegg til 3844 fyrlykter og lanterner, 78 lysbøyer, 13470 faste merker og 1900 flytende merker.

Fyrdirektoratet

Et eget fyrvesen med opprettelsen av et direktorat, Fyrdirektoratet, kom i 1841. Dette ble i 1974 slått sammen med Havnedirektoratet og Losdirektoratet til den nye statlige etaten med navn Kystdirektoratet.

Fyrvesenet har før opprettelsen av Kystverkets distriktstjeneste i 1981 helt manglet distriktsadministrasjon. Betjeningen ved den enkelte fyrstasjon har administrativt og faglig sortert direkte under fyrdirektøren.

Fyrarkiver

Fyrdirektoratets arkiver er avlevert Riksarkivet i si helhet. Instruks for Fyrdirektøren 30.11.1841 anga positivt hvilke arkivserier som denne skulle føre. Opplysninger om også fyrbetjentenes arkiver fremkommer i samme gjennom den plikt som Fyrdirektøren på sine reiser hadde til å gjennomgå disses journaler, regnskapsbøker og øvrige dokumenter. I tillegg var fyrbetjentene pålagt å innsende til Fyrdirektøren årlige reparasjonsfortegnelser, måneds- og kvartalsekstrakter samt kvartalsvise beretninger om mangler av forbruksartikler, rekvisisjoner m.v.

Den første trykte instruks for fyrbetjenter ble utferdiget i 1854. Tidligere var disse blitt håndskrevet av Fyrdirektøren. Med instruksen innførtes samtidig, til avløsning for fyrbetjentenes selvlagde journaler m.v., trykte, paginerte vaktjournaler. I 1868 kom trykte skjemaer, blanketter for rapporter m.v. Instruks fra 1886 fastslo at det skulle føres vaktjournal som skulle oppbevares i lykterommet, brevjournal, kopibok, regningsbok, oljeleveransebok og gjestebok. Alle innkomne brev skulle oppbevares ved fyret i pakker, ”forsynte med Paaskrift om, hvilke Nummer og hvilke Aargange de indeholde”. Journaler, protokoller m.v. skulle innføres i inventarieregnskapet, og selv om de ble utskrevet måtte de fremdeles bli stående i fortegnelsen og oppbevares ved stasjonen. Neste instruks og spesielle bestemmelser kom i 1923/1924.

I Oslofjorden ligger det fyrstasjoner som hører inn under distriktet til Statsarkivet i Oslo, som dekker Østfold, Akershus og Oslo. De har i forbindelse med automatiseringen og avbemanningen avlevert sine arkiver.

Fyrarkiver som er avlevert til statsarkivene er normalt små og enhetlige og i omfang fra under 0,5 til 2 – 3 hyllemeter. De er relativt komplette, og med få lakuner i arkivseriene. Enkelte protokoller kan ha blitt levert til annet arkivdepot. Arkivmaterialets fysiske tilstand vitner om gjennomgående gode oppbevaringsforhold.

Arkivserier

Kopibøker inneholder fyrbetjentenes korrespondanse med omverdenen, hovedsakelig Fyrdirektøren. Journaler er fortegnelser over innkomne brev. Disse er som regel kronologisk ordnet.

Vaktjournaler inneholder opplysninger om vaktskifte, tennings- og slukningstider, oljeforbruk for fyrlampen samt nøyaktige observasjoner om vær-, vind- og temperaturforhold. Enkelte fyrstasjoner har fungert som værobservasjonsposter for værvarslingstjenesten. I anmerkningsrubrikken forekommer dessuten opplysninger om blant annet skipsanløp, grunnstøtinger og forlis.

Forbruksregnskaper, journal for tåkehornet, journal for radiofyret og oljeleveranser har med den daglige drift å gjøre. For installasjonene utenom selve hovedfyret, for eksempel tåkeluren/hornet eller radiofyret, dreier det seg mest om små arkivenheter (1 – 2 journaler), da verken tåkelur eller radiofyr var i konstant drift. Radiofyret kom ikke i bruk i Norge før 1923.

Regnskapsbøker og regnskapsprotokoller for tåkesignalet inneholder alle inn- og utbetalinger mellom fyrstasjonen og omverdenen. Regnskap ble sendt til Fyrinspektøren, som videresendte disse til Riksrevisjonen (før 1918 Revisjonsdepartementet). Antegnelser ble besvart og tilbakesendt samme vei.

Ifølge de aller tidligste instrukser kunne fyrvokteren ”tilstede Fremmede Adgang til Lygterummet dog under Ledsagelse af en af de ved Fyret ansatte Betjente”. Navnene skulle nedtegnes i en bok; gjesteboka.

Avleverte fyrstasjoner

I Oslofjorden ligger det fyrstasjoner som hører inn under distriktet til Statsarkivet i Oslo. Samtlige er automatisert og avbemannet.

Torbjørnskjær fyr

Opprettet i 1872. Kystfyr som ligger ved Oslofjordens innseiling cirka 27 km fra Fredrikstad. Hvaler kommune. Automatisert i 1990. Arkivet avlevert dels i 1986, og dels ved en overføring fra Aust-Agder arkivet i 1994. Arkiv: kopibøker 1872 – 1983, journaler 1986 – 1975, kontrollbøker telefon 1940 – 1988, korrespondanse 1872 – 1961, vaktbøker 1872 – 1990, meldingsprotokoll 1977 – 1984, journaler for tåkehornet 1895 – 1949, diverse protokoller drift 1887 – 1991, regnskapsprotokoller1880 – 1949, besøksprotokoller 1872 – 1937.

Homlungen fyr

Opprettet i 1867. Ledfyr som ligger på nordsiden av Lauersvæljen. 1 km innenfor Skjærhallen. Hvaler kommune. Automatisert 1952. Arkiv: ikke avlevert.

Struten fyr

Opprettet i 1907. Lite kystfyr. Fredrikstad kommune. Automatisert 1985. Arkiv: kopibøker 1907 – 1964.

Strømtangen fyr

Opprettet i 1859. Innseilingsfyr. Fredrikstad kommune. Automatisert 1977. Arkiv: kopibøker 1859 – 1939, journaler 1886 – 1901, 1859 – 1974, fremmedbøker 1886 – 1996, regnskapsbøker 1885 – 1934, forbruksregnskap 1880 – 1905.

Gullholmen fyr

Opprettet i 1894. Ligger vest for Jeløya på Oslofjordens østside. Moss kommune. Automatisert 1984. Arkivet ble avlevert fra Kystverket, Arendal i 1988. En protokoll ble overført fra Aust-Agder-arkivet i 1994. Arkiv: kopibøker 1894 – 1984, journaler 1894 -1973, korrespondansearkiv 1894 – 1984, vaktjournaler 1894 – 1984, regnskapsbøker 1894 – 1951, forbruksregnskap 1934 – 1949, inventarregnskap 1962 – 1983, gjestebok 1894 – 1951, annen dokumentasjon 1894 – 1982.

Drøbak fyr

Opprettet i 1868. Ved tollbygningen. Den fikk status endret til fyrlykt i 1890, men hadde ingen fast betjening etter dette. Arkiv: ikke avlevert.

Digerudgrunnen fyr

Opprettet i 1871. 7 km innenfor Drøbak ved Oslofjordens nordlige del. Frogn kommune. Automatisert 1975. Arkivet ble overført fra Riksarkivet i 1997. Arkiv: kopibøker 1913 – 1952, journaler 1921 – 1957, saksarkiv 1931 – 1957, vaktjournaler 1882 – 1975, regnskapsprotokoller 1917 – 1944, forbruksregnskap 1934 – 1939.

Steilene fyrstasjon

Opprettet i 1837. Fyrstasjon. 14 km fra Oslo, på den vestligste av holmene. Automatisert 1992. Nesodden kommune. Arkivet avlevert i 1988. Arkiv: kopibøker 1937 – 1983, vaktjournaler 1958 – 1982, diverse pakkesaker 1932 – 1983, forbruksregnskap 1971 – 1983, batterirapporter for Ildjernflu 1971 – 1983.

Ildjernsflu fyrskip

Opprettet i 1919. Fyrlykt. Som var et fyrskip i Oslofjordens nordlige del, 2 km sydvest for Nesoddtangen. Skipet sank i 1929. Det kom nytt i 1930, som ble inndratt i 1968. Automatisert 1967. Arkiv: vaktprotokoll 1954 – 1943 overført fra Riksarkivet i 1997. Se også under Steilene.

Kilder

• Basert på en artikkel av Sigurd Rødsten, «Fyrarkiver i Statsarkivet i Oslo», publisert i Arkivmagasinet nr.1/1998, der følgende kilder er brukt:
  • Fortegnelse over norske fyr og tåkesignaler. Fyrdirektoratet. 1939.
  • C.F. Rode: Norges fyrvesen. 1941.
  • B. Bjørkhaug: Norges fyr. 1986.
  • D. Monrad-Krohn: Norske fyr. 1997.