Nordsjeteen (Tromsø)

Nordsjeteen i Tromsø havn ligger ytterst i det området som i dag kalles Vervet der det gamle skipsverftet lå. Det var brødrene Arnt Flønæs og Baro Olsen som fikk i oppdrag å bygge ut sjeteene, som beskyttelse for havna. De to brødrene var gråsteinsmurere og var innflyttere fra Selbu i Sør-Trøndelag.

Tromsø, oversiktsbilde
Oversiktsbilde over Tromsø, Eier Universitetsbiblioteket i Bergen
Nordsjeteen
Nordsjeteen, Fotograf: Ove G. Høegh, Norges Arktiske Universitetsmuseum, Fotoarkiv
Nordsjeteen Tromsø
Nordsjeteen, Perspektivet museum sin fotosamling, PEM-GHA-00021 Nordsjetéen.
Nordsjeteen Tromsø
Nordsjeteen foto: Gro Agnethe Stokke

De to sjeteene som ble bygd, skulle være til vern for båter som under fisketiden ikke fikk plass i indre havn. Den søndre sjeteen, som nå har navnet Sørsjeteen var ferdig bygd i 1906, mens arbeidet med den nordre sjeteen, Nordsjeteen fortsatte, og var ferdigstilt i 1907.

Moloprosjektene

I 1892 vedtok bystyret i Tromsø planene for byggingen av en molo fra Tollboden til Skjæret, og planen for dette arbeidet var å søke om finansiering av molo-prosjektene over Statens Havnevesen sitt budsjett. Denne saken ble tatt opp til behandling i Stortinget av Stortingsmann Hans Jakob Horst fra Venstre, men det ble gitt et upresist svar, noe som tydet på at Havnevesenet sine muligheter for finansiering av de to molo-prosjektene var begrenset. Det ble etter hvert søkt om lån til å finansieringen, og det ble innvilget 30 000 kroner til de to molo-prosjektene. Utgiftene til det som den gang ble benevnt Tollbodjeteen (nord) var beregnet til å koste 44 600 kroner.

Sjeteen fra Tollbodneset ble påbegynt i 1906, og det ble hentet stein som ble ført sjøvegen, og ble fraktet med pram. Denne steinen ble for det meste hentet i Storbergan ved Njords sildeoljefabrikk. Ved byggingen av de to sjeteene, lot man to løp for småbåttrafikk stå åpen inne nær land. Men den sterke strømmen bidro til at man måtte mure igjen åpningene. I stortingsproposisjon angående bevilgning til Statens havnevæsen for budsjett-termin den 1 april 1908 til 30 juni 1909 vises det til de to sjeteene skulle være ferdig høsten 1908.

De to sjeteene kostet tilsammen 132 500 kroner hvor staten ga et tilskudd på 79 100 kroner, mens Tromsø kommune bidrog med 53 460 kroner. Den 2. oktober i 1909, ble de to sjeteene overlevert til Tromsø Havnestyre, mens den endelige overleveringen foregikk året etter den 19 oktober 1910.

Kilder

  • Fotefar mot Nord, byvandringer, redaktør Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune
  • Havn og Havneliv i Tromsø, Ivan Kristoffersen, utgitt av Tromsø Havnevesen til 150 års jubileet, Tromsø 1977. Digital versjonNettbiblioteket.
  • En 50 års saga i stein, Nordlys 21. mai 1959
  • Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1908 Vol. 57 Nr. 1b
  • Tromsø bys historie, 2, N.A Ytreberg
  • Næringslivet i Tromsø, Roar Eilertsen, Tromsø Sparebank, 1984
  • St. prp. nr 1. Hovedpost IX A, angående bevilgning til Statens havnevæsen for budgetterminen 1. ste april til 30te juni 1909

Koordinater: 69.6501534° N 18.9704386° Ø