«Blücher»: Forskjell mellom sideversjoner

Kl. 0421<noinclude><ref>Alle tidspunkt i artikkelen er oppgitt som lokal tid. I tyske dokumenter brukes gjerne tysk tid, som lå en time foran norsk tid</ref></noinclude> den 9. april var «Blücher» på skuddhold fra Oscarsborg, som ligger på en holme der Oslofjorden er som trangest. Sikteutstyret på festningen fungerte ikke som det skulle, men festningskommandant [[Birger Eriksen]] kjente alle skjær og holmer, og bedømte avstanden riktig. Festningen hadde tre 28 cm kanoner fra Krupp, som hadde blitt stilt opp i [[1893]]. To av dem, «Moses» og «Aron», var bemannet, mens det ikke fantes nok trente mannskaper til å betjene «Josva». Eriksen ventet til skipene var så nær at treffsikkerheten var svært god i mørket. Antagelig ga han ordren om å åpne ild på en avstand av omkring 1600 til 1800 meter.  

Den første granaten traff Haupt-Fla-Einsatzstand ved stridsmasten over broen, og startet en brann som strakk seg helt til formasten. Like etter traff neste granat nær flyhangaren, og enda en brann brøt ut. De gamle kanonene på Oscarsborg tok tid å lade om, og mannskapene var rekrutter med lite trening, så man fikk bare avfyrt disse skuddene. «Josva» var ladd, men mannskapene fikk ikke siktet den inn i tide.</onlyinclude>  

«Blücher» returnerte ilden, men det lette artilleriet hadde for høy skuddvinkel, og hovedbatteriet med 20,3 cm kanoner var ute av spill.  Festningen ble derfor ikke utsatt for noen særlig skade. Mens «Blücher» fortsatte å gli innover fjorden med omfattende branner ombord begynte batteriene på landsiden å skyte. Dette var små 57 mm kanoner på [[Husvik batteri]] og tyngre 15 cm kanoner på [[Kopås batteri]]. De lette kanonene fokuserte ilden mot overbygget og antiluftskytset, mens de tunge fyrte løs på selve skipet og gjorde betydelig skade. Det ble også enda vanskeligere for «Blücher» å returnere ilden på grunn av den kraftige ildgivningen fra land. Da skipet passerte Husvik batteri fyrte det av lette antiluftskytskanoner rett ned i stillingen, som måtte evakueres. Omtrent på dette tidspunktet traff en granat fra en 15 cm kanon på Kopås styresystemet, og «Blücher» ble avhengig av å styre med propellene for å unngå å gå på grunn.  

I [[1901]] hadde Oscarsborg blitt utstyrt med et torpedobatteri. Torpedoene var fra århundreskiftet, og hadde blitt avfyrt mer enn 200 ganger under øvelser. Mannskapene tilhørte den faste bemanningen og var med 200 øvingsskudd kanskje de best trente på Oscarsborg. Sjefen i torpedobatteriet kommandørkaptein Andreas Andressen, hadde ni torpedoer til rådighet og planla for to skudd i her av de tre første skipene. Torpedosiktet er et enkelt peilespparat hvor en må gjette målets hastighet, oppfunnet av marinekaptein  Abraham Nilsen Hovland. Avstanden er imidlertid 350 – 450 m. Første torpedo traff i aktre kjelerom mens den neste traff noe lenger akter i turbinrom 2/3.  Skipet var derned uten fremdrift og seg av farten innover fjorden.   

På dette tidspunktet trodde resten av flotiljen av «Blücher» hadde gått på miner, og trakk seg tilbake. Hadde de forstått situasjonen ville de antagelig kommet seg gjennom sundet, ettersom ildgivningen var fokusert på «Blücher». «Lützow» fikk noen skader da skipet ble truffet av tre granater fra Kopås. A-tårnet ble satt ut av spill. Skipene seilte tilbake til [[Son]] og landsatte styrkene der. Dette førte til at inntagelsen av Oslo ble mange timer forsinket.  

Kapteinen på «Blücher» prøvde å sette skipet på grunn på [[Nesodden kommune|Nesodden]], men uten verken styresystem eller motorkraft var dette ikke mulig. Kl. 0500 hadde skipet kraftig slagside, og det var klart at det var i ferd med å synke. Skipet gled mot [[Askholmene (Frogn)|Askholmene]], som var utenfor området batteriene dekket. De små holmene ville kunne redde størsteparten av de som var ombord. Skipets torpedoer ble avfyrt mot land for å hundre at de eksploderte ombord. Mannskapene i A- og B-tårnene hadde forlatt sine stillinger for å hjelpe til med slukkingsarbeidet.  

Kl. 0523 eksploderte et magasin med 10,5 cm ammunisjon, og skipet var dermed fortapt. 0600 kom ordren om å evakuere skipet, og 0623 sank «Blücher» etter å ha tippet rundt. Av de 2202 sjømenn og soldater som var ombord omkom rundt 830. Av disse var minst 320 mannskap på skipet. Sjømennene fikk ordre om å gi redningsvestene til soldatene. Dette ble gjort fordi det var et krav til alle sjømenn i den tyske marinen at de skulle kunne svømme, mens mange av soldatene ikke var svømmekyndige. Dette reddet livet til mange soldater, men det kostet nok også en del sjømenn livet, fordi det var tungt å svømme i det iskalde vannet. Kapteinen, Heinrich Woldag, overlevde senkningen bare for å omkomme i et flystyrt åtte dager senere.