«Smuglingssaken»: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 44: Linje 44:
<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:  
<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:  


''«Ti hesten vilde sikkert ha gjemt''  
<poem>
''av sin fornuft en ganske liten rest''  
''«Ti hesten vilde sikkert ha gjemt''  
''og fundet ut at hester ei er bøker!»''   
''av sin fornuft en ganske liten rest''  
''og fundet ut at hester ei er bøker!»''   
</poem>


Allerede da Høyesterett avsa sin dom, var resolusjonen med sitt litteraturforbud opphevet av [[Otto Blehr|Otto Blehrs]] nye venstreregjering. «Smuglingssaken» styrket tilliten til Høyesteretts upartiskhet, og fikk mye omtale både fra høyre- og venstresiden, ikke bare i norske, men også i utenlandske aviser. I mellomkrigstiden var dette den eneste saken som førte til at ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett.
Allerede da Høyesterett avsa sin dom, var resolusjonen med sitt litteraturforbud opphevet av [[Otto Blehr|Otto Blehrs]] nye venstreregjering. «Smuglingssaken» styrket tilliten til Høyesteretts upartiskhet, og fikk mye omtale både fra høyre- og venstresiden, ikke bare i norske, men også i utenlandske aviser. I mellomkrigstiden var dette den eneste saken som førte til at ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett.