|
|
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| {{Slett}}{{Opprydding}}
| | '''[[Åkernaustet]]''' ved [[Åkersvika]] i [[Vang på Hedmarken]] var i bruk i [[jernalderen]] og [[middelalderen]] fram til senest omkring 1300. Det var et stort [[naust]], som settes i forbindelse med [[Leidang|leidangen]], ordninga for hærskip i krigstjeneste. |
| Tacitus nevner i Germania: ...germanske høvdinger hadde hundre bevæpnete menn. For høvdingen var det en ære og styrke alltid å være omgitt av en stor skare utvalgte unge menn. Det var en heder i fred og krig.
| |
| Jeg skal senere se på hvilke territorium denne mobiliseringsstyrken har hatt kontroll over eller hvor den kan ha blitt innsatt.
| |
| I Åker regionen har skip og mannskap utgjort grunnsøylen i oppbudet. En rekke bestemmelser i leidangslovene tar sikte på å legge forholdene til rette for bygging utrusning, bemanning og vedlikehold av leidangsskip.
| |
| Selv om leidangslovene forutsetter at hvert enkelt skipreid hadde båtstø og naust for eget skip kan det ikke utelukkes at andre skipstyper enn langskip var med i leidangsflåten. Skipreide skulle omfatte alle bygder ”så langt som laksen gjekk opp i elvane”. Også innlandsgrender som dvs. Mjøsa hvor Hedmarken var samme skipreide med de samme pliktene som kystbygdene. Grensene for hvert skipreide var stort sett identiske med de såkalt tinglagene, en rettsområde som soknet til et bygdeting. Hvert tinglag/skipreide fikk etter vært også en lensmann. Det var således en militær ordning som hadde vært uendret i nærmere 700 år som ble avviklet da Christian IV dannet sin norske hær i 1628.
| |
| Naustet ved Åker var med stor sannsynlighet en del av leidangsflåtens utrustning. Det heter i gamle lover at i krigstid krevde leidangssystemet at leidangsdistriktet stilte opp med et bestemt antall skip av gitt størrelse med utrustning og menn. I fredstid skulle skipene lagres i naust, hvor seil og andre verdifulle gjenstander tilhørende skipet skule lagres på et egnet sikkert sted.
| |
| Naustplassene til leidangsflåtene lå gjerne på langrunner i viker med tilgang til nok rennende vann og veisystem som førte folk til og fra de aktuelle gårdene i skipreidet som her ved Åker. Naustet på Åker understreker ved siden av forekomstene av våpengraver at deler av maktgrunnlaget til denne stormannsklassen var militært. Leidangen var en sjømilitær forsvarsordning, som altså omfattet en form for verneplikt, plikt til å stille skip, mannskap og utstyr når kongen krevde det. Det ser ut til at ordningen i hvert fall går tilbake til 700-tallet her i Hedmark, og antakelig innført med ynglingeslekten inntreden i Hedmark. Skipreide er det eldste form for skattbart område. Skipreide var et militært utskrivningsområde, som hadde som ansvar å utruste og drive et leidang-skip. Gårdene i skipreide måtte stille en mann for hvert familiehode over 7 år, og utruste ham med godkjente spesifiserte våpen samt klær og mat for 2 måneder.
| |
| I følge Gulatingslagen og Frostatingslagen går denne ytelsen fram:
| |
| ”No skal bøndene reida ut til kvar hamle (halvrom) to månadsmater av kvart (smør og mjøl) og tjeld og år”
| |
| Mest vanlig etter Gulatingsloven var tyvesesser skip pluss en uten sessetall. Kongen kunne det gi tillatelse 16 årers karfi til mindre skip, men ikke mindre en trettensesse. Olav Den Helliges gave til Kjetils Kalv var en femtensetes karfi i 1016, Den ble ført opp til Mjøsa antakelig langs Glomma og Vorma. Karfiene var først og fremst reiseskip for høvdinger og andre med betydelig makt, og var ofte bygd med utsøkt håndverkskvalitet over seg. Gravskipene Gokstadskipet, Osebergskipet og Tuneskipet må ha vært blant de største av karfiene. I sagalitteraturen var en karfi på ikke mindre enn seks par årer og ikke mer enn 16 par årer. Vi vet ikke om femtensetes tyder på 15 årer eller om det tyder 15 par årer. Ser en på båttypen sesse tyder det ordet "sitter sammen med". Således kan en tro at det var minst to mann på åra. Om det er to og to som ror, kan halve styrken vile når den andre halve ror.
| |
| Da vil det være fire mann for vær åre. Mellom hvert åre par var det et rom hvor den andre halvparten vilte. Dette kommer bl.a. fram i Flatøyabok hvor det heter "vidast veru 4 menn i halfrymi" . Det vil si 15 par årer og 45 mann til å ro, pluss styrmann, stavnmenner og matgjerdmenn (kokker). Kjetil Kalvs karfi var besatt med ca. 50 mann. Karfien var først og fremst et forsyningsskip, men kunne i visse tilfelle også brukes som et angrepskip. Da kunne Kjetils karfi ha i tillegg til roerne 60 krigere. Et leidgangskip i denne størrelsen hadde om lag 100 mann. På Ringnes er det ikke gjort funn til naust som kan romme en karfi på denne størrelsen, men på Åker er det et slikt naust fra den tiden som kan ha vært naust for Kjetils karfi. Naustet er datert til tidlig middelalder og kan ha rommet et skip på cirka 24 x 5 meter størrelse. Naustet ble sist brukt i perioden tidlig middelalder - høymiddelalder, ca 1000- 1300 e. Kr. Vi må derfor med god grunn anta at naustet på Åker ble brukt av Kjetil og hans sønn Guttorm . Dette er med å styrke at Kjetils karfi var blitt brukt som leidgangskip og til vikingtokter. Det var kanskje også dette skipet Kjetils sønn Guttorm brukte da han var på vikingtokter i Irland og Skottland. En anekdote i Harald Hardrådes saga i Heimskringla har vært knyttet til Harald Hardrådes søstersønn Guttorm Gunhildsson omtales som stor vikinghøvding og som det fortelles om at han ofte var i viking. Han overvintret oftest i Dublin og var venn med kong Margad. I følge fortellingen drar Guttorm og Margad i 1052 på plyndringstokt sammen til Wales, men begynner å krangle om utbyttet. I den påfølgende kampen dem i mellom ber Guttorm til Olav den hellige, og vinner på den måten. Margad blir drept og som takk for sin bønn gir han en del av byttet til Nidarosdomen. I beretningen går det fram at Guttorm hadde fem skip. Med på vikingtoktet var også hans frende Finn Arnesson. I Morkinskinna nevner at Kjetil Kalv også var med .
| |
| I Olav Trygvassons saga kommer det også klart fram at innlandsfylkene var pålagt å ha leidgangssteder:
| |
| ...Snart ble menn sendt til kongedømmets sørlige, nordlige og innenlandske deler samt kysten for å skrive ut mannskaper og styrker. ... I kongens hird, som ble valgt blant de beste idrettsmenn og stridsmenn både fra inn- og utland, var Ulv Raude fra Hedmark den gjeveste. Han bar merket i forstavnen på Ormen Lange.
| |
| I Olav den Helliges saga hører vi om Grjortgard Olvesson på Hedmark bror til Tore som hadde "...en flokk menn som en livgarde". I samme saga nevnes det også at erkebiskopen var kongens fremste rådgiver, som overtok rollen som regent i kongens fravær. Han var forpliktet til å delta i et væpnet angrep mot kongedømmets fiender dersom sitasjonen krevde det, samt å overta alle kongens hjemlige og militære oppgaver. Vi vet at biskop Sigfred Grimkjell holdt til i Hedmark etter at Olav Den Hellige hadde sendt ham tilbake til Norge da han selv drog i landflyktighet til Kiev. Det er derfor all grunn til å tro at Grimkjell omgav seg med en hær. Sagaen nevner dessuten at bagler biskopen Nikolas hadde hær på Kristiansholm, Sandviken i Bergen, hvor de satte opp ''ridabuer''. I Harald Hårfagres saga nevnes Øystein Jarl på Hedmark med tilnavnet sjøfareren. Harald Hardrådes saga nevnes Håkon jarl Ivarsson på Opplandene som stilte med skip og mannskap i slaget ved elven Nissan mot kong Svein av Danmark. Håkon jarls innsats har stor betydning for Haralds seier. Dette må være med å styrke for argumentet at Åker er et leidgangssted og ikke et høvdingsete. Dessuten nevnes det i Halvdan den Svartes saga at et år feiret jul i Hedmark hos Hårek Gand. Når han var der fikk greie på at Ringerikes konge Sigurd Hjort har blitt drept i et bakholdsangrep av Hake Berserk, når han var på jakt alene. Hake røvet Sigurds datter Ragnhild og ville gifte seg med henne. Dette kom Halvdan for øre. Halvdan tilkalte Hårek og ba han ta med seg hundre (antakelig 120) bevæpnede menn og hente Ragnhild. Halvdan som hadde vært enkemann lenge, hadde også beilet til Ragnhild. "Kong Halvdan så bedre enn de fleste og fikk øye på dem på lang avstand da de kom over isen. Da la han merke til vognen som var dekket med kostbare tepper, forstod han straks at den betrodde oppgaven hadde gått som han ville. Straks befalte han at gildehallen skulle gjøres i stand. Denne historien forteller oss at Halvdan var hos en høvding eller lendmann med navnet Hårek Gand og at denne hadde minst 120 livvakter, og Håreks Gård lå slik til at han kunne se følget kom over isen på Mjøsa fra Toten. Det er ikke mange steder i området som har vidt utsyn over Mjøsa, og kan vise til hvor det har vært en stor hall til dette bryllupsformålet. Storhammer har vært aktivitet allerede på 600-tallet, både H. E. Lidén og Ellen Helene Vibe Müller er av den formening at det fantes en kongsgård ved Hamarkaupangen .
| |
| I Hjalmar Falks sitatsamling nevnes også karfien som leidgangskip: "Det i alt seks snekkjer, en karfi, en skute, og to langskip som har sessebetegnelse" . Det er rimelig å tro at karfien ble satt inn som leidangsskip, med Kjetil som årmann eller lendmann for leidangsmennene. Det vil si at Åker må ha bestått på 1000-tallet som skipreide av og skipreide har huset minst 100 mann pluss håndverkere, alt i alt kan Åkersamfunnet har bestått av 120 -150 personer. Derav kommer navnet Reidabu, i dag Ridabu.
| |
| Det store antall mennesker kan være med å forklare det forholdsmessig store konsum av eldre storfe i yngre romertid – folkevandringstid (se foran Pilø). Det er her antagelig tale om en mannskapsordning og utrustnings- og provianteringsordning fra andre gårder i et ledd i de leidangspliktige bønders ytelser.
| |
| Bjørn Myhre har påvist at naustufter fra middelalderen faller sammen med skipreidene, og at nausttufter fra eldre jernalder har en tendens til å ligge i politiske sentra styrt av høvdinger.
| |
| Tidligere har det vært en tendens til å tolke fenomener som bygdeborger og naustufter som tegn på en tid med ufred. Spredningen i dateringene viser at det er riktigere å se dem som en del av måten samfunnet organiserte seg på i hele denne perioden. Kanskje var plyndringstokt en del av det å skaffe seg status i samfunnet, derfor måtte krigerhøvdinger og unge krigere reise ut for å skaffe seg helte status og krigsbytte. Dette gir Sagaen visse ymt om at det på Hedemarken har vært en leidangs hær. I Håkon den Godes saga nevnes det uttrykkelig at etter striden Håkon hadde med Erikssønnene:
| |
| ”Satte kong Håkon en lov for hele landet langs kysten og så langt inn i landet som det lengste laksen går, og skipreidene delte han i fylker. I hvert fylke var det fastsatt hvor mange skip det skulle være, og hvor store skip de skulle greie ut fra hvert fylke når det var budt opp allmenning (utbud av alle våpenføre menn til hærtjeneste), og allmenning skulle de ha plikt til å greie ut når det kom utenlandsk hær til landet. Med slikt oppbud fulgte det også at de skulle gjøre veter (vedstabel til å sette ild i som varsel om ufred)
| |
| Samling av alle flåtene fra innlandet skjedde ved Hvaler på strategiske plasser. Det kunne dreie seg om opptil 300 skip med rundt 6000 åre par. Under oppsamlinga av flåten er det ikke overraskende at man i dag kan finne 3-4000 tufter eller steinringer i skjærgården fra og med hærens gjemmested i nord ved Herføl til Onsala landet nord i Halland. Slike bu trakk de telt over; de tjeldet som det skrives i sagaene.
| |
| Snorre nevner også at Kjetil Kalv på Ringnes var en av Olav Den helliges mest trofaste venn, han var med i slaget ved Nesjar, hvor de vant en stor seier, for den bragden fikk Kjetil en femtensetes karfe, båt. Kjetil kalt høvding, og han hadde 40 mann i sin hær. Båtnaustet ved Åker kunne romme et skip som var 24 meter langt og ca. 5 meter bredt. Gokstadskipet er til sammenligning ca. 23 meter langt og ca. 5 meter brett. Gokstadskipet er en 16-sesser, det vil si et skip som ble rodd av 32 menn. En kampstyrke i et vikingskip blir gjerne vurdert til 40-60 mann. Når Kjetil kunne stille med 40 mann var det nok en del av leidangshæren på Åker. Likeledes var Kjetils sønn Guttorm han fòr i viking og herjet mye i Vesterlandene; han hadde mange i sin hær, og holdt ofte til i Dublin i Irland. Mye tyder på at også han brukte hæren på Åker.
| |
| Det er kjent sak at høvdingens hird var med og delte krigsbytte som betaling for innsatsen, det var ingen motsetninger mellom høvdingen og hirden angående plyndringstokter mot naboer eller vikingferder. I Sverre saga kommer dette til utrykk ved en konfrontasjon mellom Sverre og mennene hans, Uenigheten gjaldt delingen av krigsbyttet etter seieren i Oslo.
| |
| Sagaen nevner Magnus (Blinde) Sigurdsson (1130-35) Hadde en stor hær på Opplandene som ble brukt ved slaget ved Minnesund mot Inge krokrygg. Store deler av denne hæren var antageligvis av hirden fra Åker – Valum, et slag som for øvrig Magnus tapte.
| |
| Sverre sagaen nevner at lendmennene på Mjøsa rådde over 18 skip. Dette vil si at flåten på Mjøsa bestod minst av 700 mann. En så stor hær var ikke bare fra Åker, men også fra Huseby. Dessuten nevnes det at lendmannen Hallvard på Såstad i Stange rådde over en betydelig flåte som han brukte mot kong Sverre. Ettersom det ved Re (skrevet som Reide på 1400-tallt) lå en bygdeborg tyder det på at det også her var et skipsreide i nærheten.
| |
| Det selvklart at en forsvarsordning må ha oppstått i en tid da behovet for vern mot angrep utenfra var påtrengende. De fleste borgene i distriktet er fra Romertid - folkevandringstiden fra Ca. Kr.f.-400. Alle borgene i Hedmark har vendt sin skanse mot Mjøsa, det var her de ventete angrep.
| |
| Ifølge sagatradisjonen deltok lendmennene vanligvis i leidangs- og hærferder med egne skip Disse gruppene av mer eller mindre profesjonelle hærfolk dannet ryggraden i kongshæren.
| |
| Selv om det var lendmennene eller årmenn som hadde befalingen på skipreide var det kongen som var leidangens herre.
| |
| Det er derfor rimelig å anta at Åker må ha vært et skipreide-distrikt som holdt minst et leidangsskip, men helst var det flere skip. Dette kommer også til utrykk ved at Åker like til i dag har blitt omtalt som havna og Vang kirke er vigslet til St. Clemens sjøfarernes skytshelgen. Dessuten har Åker alltid vært residens for feltherrer like til våre dager.
| |
| Det er derfor like selvklart at Håkon Den Gode la sitt møte med Harald Hardråde konfrontasjon om kongemakten i Norge til Åker, for her han hadde sin hird stasjonert. Med den i ryggen stilte Håkon sterkt i forhold til Haralds mindre hær Alle disse sammenligninger gir oss en sterk indikasjon på at Åker har leidangssted med en skipreideordning som har eksistert allerede i tidlig jernalder
| |
|
| |
|
| | Det var bygd i tre på en omkring to meter høy forstøtningsmur, i en oval form med buede langvegger. Den innvendige målene var omkring 28 meter i lengde, 11 meter i største bredde og 7,5 meter ved kortveggene. Et naust av denne størrelsen må ha vært bygget for et større skip, som rimeligvis kan ha hatt en lengde på opp mot 24 meter og bredde på 5 meter. |
| | |
| | Det er gjort funn av spiker, slintstykker, brent bein, slagg og annet som er datert til mellom 300 og 500 e.Kr. Dette dokumenterer aktivitet på stedet så langt tilbake, men det er usikkert når selve naustet ble satt opp. Den siste bruksfasen er datert med [[karbondatering]] til mellom 1000 og 1300 e.Kr., så trolig var det aktivitet der godt inn i middelalderen. |
| | |
| | At det ble oppført et så stort naust i Åkersvika er satt i sammenheng med gården [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]], som var et lokalt maktsenter. Mens leidangen i stor grad knyttes til kysten, hadde også innlandsbygdene ved [[Mjøsa]] plikt til å utstyre skip. Leidangsplikten var definert til alle bygder så langt laksen gikk opp i elvene. Eldre festningsverk ved Mjøsa var også alle retta mot innsjøen; det var der man frykta at et angrep ville komme fra. Dermed var det også i innlandet behov for sterke krigsskip som kunne møte en eventuell trussel. Det sto også¨slag ved [[Minnesund]], der mange fra [[Opplanda]] deltok. Alt i alt er det sterke indikasjoner på at Åker var et viktig leidangssted ved Mjøsa helt tilbake til tidlig jernalder. |
| | |
| | == Litteratur og kilder == |
| | |
| | * [https://vang-historielag.no/akernaustet-historikk/ Åkernaustet], informasjonsskilt fra [[Vang historielag (Hamar)|Vang historielag]]. |
| | |
| | {{Bm}} |
| [[Kategori:Hamar kommune]] | | [[Kategori:Hamar kommune]] |
| | [[Kategori:Naust]] |
| | [[Kategori:Leidang]] |
| | [[Kategori:Jernalderen]] |
| | [[Kategori:Middelalderen]] |