942
redigeringer
Åmot bru: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Rettet årstall for montasje over Akerselva. Lagt til to eksterne lenker
As-arne [] (samtale | bidrag) |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Rettet årstall for montasje over Akerselva. Lagt til to eksterne lenker) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Åmot bru i Oslo 001.JPG|Åmot bru over Akerselva.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
'''Aamodt bro''' | '''[[Åmot bru]]''' (tidligere '''Aamodt bro''' eller '''Åmodt bro''') er ei gangbru over [[Akerselva]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Brua ble satt opp i [[1957]] ved Seilduksdammen i Akerselva hvor det var planlagt bygging av nytt [[Teknisk Museum]]. Den påtenkte museumstomta var imidlertid ikke stor nok, og museet fikk derfor lokaler i et nytt bygg ved Frysja på Kjelsås i [[1985]]. | ||
Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står: | Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står: | ||
:100 MAND KAN IEG BÆRE, MEN SVIGTER UNDER TAKTFAST MARSCH. | :100 MAND KAN IEG BÆRE, MEN SVIGTER UNDER TAKTFAST MARSCH. </onlyinclude> | ||
Lillebjørn Nilsen refererer til denne inskripsjonen i visa «Far har fortalt». | [[Lillebjørn Nilsen]] refererer til denne inskripsjonen i visa «Far har fortalt»: | ||
{{sitat|Men jeg vet en bro som er gammel. brun og stygg. | |||
På den står et skilt der du leser:<br /> | |||
«Hundrede Mand kan jeg bære paa min Rygg.<br /> | |||
men svigter om de alle marscherer.»}} | |||
== Bruas opprinnelse == | == Bruas opprinnelse == | ||
{{thumb|Aamodt bro1.jpg|Aamodt bro over Drammenselva}} | {{thumb|Aamodt bro1.jpg|Aamodt bro over Drammenselva}} | ||
Brua var opprinnelig bygd i [[1852]] ved [[Kongssagene]] i [[Modum kommune|Modum]], over Åmotsund ved [[Drammenselva]] og var Norges andre (av totalt tre) jernkjedebroer. Drammenselva delte Modum i to, og ved Åmotsund var det et sundsted. | Brua var opprinnelig bygd i [[1852]] ved [[Kongssagene]] i [[Modum kommune|Modum]], over [[Åmotsund]] ved [[Drammenselva]] og var Norges andre (av totalt tre) jernkjedebroer. Drammenselva delte Modum i to, og ved Åmotsund var det et sundsted. | ||
Dette var et viktig knutepunkt for trafikk til og fra [[Sigdal kommune|Sigdal]] og det hadde også stor trafikk på grunn av verksvirksomhetene i området. Åmotsund var kjent som et av de farligste overfartsstedene i området, og det måtte av og til stenges på grunn av stor vannføring og sterk strøm. Mulighetene for å komme over andre steder var begrenset og medførte lange omveier. | Dette var et viktig knutepunkt for trafikk til og fra [[Sigdal kommune|Sigdal]] og det hadde også stor trafikk på grunn av verksvirksomhetene i området. Åmotsund var kjent som et av de farligste overfartsstedene i området, og det måtte av og til stenges på grunn av stor vannføring og sterk strøm. Mulighetene for å komme over andre steder var begrenset og medførte lange omveier. | ||
Vinterstid ble sammenkjedede tømmerstokker brukt for å lage ei såkalt vinterbru. Sommertid benyttet man ei ferge som allerede i [[ | Vinterstid ble sammenkjedede tømmerstokker brukt for å lage ei såkalt vinterbru. Sommertid benyttet man ei ferge som allerede i [[1839]] var i så dårlig forfatning at den trengte å bli skiftet ut. Omtrent samtidig nektet Drammens trelasthandlere sundmannen å bruke deres tømmer til vinterbrua. Lensmannen anmodet derfor formannskapet om å skaffe «det fornødne» for kommunens regning. | ||
Saken ble behandlet i formannskapet [[17. juni]] [[1842]] og ordfører [[Auen Gregersen]] foreslo at man skulle undersøke muligheten for å bygge ei bru over sundet. Eksperter ble innkalt og ei trebru (hengeverksbru) til omlag 2 000 speciedaler ble foreslått. [[7. juli]] [[1843]] besluttet representantskapet å oppføre ei trebru til 2 000 speciedaler, men samtidig ønsket de å ha en annen sakkyndigs syn på saken. De ble dermed henvist til ingeniørløytnant [[Christian Wilhelm Bergh]] (som senere ble Norges første veidirektør og en sentral skikkelse i utformingen av vårt moderne veivesen). Bergh hadde akkurat stått ansvarlig for oppføring av [[Bakke bru]] over [[Sira]] ([[Vest-Agder]]). Dette var ei jernkjedebru og Bergh pekte på dens fortrinn med hensyn på soliditet og varighet. Han mente at kostnadene ikke ville overstige 3 000 speciedaler. Dette var allikevel mye penger for en kommune som hadde en skatteinngang på under 1 000 speciedaler i året. Ordfører Gregersen falt imidlertid for idéen og jobbet for å overbevise formann- og representantskap. Han klarte å overbevise flere størrelser i bygda om å gi bidrag og Opplysningsvesenets fond bevilget et lån på 2 000 speciedaler. | Saken ble behandlet i formannskapet [[17. juni]] [[1842]] og ordfører [[Auen Gregersen]] foreslo at man skulle undersøke muligheten for å bygge ei bru over sundet. Eksperter ble innkalt og ei trebru (hengeverksbru) til omlag 2 000 speciedaler ble foreslått. [[7. juli]] [[1843]] besluttet representantskapet å oppføre ei trebru til 2 000 speciedaler, men samtidig ønsket de å ha en annen sakkyndigs syn på saken. De ble dermed henvist til ingeniørløytnant [[Christian Wilhelm Bergh]] (som senere ble Norges første veidirektør og en sentral skikkelse i utformingen av vårt moderne veivesen). Bergh hadde akkurat stått ansvarlig for oppføring av [[Bakke bru]] over [[Sira]] ([[Vest-Agder]]). Dette var ei jernkjedebru og Bergh pekte på dens fortrinn med hensyn på soliditet og varighet. Han mente at kostnadene ikke ville overstige 3 000 speciedaler. Dette var allikevel mye penger for en kommune som hadde en skatteinngang på under 1 000 speciedaler i året. Ordfører Gregersen falt imidlertid for idéen og jobbet for å overbevise formann- og representantskap. Han klarte å overbevise flere størrelser i bygda om å gi bidrag og Opplysningsvesenets fond bevilget et lån på 2 000 speciedaler. | ||
[[30. august]] [[1844]] sa formannskapet seg enig i prosjektet, representantskapet fulgte etter. Forutsetningen var at kostnadene ikke skulle overstige 3 000 speciedaler. Bergh fikk jobben med å tegne brua og legge fram et detaljert kostnadsoverslag. I [[1846]] leverte Bergh resultatet og det viste at brua, med tilhørende vei og ei lita trebru som også trengtes ville komme på 4 250 speciedaler, Noen innvendinger til det forhøyde kostnadsoverslaget fra kommunens side var ikke å spore og formannskapet gikk aktivt inn for å skaffe til veie flere penger. Det ble lyst ut anbud, og det billigste anbudet var på 5 490 speciedaler. Etter ytterligere finansiering gikk tilslaget i [[1847]] til Ole Follum fra Ringerike sitt anbud på 5 510 speciedaler. Han inngikk ei særs streng avtale med kommunen hvor ferdigstillingsdato var fastlagt og han ble stilt personlig ansvarlig for eventuelle merkostnader. I november samme år tok arbeidet til og jernsakene ble bestilt fra [[Nes Jernverk]] som også hadde levert brua over Sira | [[30. august]] [[1844]] sa formannskapet seg enig i prosjektet, representantskapet fulgte etter. Forutsetningen var at kostnadene ikke skulle overstige 3 000 speciedaler. Bergh fikk jobben med å tegne brua og legge fram et detaljert kostnadsoverslag. I [[1846]] leverte Bergh resultatet og det viste at brua, med tilhørende vei og ei lita trebru som også trengtes ville komme på 4 250 speciedaler, Noen innvendinger til det forhøyde kostnadsoverslaget fra kommunens side var ikke å spore og formannskapet gikk aktivt inn for å skaffe til veie flere penger. Det ble lyst ut anbud, og det billigste anbudet var på 5 490 speciedaler. Etter ytterligere finansiering gikk tilslaget i [[1847]] til Ole Follum fra Ringerike sitt anbud på 5 510 speciedaler. Han inngikk ei særs streng avtale med kommunen hvor ferdigstillingsdato var fastlagt og han ble stilt personlig ansvarlig for eventuelle merkostnader. I november samme år tok arbeidet til og jernsakene ble bestilt fra [[Nes Jernverk]] som også hadde levert brua over Sira. | ||
== Personlige tragedier == | == Personlige tragedier == | ||
Follum var alt annet enn heldig og ulykkene sto i kø og ventet på ham. Været, både vinteren [[1848]] og [[1849]], var svært ugunstig, noe som gjorde det vanskelig å få transportert nødvendig stein til murerarbeidet. I tillegg var det en ualminnelig stor flom i [[1848]] som gjorde at brua måtte legges høyere og den tilstøtende trebrua måtte få en helt annen konstruksjon. Ytterligere forsinkelser av materialleveranser gjorde at Follum ikke rakk den kontraktfestede ferdigstillingsdatoen og [[8. mai]] [[1850]] ble Follum fratatt ansvaret for videre arbeide. Dette ble starten på en personlig tragedie for Follum. Han fikk først et krav på 4 088 speciedaler, fikk deretter en regning på 3 145 speciedaler og måtte selge gården sin og alt løsøre for å for å kunne møte kravene. Han søkte både [[Stortinget]] og amtet om hjelp til å betale beløpene, men fikk kun 500 speciedaler fra amtet. Han døde i [[1865]] som en fattig mann. Et resultat av en blanding av godtroenhet og uhell. | Follum var alt annet enn heldig og ulykkene sto i kø og ventet på ham. Været, både vinteren [[1848]] og [[1849]], var svært ugunstig, noe som gjorde det vanskelig å få transportert nødvendig stein til murerarbeidet. I tillegg var det en ualminnelig stor flom i [[1848]] som gjorde at brua måtte legges høyere og den tilstøtende trebrua måtte få en helt annen konstruksjon. Ytterligere forsinkelser av materialleveranser gjorde at Follum ikke rakk den kontraktfestede ferdigstillingsdatoen og [[8. mai]] [[1850]] ble Follum fratatt ansvaret for videre arbeide. Dette ble starten på en personlig tragedie for Follum. Han fikk først et krav på 4 088 speciedaler, fikk deretter en regning på 3 145 speciedaler og måtte selge gården sin og alt løsøre for å for å kunne møte kravene. Han søkte både [[Stortinget]] og amtet om hjelp til å betale beløpene, men fikk kun 500 speciedaler fra amtet. Han døde i [[1865]] som en fattig mann. Et resultat av en blanding av godtroenhet og uhell. | ||
Arbeidet med brua fortsatte og ordfører Gregersen hadde overoppsyn med arbeidet og kostnader. Hans manglende erfaring med denne type prosjekter bidro til ytterligere kostnadsoverskridelser og totalsummen kom på over 11 500 speciedaler, nesten fire ganger det beløpet som Modums kommunerepresentanter i sin tid ga samtykke til. Gregersen trakk seg derfor i [[1852]] som ordfører og tilbrakte de siste årene av sitt liv hos sin slektning [[ | Arbeidet med brua fortsatte og ordfører Gregersen hadde overoppsyn med arbeidet og kostnader. Hans manglende erfaring med denne type prosjekter bidro til ytterligere kostnadsoverskridelser og totalsummen kom på over 11 500 speciedaler, nesten fire ganger det beløpet som Modums kommunerepresentanter i sin tid ga samtykke til. Gregersen trakk seg derfor i [[1852]] som ordfører og tilbrakte de siste årene av sitt liv hos sin slektning [[Gudbrand Gregersen]] som var blitt baron i Ungarn. | ||
== Ferdigstilling == | == Ferdigstilling == | ||
Brua ble ferdigstilt i [[1852]], ble avløst av ei større bru på | Brua ble ferdigstilt i [[1852]], ble avløst av ei større bru på [[1930-tallet]] og demontert og gitt til [[Oslo kommune]] i [[1952]]. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* [http://www.industrimuseum.no/59_aamodtbru_tekst Om Åmot bro på Industrimuseets nettside] | |||
* [https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/1957/FMAA57001957/avspiller Innslag i filmavisen fra 9. mai 1957 [NRK]] | |||
== Artikler == | == Artikler == | ||
| Linje 45: | Linje 53: | ||
}} | }} | ||
[[Kategori:Bruer]] | |||
[[Kategori:Modum kommune]] | [[Kategori:Modum kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Akerselva]] | [[Kategori:Akerselva]] | ||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|59.926235|N|10.752911|Ø}} | |||