Ånnerud (Asker gnr 8): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(legger inn tekst fra AB-leksikon)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Ånnerud, tidligere gård i Asker, gårdsnr. 8. Gården het Arnarud i middelalderen, av mannsnavnet Arni. Dialektuttale var ønneru. To steinøkser er funnet på gården. Det finnes rester av en kalkovn. Ånnerud hadde kvern, registrert i 1690, og stampe i Hukenbekken.
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Ånnerud
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      = Arnarud
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          =
| sokn          = [[Asker sokn|Asker]]
| kommune      = [[Asker kommune|Asker]]
| fylke        = [[Akershus]]
| gnr          = 8
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      =
| postnr        =
}}
'''[[Ånnerud (Asker gnr 8)|Ånnerud]]''' er en matrikkelgård i Asker, gårdsnr. 8. Gården het Arnarud i middelalderen, av mannsnavnet Arni. Dialektuttale var ''ønneru''. To steinøkser er funnet på gården. Det finnes rester av en kalkovn. Ånnerud hadde kvern, registrert i 1690, og stampe i [[Hukenbekken]].


I 1647 var eierskapet delt mellom Asker kirke (60 %) og kirkegods som doktor Rodius disponerte (40 %). Brukeren het Tor. I 1714 fikk bonden Jon Persøn eierskap til halve gården og bygselseddel på resten med underbruket Leikvoll. Hans etterkommere ble på gården i ca. 100 år.
I 1647 var eierskapet delt mellom [[Asker kirke]] (60 %) og kirkegods som doktor Rodius disponerte (40 %). Brukeren het Tor. I 1714 fikk bonden Jon Persøn eierskap til halve gården og bygselseddel på resten med underbruket Leikvoll. Hans etterkommere ble på gården i ca. 100 år.


Ånnerud hadde rett til å utnytte vannfallet i Hukenbekken sammen med Hogstad. I annen halvdel av 1700-tallet ble gården delt i tre, Vestre og Østre Ånnerud som var like store med 5/12 hver og Huken 2/12.
Ånnerud hadde rett til å utnytte vannfallet i Hukenbekken sammen med Hogstad. I annen halvdel av 1700-tallet ble gården delt i tre, Vestre og Østre Ånnerud som var like store med 5/12 hver og Huken 2/12.
Linje 7: Linje 29:
== Vestre Ånnerud ==
== Vestre Ånnerud ==


Bruksnr. 8/1, Ånnerudjordet 51. I 1798 kjøpte Nils Andersen (1765–1833) bruket. Han ble premiert av Asker Præstegjelds Vel både for nydyrking og planting av frukttrær. Ved tre fradelinger midt på 1800-tallet ble eiendommen redusert til småbruk. Bernt Pedersen som eide det fra ca. 1870, drev vadmelsstampe i Hukenbekken. Nye eiere kalte eiendommen Vatnaheim. Våningshuset som skal være fra 1813, ligger nå på bruksnr. 8/332.
[[Vestre Ånnerud (Asker gnr 8/1)|Bruksnr. 8/1]], [[Ånnerudjordet (Asker)|Ånnerudjordet]] 51. I 1798 kjøpte Nils Andersen (1765–1833) bruket. Han ble premiert av [[Asker Præstegjelds Vel]] både for nydyrking og planting av frukttrær. Ved tre fradelinger midt på 1800-tallet ble eiendommen redusert til småbruk. Bernt Pedersen som eide det fra ca. 1870, drev vadmelsstampe i Hukenbekken. Nye eiere kalte eiendommen Vatnaheim. Våningshuset som skal være fra 1813, ligger nå på bruksnr. 8/332.


I 1826 hadde bruket 100 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe og 6 småfe.
I 1826 hadde bruket 100 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe og 6 småfe.
Linje 13: Linje 35:
== Vestre Ånnerud ==
== Vestre Ånnerud ==


Bruksnr. 8/2, Ånnerudjordet 41, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1846, lå i tunfellesskap med bruksnr. 8/1. Andreas Ellingsen og Hågine Olsdatter drev bruket i 1865. Etterkommerne Alfred Ånnerud (1861–1936) og Hans Ånnerud hadde bruket til 1974. Våningshuset som kan være bygd da bruket ble etablert, ligger nå på bruksnr. 8/289.
[[Vestre Ånnerud (Asker gnr 8/2)|Bruksnr. 8/2]], Ånnerudjordet 41, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1846, lå i tunfellesskap med bruksnr. 8/1. Andreas Ellingsen og Hågine Olsdatter drev bruket i 1865. Etterkommerne Alfred Ånnerud (1861–1936) og Hans Ånnerud hadde bruket til 1974. Våningshuset som kan være bygd da bruket ble etablert, ligger nå på bruksnr. 8/289.


I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 4 småfe og 1 gris. I 1939 50 dekar dyrket jord.
I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 4 småfe og 1 gris. I 1939 50 dekar dyrket jord.
Linje 19: Linje 41:
== Vestre Ånnerud ==
== Vestre Ånnerud ==


Bruksnr. 8/3, Gamle Drammensvei 323, småbruk ved krysset Gamle Drammensvei/Ånnerudveien, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1851.
[[Vestre Ånnerud (Asker gnr 8/3)|Bruksnr. 8/3]], [[Gamle Drammensvei (Asker)|Gamle Drammensvei]] 323, småbruk ved krysset Gamle Drammensvei/Ånnerudveien, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1851.


== Østre Ånnerud ==
== Østre Ånnerud ==


Bruksnr 8/4, Ånnerudhagen 1. I 1801 eide Nils Larsen dette bruket med ca. 100 dekar innmark. Før 1826 bruket delt i to da Søndre Ånnerud, bruksnr. 8/6, ble skilt fra. Anders Olsen fra Krillås (1806–1903) kjøpte bruksnr. 8/4 i 1833 og utvidet det med deler av Vestre Ånnerud og Huken (Limovnenga ved østenden av Hogstadvannet). Sønnen Ole Kr. Andersen (1837–1909) eide både bruksnr. 8/4 og 8/6. Han var en vel ansett mann med flere kommunale verv. Det aller meste av Østre Ånnerud er utbygd med boliger og bedrifter langs veiene Drengsrudbekken og Solbråveien. 8 dekar med bruksnr. 8/474 eies og drives av Jens Linge. Drengsrud skole er bygd på dette brukets grunn og er en del av bruksnr. 8/2.
[[Østre Ånnerud (Asker gnr 8/4)|Bruksnr 8/4]], [[Ånnerudhagen (Asker)|Ånnerudhagen]] 1. I 1801 eide Nils Larsen dette bruket med ca. 100 dekar innmark. Før 1826 bruket delt i to da [[Søndre Ånnerud (Asker gnr 8/6)|Søndre Ånnerud]], bruksnr. 8/6, ble skilt fra. Anders Olsen fra Krillås (1806–1903) kjøpte bruksnr. 8/4 i 1833 og utvidet det med deler av Vestre Ånnerud og Huken (Limovnenga ved østenden av Hogstadvannet). Sønnen Ole Kr. Andersen (1837–1909) eide både bruksnr. 8/4 og 8/6. Han var en vel ansett mann med flere kommunale verv. Det aller meste av Østre Ånnerud er utbygd med boliger og bedrifter langs veiene Drengsrudbekken og Solbråveien. 8 dekar med bruksnr. 8/474 eies og drives av Jens Linge. Drengsrud skole er bygd på dette brukets grunn og er en del av bruksnr. 8/2.


I 1826 hadde gården 52 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 48 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe og 8 griser.
I 1826 hadde gården 52 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 48 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe og 8 griser.
Linje 29: Linje 51:
==Søndre Ånnerud ==
==Søndre Ånnerud ==


Bruksnr 8/6, ble utskilt fra bruksnr. 8/4 ca. 1825 til Iver Jonsen på Vøyen, senere Øvre Båstad og Bondibråten. Denne gårdparten ble for det meste brukt under andre gårder, fra slutten av 1800-tallet under bruksnr. 8/4. Husmannsplassen Simensrud er utskilt fra Søndre Ånnerud.
[[Søndre Ånnerud (Asker gnr 8/6)|Bruksnr 8/6]], ble utskilt fra bruksnr. 8/4 ca. 1825 til Iver Jonsen på [[Vøyen (gård i Asker)|Vøyen]], senere [[Øvre Båstad (Asker)|Øvre Båstad]] og [[Bondibråten (Asker)|Bondibråten]]. Denne gårdparten ble for det meste brukt under andre gårder, fra slutten av 1800-tallet under bruksnr. 8/4. Husmannsplassen [[Simensrud under Søndre Ånnerud|Simensrud]] er utskilt fra Søndre Ånnerud.


I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 14 dekar dyrket jord.
I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 14 dekar dyrket jord.
Linje 35: Linje 57:
== Huken ==
== Huken ==


Bruksnr. 8/7, Hogstadveien 38. Huken kan ha vært egen gård i middelalderen, men hørte siden til Ånnerud. Brukere av Huken er kjent fra midten av 1700-tallet. Jørgen Nilsen kjøpte bruket i 1800. John Danielsen, som eide nabobruket Dæli, bruksnr. 4/2, kjøpte Huken og bosatte seg der ca. 1870. Datteren Anne, gift med Lars Olsen Fusdal, arvet Huken, mens søsteren Dina fikk Dæli. Familien Berner har eid bruket siden 1949.
[[Huken (Asker gnr 8/7)|Bruksnr. 8/7]], [[Hogstadveien (Asker)|Hogstadveien]] 38. Huken kan ha vært egen gård i middelalderen, men hørte siden til Ånnerud. Brukere av Huken er kjent fra midten av 1700-tallet. Jørgen Nilsen kjøpte bruket i 1800. John Danielsen, som eide nabobruket [[Dæli (Asker gnr 4/2)|Dæli]], bruksnr. 4/2, kjøpte Huken og bosatte seg der ca. 1870. Datteren Anne, gift med Lars Olsen Fusdal, arvet Huken, mens søsteren Dina fikk Dæli. Familien Berner har eid bruket siden 1949.


I 1826 hadde bruket 31 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 19 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe og 3 griser.
I 1826 hadde bruket 31 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 19 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe og 3 griser.
Linje 41: Linje 63:
== Husmannsplasser under Ånnerud ==
== Husmannsplasser under Ånnerud ==


Ånnerud hadde følgende fem husmannsplasser: Ånnerudbakken (første gang registrert 1771), Dreierplassen (1825, Ånnerudskogen 4), Simensrud (1825, Gamle Drammensvei 277), Lysthuset (1835, Lysthusbråten 11) og Sletta (1865).
Ånnerud hadde følgende fem husmannsplasser: [[Ånnerudbakken under Ånnerud|Ånnerudbakken]] (første gang registrert 1771), [[Dreierplassen under Ånnerud|Dreierplassen]] (1825, [[Ånnerudskogen (Asker)|Ånnerudskogen]] 4), [[Simensrud under Søndre Ånnerud|Simensrud]] (1825, Gamle Drammensvei 277), [[Lysthuset under Ånnerud|Lysthuset]] (1835, [[Lysthusbråten (Asker)|Lysthusbråten]] 11) og [[Sletta under Ånnerud|Sletta]] (1865).


{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}

Sideversjonen fra 7. jun. 2016 kl. 09:27

Ånnerud
Alt. navn: Arnarud
Sokn: Asker
Fylke: Akershus
Kommune: Asker
Gnr.: 8

Ånnerud er en matrikkelgård i Asker, gårdsnr. 8. Gården het Arnarud i middelalderen, av mannsnavnet Arni. Dialektuttale var ønneru. To steinøkser er funnet på gården. Det finnes rester av en kalkovn. Ånnerud hadde kvern, registrert i 1690, og stampe i Hukenbekken.

I 1647 var eierskapet delt mellom Asker kirke (60 %) og kirkegods som doktor Rodius disponerte (40 %). Brukeren het Tor. I 1714 fikk bonden Jon Persøn eierskap til halve gården og bygselseddel på resten med underbruket Leikvoll. Hans etterkommere ble på gården i ca. 100 år.

Ånnerud hadde rett til å utnytte vannfallet i Hukenbekken sammen med Hogstad. I annen halvdel av 1700-tallet ble gården delt i tre, Vestre og Østre Ånnerud som var like store med 5/12 hver og Huken 2/12.

Vestre Ånnerud

Bruksnr. 8/1, Ånnerudjordet 51. I 1798 kjøpte Nils Andersen (1765–1833) bruket. Han ble premiert av Asker Præstegjelds Vel både for nydyrking og planting av frukttrær. Ved tre fradelinger midt på 1800-tallet ble eiendommen redusert til småbruk. Bernt Pedersen som eide det fra ca. 1870, drev vadmelsstampe i Hukenbekken. Nye eiere kalte eiendommen Vatnaheim. Våningshuset som skal være fra 1813, ligger nå på bruksnr. 8/332.

I 1826 hadde bruket 100 dekar innmark, 1 hest, 6 storfe og 6 småfe.

Vestre Ånnerud

Bruksnr. 8/2, Ånnerudjordet 41, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1846, lå i tunfellesskap med bruksnr. 8/1. Andreas Ellingsen og Hågine Olsdatter drev bruket i 1865. Etterkommerne Alfred Ånnerud (1861–1936) og Hans Ånnerud hadde bruket til 1974. Våningshuset som kan være bygd da bruket ble etablert, ligger nå på bruksnr. 8/289.

I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 4 småfe og 1 gris. I 1939 50 dekar dyrket jord.

Vestre Ånnerud

Bruksnr. 8/3, Gamle Drammensvei 323, småbruk ved krysset Gamle Drammensvei/Ånnerudveien, utskilt fra bruksnr. 8/1 i 1851.

Østre Ånnerud

Bruksnr 8/4, Ånnerudhagen 1. I 1801 eide Nils Larsen dette bruket med ca. 100 dekar innmark. Før 1826 bruket delt i to da Søndre Ånnerud, bruksnr. 8/6, ble skilt fra. Anders Olsen fra Krillås (1806–1903) kjøpte bruksnr. 8/4 i 1833 og utvidet det med deler av Vestre Ånnerud og Huken (Limovnenga ved østenden av Hogstadvannet). Sønnen Ole Kr. Andersen (1837–1909) eide både bruksnr. 8/4 og 8/6. Han var en vel ansett mann med flere kommunale verv. Det aller meste av Østre Ånnerud er utbygd med boliger og bedrifter langs veiene Drengsrudbekken og Solbråveien. 8 dekar med bruksnr. 8/474 eies og drives av Jens Linge. Drengsrud skole er bygd på dette brukets grunn og er en del av bruksnr. 8/2.

I 1826 hadde gården 52 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 48 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe og 8 griser.

Søndre Ånnerud

Bruksnr 8/6, ble utskilt fra bruksnr. 8/4 ca. 1825 til Iver Jonsen på Vøyen, senere Øvre Båstad og Bondibråten. Denne gårdparten ble for det meste brukt under andre gårder, fra slutten av 1800-tallet under bruksnr. 8/4. Husmannsplassen Simensrud er utskilt fra Søndre Ånnerud.

I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 14 dekar dyrket jord.

Huken

Bruksnr. 8/7, Hogstadveien 38. Huken kan ha vært egen gård i middelalderen, men hørte siden til Ånnerud. Brukere av Huken er kjent fra midten av 1700-tallet. Jørgen Nilsen kjøpte bruket i 1800. John Danielsen, som eide nabobruket Dæli, bruksnr. 4/2, kjøpte Huken og bosatte seg der ca. 1870. Datteren Anne, gift med Lars Olsen Fusdal, arvet Huken, mens søsteren Dina fikk Dæli. Familien Berner har eid bruket siden 1949.

I 1826 hadde bruket 31 dekar innmark, 2 storfe og 3 småfe. I 1939 19 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe og 3 griser.

Husmannsplasser under Ånnerud

Ånnerud hadde følgende fem husmannsplasser: Ånnerudbakken (første gang registrert 1771), Dreierplassen (1825, Ånnerudskogen 4), Simensrud (1825, Gamle Drammensvei 277), Lysthuset (1835, Lysthusbråten 11) og Sletta (1865).


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Ånnerud (Asker gnr 8) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.