Årdal gamle kyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 27: Linje 27:
I nordveggen av skipet er det to blyinnfatta vindauge. Det eine er montert i den eldste delen av kyrkja, med grønt glas og delt inn i små felt. I den nyare delen er det eit lite glasmaleri som stammar frå renessansen. Det blir fortald at dette vindauget vart gjeve i gåve til Årdalskyrkja av ein skipper fordi han var så lukkeleg etter at han hadde overlevd eit forlis. Skipperen er framstilt som prest i renessansedrakt med pipekrage der han sit ombord i skipet sitt med ein fylt pokal i den eine handa.
I nordveggen av skipet er det to blyinnfatta vindauge. Det eine er montert i den eldste delen av kyrkja, med grønt glas og delt inn i små felt. I den nyare delen er det eit lite glasmaleri som stammar frå renessansen. Det blir fortald at dette vindauget vart gjeve i gåve til Årdalskyrkja av ein skipper fordi han var så lukkeleg etter at han hadde overlevd eit forlis. Skipperen er framstilt som prest i renessansedrakt med pipekrage der han sit ombord i skipet sitt med ein fylt pokal i den eine handa.


==Altartavla og preikestolem==
==Altartavla og preikestolen==
På 1600-talet kom fleire utanlandske kunstnarar til Noreg som fekk viktige oppgåver med utsmykking av kyrkjene. I Rogaland fekk Godtfred Hendtzschel ei rekkje oppgåver som kyrkjemalar. Altartavla og og preikestolen i Årdal gamle kyrkje er typiske døme på malarkunsten hans.
På 1600-talet kom fleire utanlandske kunstnarar til [[Noreg]] som fekk viktige oppgåver med utsmykking av kyrkjene. I Rogaland fekk [[Godtfred Hendtzschel]] ei rekkje oppgåver som kyrkjemalar. Altartavla og preikestolen i Årdal gamle kyrkje er typiske døme på malarkunsten hans.


Altartavla vart laga i 1635 av Thomas Snekker, som også er kjend for sine arbeid i andre kyrkjer i Rogaland, m.a. xxx. Maleriet på altartavla er delt inn i tre biletfelt. Midtfeltet viser krossfestinga på Golgata, medan feltet til venstre er ei framstilling av Mioses med dei ti bod, og til høgre ser ein Johannes med alterets sakramente. I gavlfelta er våpenskjolda til lensherre Jørgen Brockenhus og Margaretha van der Lycke attgjeve. Altartavla er skoren ut i furu i åra 1631-1632, medan ho vart måla i åra 1634-1635.
Altartavla vart laga i 1635 av [[Thomas Snekker]], som også er kjend for sine arbeid i andre kyrkjer i Rogaland. Maleriet på altartavla er delt inn i tre biletfelt. Midtfeltet viser krossfestinga på Golgata, medan feltet til venstre er ei framstilling av Moses med dei ti bod, og til høgre ser ein Johannes med alterets sakramente. I gavlfelta er våpenskjolda til lensherre [[Jørgen Brockenhus]] og [[Margaretha van der Lycke]] attgjeve. Altartavla er skoren ut i furu i åra 1631-1632, medan ho vart måla i åra 1634-1635. Thomas Snekker laga truleg også to skriftstolar til kyrkja, ein ombodsmannstol og ein bispestol kring 1630. I koret står også ein brudebenk som i følgje rekneskapane for kyrkja vart laga i 1639.


Preikestolen vart laga samstundes som altartavla, også den av Thomas Snekker, måla av  Godtfred Hendtzschel. På oreikestolen, som har utskoren renessanseornamentikk med bogaforma felt, er evangelistane mala i halvfigur, med Markus, Lukas og Johannes på sjølve preikestolen, medan den fjerde evangelisten, Marus, er framstilt i trappeoppgangen. I 1870 vart preikestolen flytta lenger ned i kyrkja.
Preikestolen vart laga samstundes som altartavla, også den av Thomas Snekker, måla av  Godtfred Hendtzschel. På preikestolen, som har utskoren renessanseornamentikk med bogeforma felt, er evangelistane måla i halvfigur, med Markus, Lukas og Johannes på sjølve preikestolen, medan den fjerde evangelisten, Marus, er framstilt i trappeoppgangen. I 1870 vart preikestolen flytta lenger ned i kyrkja.
 
Thomas Snekker laga truleg også to skriftstolar til kyrkja, ein ombodsmannstol og ein bispestol kring 1630. I koret står også ein brudebenk som i følgje rekneskapane for kyrkja vart laga i 1639.


==Sitjeplassar for bygdefolket==
==Sitjeplassar for bygdefolket==
Skribenter
1 575

redigeringer