Årset notlag: Forskjell mellom sideversjoner

m (katkorr)
Linje 24: Linje 24:
*Andre notbåt: Ukjent namn. Står på Sunnmøre Museum. Gavlbåt 8.3 m lang, 2,7 m brei. «Spjakspel» (rull tvers over båten midt på?) og to eller tre par årar, dei lengste årane 4,60 m.  
*Andre notbåt: Ukjent namn. Står på Sunnmøre Museum. Gavlbåt 8.3 m lang, 2,7 m brei. «Spjakspel» (rull tvers over båten midt på?) og to eller tre par årar, dei lengste årane 4,60 m.  


*«Litleveiren» M 20 VA. Klinkerbygd gavlbåt bygd på [[Bjørkedalen]] i 1937 av Jon J. Bjørkedal. Størrelse 29,0 / 9,6 / 4,4 engelske fot. Båten hadde krum stamn og «kjølskjerpe» (kjølen var løfta 2 fots lengde i bakkant av framstamnen). Dette gjorde båten god i fjøra og den vart lett å styre / snu i sjøen. Den hadde dekk framme med ei luke i som nedgang til lugaren som fyrste tida var brukt til lasterom. Då det vart kjøpt snurpe og det vart bruk for køyplass vart her lugar med lugarkappe og to køyar. No vart det behov for høgare rorhus og nytt rorhus vart bygt av Knut og Andreas Årsetøy på eige initiativ. <br />Bak var gangvegar på ca. 40 cm breidde på begge sider. Nota låg i notbinge som var litt høgare enn gangvegane. Det var brukt romluker over nota, desse kvilte på kanten av notbingen. Når nota var turr vart det brukt presenning over romlukene. Når nota var i bruk vart romlukene lagde på rorhustaket. I 1948 vart landnota forlengd med 20 famner, til 140 famner, og nedrend (gjort djupare) frå 9 til 11 famner. Då vart notbingen oppripa (gjort høgare) med ca. 30 cm. Båten hadde eit handdrive mekanisk spel med tannhjulsnedveksling, drive med to sveiver, framom rorhuset. Notlaget hadde to like, handdrivne spel, eitt her i «Lissjeveren» og eit i spelbåten / øyrebåten. <br />Motor: «Nygrei »18 HK 2-takt semidiesel-motor. Det var innsett «Longva-topp» på Volda Mek. Verkstad av «Bulder-Ola», Ola Årsetøy ca. 1946. <br />Registrert i Statens fiskeriregister inn 1938, ut 1973. Fyrst brukt til storenota / landnota. Etter snurpe var teken i bruk vart den brukt til slepar. Ein leigde eit Atlas ekkolodd med turt papir med Karl (Kalle) Årset i 1953 og 1954, det vart kjøpt og montert i «Joffre» M 13 VA då den kom i drift.<br />Båten vart brend på slippen sin etter at nothengjet var rive ned ved rydding av området på Laberget.
*[[«Litleveiren» M 20 VA]]. Klinkerbygd gavlbåt bygd på [[Bjørkedalen]] i 1937 av Jon J. Bjørkedal. Størrelse 29,0 / 9,6 / 4,4 engelske fot. Båten hadde krum stamn og «kjølskjerpe» (kjølen var løfta 2 fots lengde i bakkant av framstamnen). Dette gjorde båten god i fjøra og den vart lett å styre / snu i sjøen. Den hadde dekk framme med ei luke i som nedgang til lugaren som fyrste tida var brukt til lasterom. Då det vart kjøpt snurpe og det vart bruk for køyplass vart her lugar med lugarkappe og to køyar. No vart det behov for høgare rorhus og nytt rorhus vart bygt av Knut og Andreas Årsetøy på eige initiativ. <br />Bak var gangvegar på ca. 40 cm breidde på begge sider. Nota låg i notbinge som var litt høgare enn gangvegane. Det var brukt romluker over nota, desse kvilte på kanten av notbingen. Når nota var turr vart det brukt presenning over romlukene. Når nota var i bruk vart romlukene lagde på rorhustaket. I 1948 vart landnota forlengd med 20 famner, til 140 famner, og nedrend (gjort djupare) frå 9 til 11 famner. Då vart notbingen oppripa (gjort høgare) med ca. 30 cm. Båten hadde eit handdrive mekanisk spel med tannhjulsnedveksling, drive med to sveiver, framom rorhuset. Notlaget hadde to like, handdrivne spel, eitt her i «Lissjeveren» og eit i spelbåten / øyrebåten. <br />Motor: «Nygrei »18 HK 2-takt semidiesel-motor. Det var innsett «Longva-topp» på Volda Mek. Verkstad av «Bulder-Ola», Ola Årsetøy ca. 1946. <br />Registrert i Statens fiskeriregister inn 1938, ut 1973. Fyrst brukt til storenota / landnota. Etter snurpe var teken i bruk vart den brukt til slepar. Ein leigde eit Atlas ekkolodd med turt papir med Karl (Kalle) Årset i 1953 og 1954, det vart kjøpt og montert i «Joffre» M 13 VA då den kom i drift.<br />Båten vart brend på slippen sin etter at nothengjet var rive ned ved rydding av området på Laberget.


*«Trygve» M 18 VA eller «Gamlesvarten»: Klinkerbygd kutter i tre. Bygd i 1909 med desse måla: 32,1 / 11,3 / 5,1 fot. Motor: Kampen 10 -12 HK, 4-takt, semidiesel (glødehaud- eller oppfyringsmotor) frå 1920. Eigd av Ola J. Årsetøy m / fl. Var brukt til snurpenota i 1951 og utover i 1952 til «Joffre» var klar til bruk. Her brukte ein nota framom rorhuset. Ein hadde ein styretrull på styrbord rorhushjørne for å halde nota klar av rorhuset ved setjing.<br />Ein gong ved setjing stod der uheldigvis ein fjølamole i framkant av rorhuset, denne datt og kilte seg inn mellom rorhuset og rullen på rorhushjørnet med fylgje at midnota huka på fjøla med det resultat at nota vart kløyvd / sundriven på langs om lag 50 famner før nokon såg kva som hende. Dette vart eit svert omfattande arbeid for mannskapet med stort tap av fangsttid. (Av skade blir ein vis, men ikkje rik).
*[[«Trygve» M 18 VA]] eller «Gamlesvarten»: Klinkerbygd kutter i tre. Bygd i 1909 med desse måla: 32,1 / 11,3 / 5,1 fot. Motor: Kampen 10 -12 HK, 4-takt, semidiesel (glødehaud- eller oppfyringsmotor) frå 1920. Eigd av Ola J. Årsetøy m / fl. Var brukt til snurpenota i 1951 og utover i 1952 til «Joffre» var klar til bruk. Her brukte ein nota framom rorhuset. Ein hadde ein styretrull på styrbord rorhushjørne for å halde nota klar av rorhuset ved setjing.<br />Ein gong ved setjing stod der uheldigvis ein fjølamole i framkant av rorhuset, denne datt og kilte seg inn mellom rorhuset og rullen på rorhushjørnet med fylgje at midnota huka på fjøla med det resultat at nota vart kløyvd / sundriven på langs om lag 50 famner før nokon såg kva som hende. Dette vart eit svert omfattande arbeid for mannskapet med stort tap av fangsttid. (Av skade blir ein vis, men ikkje rik).


*«Joffre» M 13 VA eller «Stylkå / Joffå»: Klinkerbygd kutter i tre. Bygd i 1914 med desse måla: 37,5 / 11,6 / 5,5 fot. Motor: Volda 18 HK, 4-takt, semidiesel (glødehaud- eller oppfyringsmotor) frå 1914. Kjøpt av Årset notlag 3. jan 1952. Ved kjøp var notlaget klar over at båten var dårleg og måtte reparerast. Saumen var dårleg og det var rote i hekken. Båten skulle på slipp ved [[Volda Mekaniske Verkstad]]. Den vart lagd på Volda hamn kvelden før, her sokk den og det vart eit styr med heving og slippsetjing. Reparasjonen var oppattklinking, avsaging av hekk, isetjing av spegel og ombygging av rekkeliningen ned på spegelen. Dette vart ein svert vellukka konstruksjon til notbruk. «Joffre» vart lett å entre frå småbåtar. Etter ombygging var båten ca. 35 fot lang.<br />Det var ikkje til å unngå at båten fekk namnet «Stylkå» (ei høne som har misst vølefjørene) av oppfinnsome tilsette på Volda Mek. Motoren vart bytt eit år etter kjøp grunna slitasje og driftsproblem. No vart innsett ein brukt Volda, 22 HK kjøpt med Gerhard Kvalsvik, Herøy. Alle desse 22 HK-motorane hadde same problem, kjølevasspylinga sleit hol i sylindarveggen og det lak kjølevatn inn i sylindaren med motor-reparasjon som resultat. Dette skjedde her og på tur ut Voldsfjorden.<br />I notlaget vart båten brukt til snurpenota der nota låg framom rorhuset på ein flake i heile båten si breidd. Der var 2 – 3 tommar mellom dekk og flaken. På styrbord hjørne av rorhuset stod ein rull som verna ved setjing av not. Båten var bygd som kutter med «svinerygg» og ein romsleg lugar med lugarkappe framme.<br />Nota vart teken inn att med motordriven høg «sute» på styrbord side, derfor var det lett og godt å arbeide med nota. Der var frå før eit vanleg mekanisk spel med «lineskive» og «kopp» drive av framdriftsmotoren. <br />Ein leigde eit Atlas ekkolodd med turt papir med Karl (Kalle) Årset i 1953 og 1954 og hadde det i «Lissjeveren» M 20 VA fyrste året, det vart kjøpt og montert i «Joffre» då den kom i drift.<br />Etter kvart vart dekket og rekkestøttene dårlege / opprotne og båten vart dregen på land ved nothuset, der låg den til den vart brend ca. 1965. Den vart utbytt med «Tempo» M 114 VA. Er ein av innkjøpte båtar til Volda kommune som ikkje vart omregistrerte i Register over merkepliktige norske fiskefarkostar ved overføring frå Sande til Volda.
*[[«Joffre» M 13 VA]] eller «Stylkå / Joffå»: Klinkerbygd kutter i tre. Bygd i 1914 med desse måla: 37,5 / 11,6 / 5,5 fot. Motor: Volda 18 HK, 4-takt, semidiesel (glødehaud- eller oppfyringsmotor) frå 1914. Kjøpt av Årset notlag 3. jan 1952. Ved kjøp var notlaget klar over at båten var dårleg og måtte reparerast. Saumen var dårleg og det var rote i hekken. Båten skulle på slipp ved [[Volda Mekaniske Verkstad]]. Den vart lagd på Volda hamn kvelden før, her sokk den og det vart eit styr med heving og slippsetjing. Reparasjonen var oppattklinking, avsaging av hekk, isetjing av spegel og ombygging av rekkeliningen ned på spegelen. Dette vart ein svert vellukka konstruksjon til notbruk. «Joffre» vart lett å entre frå småbåtar. Etter ombygging var båten ca. 35 fot lang.<br />Det var ikkje til å unngå at båten fekk namnet «Stylkå» (ei høne som har misst vølefjørene) av oppfinnsome tilsette på Volda Mek. Motoren vart bytt eit år etter kjøp grunna slitasje og driftsproblem. No vart innsett ein brukt Volda, 22 HK kjøpt med Gerhard Kvalsvik, Herøy. Alle desse 22 HK-motorane hadde same problem, kjølevasspylinga sleit hol i sylindarveggen og det lak kjølevatn inn i sylindaren med motor-reparasjon som resultat. Dette skjedde her og på tur ut Voldsfjorden.<br />I notlaget vart båten brukt til snurpenota der nota låg framom rorhuset på ein flake i heile båten si breidd. Der var 2 – 3 tommar mellom dekk og flaken. På styrbord hjørne av rorhuset stod ein rull som verna ved setjing av not. Båten var bygd som kutter med «svinerygg» og ein romsleg lugar med lugarkappe framme.<br />Nota vart teken inn att med motordriven høg «sute» på styrbord side, derfor var det lett og godt å arbeide med nota. Der var frå før eit vanleg mekanisk spel med «lineskive» og «kopp» drive av framdriftsmotoren. <br />Ein leigde eit Atlas ekkolodd med turt papir med Karl (Kalle) Årset i 1953 og 1954 og hadde det i «Lissjeveren» M 20 VA fyrste året, det vart kjøpt og montert i «Joffre» då den kom i drift.<br />Etter kvart vart dekket og rekkestøttene dårlege / opprotne og båten vart dregen på land ved nothuset, der låg den til den vart brend ca. 1965. Den vart utbytt med «Tempo» M 114 VA. Er ein av innkjøpte båtar til Volda kommune som ikkje vart omregistrerte i Register over merkepliktige norske fiskefarkostar ved overføring frå Sande til Volda.


*«Tempo» M 114 VA: Kravelbygd gavlbåt i tre. Bygd i 1938 med desse måla: 36,5 / 11,0 / 5,0 fot. Kjøpt hos Oskar Vik m / fleire, Slagnes i Vanylven med registreringsnummer M 22 VN. Kjøpt til Årset notlag for kr. 9500,- 31.08.1961, «handpengar», kr. 500,- (kjøpekontrakt) betalt 29.08.1961 ved henting av båt, kjøpesum totalt kr. 10000,-. Kjøpar og seljar møttest på Larsnes der båten vart sett på slipp for inspeksjon før handel vart endeleg avgjort. Rekninga for slippsetjing vart delt likt mellom kjøpar og seljar, kr. 20,- på kvar. Båten fekk påmontert utstyret for bruk av snurpenot frå «Joffre» M 13 VA; sute og rull for snurpewire. Der var frå før eit vanleg mekanisk spel, drive av framdriftsmotoren, med «lineskive» og «kopp».<br />Motor: Volda 22 HK, 2-takts, semidiesel frå 1938. Er ein av innkjøpte båtar til Volda kommune som ikkje vart omregistrerte i Register over merkepliktige norske fiskefarkostar. Seld til Elias Kalvatn / Kalvatn Tutistsenter i 1964 til fiskebåt for turistar frå Bjørke i Hjørundfjorden.
*[[«Tempo» M 114 VA]]: Kravelbygd gavlbåt i tre. Bygd i 1938 med desse måla: 36,5 / 11,0 / 5,0 fot. Kjøpt hos Oskar Vik m / fleire, Slagnes i Vanylven med registreringsnummer M 22 VN. Kjøpt til Årset notlag for kr. 9500,- 31.08.1961, «handpengar», kr. 500,- (kjøpekontrakt) betalt 29.08.1961 ved henting av båt, kjøpesum totalt kr. 10000,-. Kjøpar og seljar møttest på Larsnes der båten vart sett på slipp for inspeksjon før handel vart endeleg avgjort. Rekninga for slippsetjing vart delt likt mellom kjøpar og seljar, kr. 20,- på kvar. Båten fekk påmontert utstyret for bruk av snurpenot frå «Joffre» M 13 VA; sute og rull for snurpewire. Der var frå før eit vanleg mekanisk spel, drive av framdriftsmotoren, med «lineskive» og «kopp».<br />Motor: Volda 22 HK, 2-takts, semidiesel frå 1938. Er ein av innkjøpte båtar til Volda kommune som ikkje vart omregistrerte i Register over merkepliktige norske fiskefarkostar. Seld til Elias Kalvatn / Kalvatn Tutistsenter i 1964 til fiskebåt for turistar frå Bjørke i Hjørundfjorden.


*«Spelbåten», robåt med eit årepar, brukt saman med «Storenota» (landnot), sterkbygd gavlbåt med rull og spel. Hang ved bruk i enden på landnota og vart slept med enden når nota skulle setjast. Størrelse 18 fot. Ut av drift 1951 ved bygging av ny spelbåt.
*«Spelbåten», robåt med eit årepar, brukt saman med «Storenota» (landnot), sterkbygd gavlbåt med rull og spel. Hang ved bruk i enden på landnota og vart slept med enden når nota skulle setjast. Størrelse 18 fot. Ut av drift 1951 ved bygging av ny spelbåt.
Linje 40: Linje 40:
*«Loddebåten / Lettbåten». Den fyrste lettbåten med motor var ein sterkbygd båt med stamn i begge endar, ca. 20 fot, Sleipner ca. 5 HK motor med rask omstyring, den typa med ein tung spak ein slo bakover og framover, hadde Simrad elektrisk ekkolodd. Leigd av Andreas Aarset, Stadtlandet (loddebåten normalt brukt saman med «Bror I» i notlaget til Andreas Aarset).
*«Loddebåten / Lettbåten». Den fyrste lettbåten med motor var ein sterkbygd båt med stamn i begge endar, ca. 20 fot, Sleipner ca. 5 HK motor med rask omstyring, den typa med ein tung spak ein slo bakover og framover, hadde Simrad elektrisk ekkolodd. Leigd av Andreas Aarset, Stadtlandet (loddebåten normalt brukt saman med «Bror I» i notlaget til Andreas Aarset).


*«Loddebåten / Lettbåten» (brukte «Joffre» sitt reg.nr.) M 13 VA, sterkbygd, kjøpt brukt hos Vartdal fiskeriselskap på Vartdal, ca. 20 fot, Marna 8 – 11 motor med rask omstyring, den typa med ein tung spak ein slo bakover og framover, hadde Simrad elektrisk ekkolodd med vått papir.  
*«Loddebåten / Lettbåten» (brukte «Joffre» sitt reg.nr.) M 13 VA, sterkbygd, kjøpt brukt hos Vartdal fiskeriselskap på Vartdal, ca. 20 fot, Marna 8 – 11 motor med rask omstyring, den typa med ein tung spak ein slo bakover og framover, hadde Simrad elektrisk ekkolodd med vått papir.


==Naust og hengje:==
==Naust og hengje:==
Skribenter
1 565

redigeringer