Årset notlag: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hamre_(Volda)_Aurstad_Aarset_mot_W.JPG|Hamre Aurstad Aarset. 2008}} <onlyinclude>'''[[Årset notlag]]''', og kalla ''Årsetnotalaget'', var eit av fleire [[Notlag_i_Austefjordområdet|notlag i Austefjorden]] eigd av gardane Årset, Årsetøya, Aurstad og Skjeret då det vart avvikla i 1963. Notlaget vart delt 1932. Dei som gjekk ut og danna [[Håvik notlag]] var fire bruk i Håvika, to bruk i Hamre. Vikestranda gjekk over frå Årset til Håvik notlag 6. juli 1946. Skjæret kjøpte seg inn i Årset notlag på dette tidspunktet.
{{thumb|Hamre_(Volda)_Aurstad_Aarset_mot_W.JPG|Hamre, Aurstad og Årset. Bilete frå 2008.}} <onlyinclude>'''[[Årset notlag]]''', og kalla ''Årsetnotalaget'', var eit av fleire [[Notlag_i_Austefjordområdet|notlag i Austefjorden]] eigd av gardane Årset, Årsetøya, Aurstad og Skjeret då det vart avvikla i 1963. Notlaget vart delt 1932. Dei som gjekk ut og danna [[Håvik notlag]] var fire bruk i Håvika, to bruk i Hamre. Vikestranda gjekk over frå Årset til Håvik notlag 6. juli 1946. Skjæret kjøpte seg inn i Årset notlag på dette tidspunktet.


Notlaget hadde hus til båt og bruk på Årset. Då det vart investert i endesnurpe i 1951 måtte ein også investere i nytt nothengje. Nytt nothengje på Laberget på Aurstad vart teke i bruk i 1952. Naust til båtane med halvetak på vestsida av nothengjet var ferdig i 1953. Medan Årset notlag byggde hengje turka dei not på nothengjet til Holsvik notlag.  
Notlaget hadde hus til båt og bruk på Årset. Då det vart investert i endesnurpe i 1951, måtte ein også investere i nytt nothengje. Nytt nothengje på Laberget på Aurstad vart teke i bruk i 1952. Naust til båtane med halvetak på vestsida av nothengjet var ferdig i 1953. Medan Årset notlag byggde hengje turka dei not på [[nothengje]]t til Holsvik notlag.  


Laget dreiv med [[sekkjenot]] og [[landnot]] i Austefjorden. Då Austefjordingane sette motor i fiskebåtane sine leigde Årset notlag motorbåt til sleping og då vart området å drive i utvida. "Litleveiren" vart kjøpt i 1937, nota vart heitande Landnota og brukt frå den nye båten. Ved kjøp av brukt øyresnurpe/[[snurpenot]] på Bergenskanten i 1951 vart denne brukt på sunnmørsfjordane med notbåt, øyrebåt, slepebåt og loddebåt / lettbåt.
Laget dreiv med [[sekkjenot]] og [[landnot]] i Austefjorden. Då Austefjordingane sette motor i fiskebåtane sine leigde Årset notlag motorbåt til sleping og då vart området å drive i utvida. "Litleveiren" vart kjøpt i 1937, nota vart heitande Landnota og brukt frå den nye båten. Ved kjøp av brukt øyresnurpe/[[snurpenot]] på Bergenskanten i 1951 vart denne brukt på sunnmørsfjordane med notbåt, øyrebåt, slepebåt og loddebåt / lettbåt.


{{thumb|Setjing av Storenota AMU-0044 15.jpg|Setjing av Storenota}}Årset notlag brukte not for siste gong sommaren 1963. Deretter vart brukbart utstyr selt, området på Aurstad rydda og laget avvikla som dei fleste andre store notlag langs fjordane her.
{{thumb|Setjing av Storenota AMU-0044 15.jpg|Setjing av Storenota}} Årset notlag brukte not for siste gong sommaren 1963. Deretter vart brukbart utstyr selt, området på Aurstad rydda og laget avvikla som dei fleste andre store notlag langs fjordane her.


Årset notlag er godt dokumentert gjennom notat og rekneskap tilbake til 1870-talet. [[Andreas Årsetøy]] f. 1902 har dokumentert drifta med:
Årset notlag er godt dokumentert gjennom notat og rekneskap tilbake til 1870-talet. [[Andreas Årsetøy]] f. 1902 har dokumentert drifta med:
Linje 13: Linje 13:


Båtsamlinga til [http://www.borgundgavlen.no/#cid=9 Sunnmøre Museum] har to båtar frå dette laget: "Storenotabåten" (brukt til «Lissjeveren» overtok nota 1937) og den gamle spelbåten, brukt til 1951. Desse syner korleis notbåt og spelbåt såg ut så lenge det var robåtar.</onlyinclude>
Båtsamlinga til [http://www.borgundgavlen.no/#cid=9 Sunnmøre Museum] har to båtar frå dette laget: "Storenotabåten" (brukt til «Lissjeveren» overtok nota 1937) og den gamle spelbåten, brukt til 1951. Desse syner korleis notbåt og spelbåt såg ut så lenge det var robåtar.</onlyinclude>


==Båtar ein veit om:==
==Båtar ein veit om:==
Linje 24: Linje 25:
*[[«Litleveiren» M 20 VA]]. Klinkerbygd gavlbåt bygd på [[Bjørkedalen]] i 1937 av Jon J. Bjørkedal. Størrelse 29,0 / 9,6 / 4,4 engelske fot.  
*[[«Litleveiren» M 20 VA]]. Klinkerbygd gavlbåt bygd på [[Bjørkedalen]] i 1937 av Jon J. Bjørkedal. Størrelse 29,0 / 9,6 / 4,4 engelske fot.  


*[[«Trygve» M 18 VA]] eller «Gamlesvarten», leigd av Ola J. Årseøy: Klinkerbygd kutter i tre. Bygd i 1909 med desse måla: 32,1 / 11,3 / 5,1 fot. Motor: Kampen 10 -12 HK, 4-takt, semidiesel (glødehaud- eller oppfyringsmotor) frå 1920.  
*[[MB «Trygve» M 18 VA (1909)]] eller «Gamlesvarten», leigd av Ola J. Årseøy: Klinkerbygd kutter i tre. Bygd i 1909 med desse måla: 32,1 / 11,3 / 5,1 fot. Motor: Kampen 10 -12 HK, 4-takt, semidiesel (glødehaud- eller oppfyringsmotor) frå 1920.  
{{thumb|MB Litleveiren set Landnota AMU-0046 01.jpg|MB Litleveiren set Landnota}}
{{thumb|MB Litleveiren set Landnota AMU-0046 01.jpg|MB Litleveiren set Landnota}}
*[[MB «Joffre» M 13 VA]] eller «Stylkå / Joffå»: Klinkerbygd kutter i tre. Bygd i 1914 med desse måla: 37,5 / 11,6 / 5,5 fot. Motor: Volda 18 HK, 4-takt, semidiesel (glødehaud- eller oppfyringsmotor) frå 1914. Kjøpt av Årset notlag 3. jan 1952.  
*[[MB «Joffre» M 13 VA]] eller «Stylkå / Joffå»: Klinkerbygd kutter i tre. Bygd i 1914 med desse måla: 37,5 / 11,6 / 5,5 fot. Motor: Volda 18 HK, 4-takt, semidiesel (glødehaud- eller oppfyringsmotor) frå 1914. Kjøpt av Årset notlag 3. jan 1952.  
Linje 41: Linje 42:


==Naust og hengje:==
==Naust og hengje:==
{{thumb|Årset notlag sitt nothengje litt aust for Tjørestøda AMU-0042 03.jpg|Årset notlag sitt nothengje litt aust for Tjørestøda}}'''Notanaustet på Årset:''' Grindbygg på Årset aust for «Tjørestøa» (der notlaget tok fram båtane for å «tjørebræde» dei). Nota vart teken inn ei dør på langsida. Det vart brukt ein trekrok (notakroken) med tau over ei blokk som vart hengd i strenglykkjer i sperrene over notspjakane for å ta notbuktene opp så ein fekk trede «spjakar» under. Blokka vart flytt frå sperre til sperre etter kvart nota fyllte opp hengjet bakfrå. {{thumb|Årset notlag, Notakroken frå nothenget på Årset AMU-0055 10.jpg|Notakroken frå nothenget på Årset}}
{{thumb|Årset notlag sitt nothengje litt aust for Tjørestøda AMU-0042 03.jpg|Årset notlag sitt nothengje litt aust for Tjørestøda}}'''Notanaustet på Årset:''' Grindbygg på Årset aust for «Tjørestøa» (der notlaget tok fram båtane for å «tjørebræde» dei). Nota vart teken inn ei dør på langsida. Det vart brukt ein trekrok (notakroken) med tau over ei blokk som vart hengd i strenglykkjer i sperrene over notspjakane for å ta notbuktene opp så ein fekk trede «spjakar» under. Blokka vart flytt frå sperre til sperre etter kvart nota fyllte opp hengjet bakfrå. {{thumb|Årset notlag, Notakroken frå [[nothenge]]t på Årset AMU-0055 10.jpg|Notakroken frå nothenget på Årset|[[Austefjord Museumslag]]}}


Hamp- og bommullsnot hadde lett for varmgang i notdungane. Dei måtte anten turkast eller bløytast. Ofte vart dette handtert praktisk på den måten at dei hengde nota til tur om helga. Sume gonger sette dei ut nota på langs etter land for å halde den våt og for å få den eten rein for netjasild av småseien og annan småfisk. Årset notlag brukte Svodagrynna til dette.  
Hamp- og bommullsnot hadde lett for varmgang i notdungane. Dei måtte anten turkast eller bløytast. Ofte vart dette handtert praktisk på den måten at dei hengde nota til tur om helga. Sume gonger sette dei ut nota på langs etter land for å halde den våt og for å få den eten rein for netjasild av småseien og annan småfisk. Årset notlag brukte Svodagrynna til dette.  
Linje 109: Linje 110:


Etter denne hendinga vart det hivt mykje tvilsamt tau i Årset notlag.     
Etter denne hendinga vart det hivt mykje tvilsamt tau i Årset notlag.     


[[Landnotset i Austefjordområdet|Oversikt over notaset / notakast i området]].
[[Landnotset i Austefjordområdet|Oversikt over notaset / notakast i området]].


==Kjelder og informantar:==
==Kjelder og informantar:==
Linje 120: Linje 119:
*[[Fiskebåtregisteret ved Austefjord Museum]]
*[[Fiskebåtregisteret ved Austefjord Museum]]
*''[[Voldasoga]]'' band II og III: Per Årviknes
*''[[Voldasoga]]'' band II og III: Per Årviknes
*Aarset, Hans f. 1936 som har vore med i notlaget og har gått gjenom rekneskap og notat
*Aarset, Hans 1936 - 2015, som har vore med i notlaget og har gått gjenom rekneskap og notat
*[[Bruker: Oddvar Høydalsvik|Høydalsvik, Oddvar E.]] f. 1951
*[[Bruker: Oddvar Høydalsvik|Høydalsvik, Oddvar E.]] f. 1951


[[Kategori: Notlag og notbruk i Volda kommune]]
== Eksterne lenker ==
* [https://youtu.be/Yx7XxIdTpBg Youtube: Aarset Notlag i Volda kommune AMU 2012.]
 
{{Kulturminne i Volda}}


[[Kategori:Notlag og notbruk]]
[[Kategori:Austefjord Museumslag]]
[[Kategori:Austefjorden (Volda)]]
[[kategori:Volda kommune]]
{{nn}}
{{F1}}
{{F1}}
Skribenter
95 108

redigeringer

Navigasjonsmeny