Årstallsliste for Leirsund: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Korr) |
(lenker årstal) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
==Middelalderen== | ==Middelalderen== | ||
*1325: Historiekere mener at Gudleiv Asaka Kirkja er bygget før dette årstall. Datoen 29. januar nevnt for innvielse av kirken, men årstallet er utelatt. | *[[1325]]: Historiekere mener at Gudleiv Asaka Kirkja er bygget før dette årstall. Datoen 29. januar nevnt for innvielse av kirken, men årstallet er utelatt. | ||
*1393: I et register finner vi følgende gårder: Kopperud, Kongsrud, Branderud, Asak, Haugli, Gislerud, Enger, Ullereng, Kjus, Tomt og Slogum. | *[[1393]]: I et register finner vi følgende gårder: Kopperud, Kongsrud, Branderud, Asak, Haugli, Gislerud, Enger, Ullereng, Kjus, Tomt og Slogum. | ||
==1500- og 1600-tallet== | ==1500- og 1600-tallet== | ||
*1557:Sundmannen Oluff ilegges en bot for å ha påført Asakpresten Gulbrand et blodrinde (blødende sår). | *[[1557]]:Sundmannen Oluff ilegges en bot for å ha påført Asakpresten Gulbrand et blodrinde (blødende sår). | ||
*1594: Biskop Jens Nilssøn reiser over sundet og beretter at Peder er sundmann | *[[1594]]: Biskop Jens Nilssøn reiser over sundet og beretter at Peder er sundmann | ||
*1598: Biskop Jens Nilssøn omtaler kirken på Asak som et øde kapell. | *[[1598]]: Biskop Jens Nilssøn omtaler kirken på Asak som et øde kapell. | ||
*ca. 1650: "Mads tegelbrenner" satte opp en hytte på Farseggen og drev som tegelsteinsbrenner. | *ca. [[1650]]: "Mads tegelbrenner" satte opp en hytte på Farseggen og drev som tegelsteinsbrenner. | ||
==1700-tallet== | ==1700-tallet== | ||
*1733, 6 juli: Den Dansk/Norske konge Christian den 6. og dronning Sofia Magdalena er på Norgesferd og konger inspiserer oberst Doneps | *[[1733]], 6 juli: Den Dansk/Norske konge Christian den 6. og dronning Sofia Magdalena er på Norgesferd og konger inspiserer oberst Doneps dragonregiment ved Leirsund. Kongen hadde et følge på omlag 200 personer. | ||
==1800-tallet== | ==1800-tallet== | ||
*ca. 1850: Jens Torstenson, Asak Mellomstua, anla fargeri på gården. | *ca. [[1850]]: Jens Torstenson, Asak Mellomstua, anla fargeri på gården. | ||
*1854 1. sept.: Jernbanen åpnes (Hovedbanen Christiania - Eidsvoll) | *[[1854]] 1. sept.: Jernbanen åpnes (Hovedbanen Christiania - Eidsvoll) | ||
*1856: Sundmann Anders Nilsen Sundstuen klager til kommunen over at inntektene har gått kraftig ned etter at jernbanen ble åpnet. | *[[1856]]: Sundmann Anders Nilsen Sundstuen klager til kommunen over at inntektene har gått kraftig ned etter at jernbanen ble åpnet. | ||
*ca. 1860: Jens Torstensen, Asak Mellomstua, anla tegelverk i Stordalen. Tegelverket ble senere flyttet til verkenstomta ovenfor Asak skole. | *ca. [[1860]]: Jens Torstensen, Asak Mellomstua, anla tegelverk i Stordalen. Tegelverket ble senere flyttet til verkenstomta ovenfor Asak skole. | ||
*1859: Det etableres stoppested for jernbanen ved Leirsund. | *[[1859]]: Det etableres stoppested for jernbanen ved Leirsund. | ||
*1862: Den første bro bygges over Leirelva ved Leirsund. | *[[1862]]: Den første bro bygges over Leirelva ved Leirsund. | ||
*1865: Leirsund får jernbanestasjon. Den første stasjonsmester var Johan Kristiansen, f. 1821 i Drammen. | *[[1865]]: Leirsund får jernbanestasjon. Den første stasjonsmester var Johan Kristiansen, f. 1821 i Drammen. | ||
*1869 1. april: Skedsmo poståpneri etableres på Leirsund gård | *[[1869]] 1. april: Skedsmo poståpneri etableres på Leirsund gård | ||
*1870: Josefine Andersen etablerer Landhandleri ved jernbanestasjonen. | *[[1870]]: Josefine Andersen etablerer Landhandleri ved jernbanestasjonen. | ||
*1881: Skedsmo poståpneri flyttes til "Heisvillaen" nær jernbanestasjonen. Else Theodora Heis er poståpner. | *[[1881]]: Skedsmo poståpneri flyttes til "Heisvillaen" nær jernbanestasjonen. Else Theodora Heis er poståpner. | ||
==1900-1950== | ==1900-1950== | ||
*1902 1. januar: Poståpneriet endrer navn til Leirsund poståpneri. | *[[1902]] 1. januar: Poståpneriet endrer navn til Leirsund poståpneri. | ||
*1905 15.juli: Postkontoret flyttes til Leirsund jernbanestasjon. | *[[1905]] 15.juli: Postkontoret flyttes til Leirsund jernbanestasjon. | ||
*1905: Johan Kjus Enger anlegger smalsporet jernbane fra Berger til Leirsund for transport av sand. Det etableres sidespor ved Leirsund stasjon for omlasting av sand på ordinære jernbanevogner. Sanden blir i all vesentlighet solgt til Christiania. | *1905: Johan Kjus Enger anlegger smalsporet jernbane fra Berger til Leirsund for transport av sand. Det etableres sidespor ved Leirsund stasjon for omlasting av sand på ordinære jernbanevogner. Sanden blir i all vesentlighet solgt til Christiania. | ||
*1907: Byggmester Martin Jakobsen etablerer Leirsund Trevarefabrikk på østsiden av Lerielva nær jernbanestasjonen. | *[[1907]]: Byggmester Martin Jakobsen etablerer Leirsund Trevarefabrikk på østsiden av Lerielva nær jernbanestasjonen. | ||
*1913: Bøndene i distriktet danner et andelslag og bygger Leirsund Meieri ved jernbanestasjonen. | *[[1913]]: Bøndene i distriktet danner et andelslag og bygger Leirsund Meieri ved jernbanestasjonen. | ||
*1915 2. oktober: Skedsmo og Sørum elektrisitetsforsyning settes i drift. Etablerer seg i lokaler på Leirsund. | *[[1915]] 2. oktober: Skedsmo og Sørum elektrisitetsforsyning settes i drift. Etablerer seg i lokaler på Leirsund. | ||
*1917: H. Faller kjøper Leirsund Landhandleri. | *[[1917]]: H. Faller kjøper Leirsund Landhandleri. | ||
*1918: Trelasthandler Johan Jahren etablerer Leirsund Mølle og Sag. | *[[1918]]: Trelasthandler Johan Jahren etablerer Leirsund Mølle og Sag. | ||
*1919: Leirsund poståpneri flyttes til Hauglidengen, byggmester Martin Jacobsen overtar som poståpner. | *[[1919]]: Leirsund poståpneri flyttes til Hauglidengen, byggmester Martin Jacobsen overtar som poståpner. | ||
*1919: Johan Kjus Enger selger sin sandforretning til Oslo kommune. Etablerer ny sandforretning og bygger taubane fra Berger til Leirsund stasjon. | *1919: Johan Kjus Enger selger sin sandforretning til Oslo kommune. Etablerer ny sandforretning og bygger taubane fra Berger til Leirsund stasjon. | ||
*1922 17 juni: Leirsund Vannforsyning etableres. Vannkilde er Stordalsbekken. | *[[1922]] 17 juni: Leirsund Vannforsyning etableres. Vannkilde er Stordalsbekken. | ||
*1922 1.juni: Lauritz Sæther etablerer kolonial forretning på østsiden av sundet. Omfatter alt innen kolonial, manufaktur, skotøy, isenkram og stentøy. | *1922 1.juni: Lauritz Sæther etablerer kolonial forretning på østsiden av sundet. Omfatter alt innen kolonial, manufaktur, skotøy, isenkram og stentøy. | ||
*1931 15. juli: Leirsund idrettslag stiftes. Einar Næss ble valgt til lagets første formann. | *[[1931]] 15. juli: Leirsund idrettslag stiftes. Einar Næss ble valgt til lagets første formann. | ||
==1950-2000== | ==1950-2000== |
Sideversjonen fra 10. nov. 2011 kl. 15:17
Arbeidet med å lage årstallslister i Skedsmo er i gang. Listene knyttes sammen på pekersiden Skedsmos historie i årstall. Periodeinndelingen nedenfor er foreløpig.
Middelalderen
- 1325: Historiekere mener at Gudleiv Asaka Kirkja er bygget før dette årstall. Datoen 29. januar nevnt for innvielse av kirken, men årstallet er utelatt.
- 1393: I et register finner vi følgende gårder: Kopperud, Kongsrud, Branderud, Asak, Haugli, Gislerud, Enger, Ullereng, Kjus, Tomt og Slogum.
1500- og 1600-tallet
- 1557:Sundmannen Oluff ilegges en bot for å ha påført Asakpresten Gulbrand et blodrinde (blødende sår).
- 1594: Biskop Jens Nilssøn reiser over sundet og beretter at Peder er sundmann
- 1598: Biskop Jens Nilssøn omtaler kirken på Asak som et øde kapell.
- ca. 1650: "Mads tegelbrenner" satte opp en hytte på Farseggen og drev som tegelsteinsbrenner.
1700-tallet
- 1733, 6 juli: Den Dansk/Norske konge Christian den 6. og dronning Sofia Magdalena er på Norgesferd og konger inspiserer oberst Doneps dragonregiment ved Leirsund. Kongen hadde et følge på omlag 200 personer.
1800-tallet
- ca. 1850: Jens Torstenson, Asak Mellomstua, anla fargeri på gården.
- 1854 1. sept.: Jernbanen åpnes (Hovedbanen Christiania - Eidsvoll)
- 1856: Sundmann Anders Nilsen Sundstuen klager til kommunen over at inntektene har gått kraftig ned etter at jernbanen ble åpnet.
- ca. 1860: Jens Torstensen, Asak Mellomstua, anla tegelverk i Stordalen. Tegelverket ble senere flyttet til verkenstomta ovenfor Asak skole.
- 1859: Det etableres stoppested for jernbanen ved Leirsund.
- 1862: Den første bro bygges over Leirelva ved Leirsund.
- 1865: Leirsund får jernbanestasjon. Den første stasjonsmester var Johan Kristiansen, f. 1821 i Drammen.
- 1869 1. april: Skedsmo poståpneri etableres på Leirsund gård
- 1870: Josefine Andersen etablerer Landhandleri ved jernbanestasjonen.
- 1881: Skedsmo poståpneri flyttes til "Heisvillaen" nær jernbanestasjonen. Else Theodora Heis er poståpner.
1900-1950
- 1902 1. januar: Poståpneriet endrer navn til Leirsund poståpneri.
- 1905 15.juli: Postkontoret flyttes til Leirsund jernbanestasjon.
- 1905: Johan Kjus Enger anlegger smalsporet jernbane fra Berger til Leirsund for transport av sand. Det etableres sidespor ved Leirsund stasjon for omlasting av sand på ordinære jernbanevogner. Sanden blir i all vesentlighet solgt til Christiania.
- 1907: Byggmester Martin Jakobsen etablerer Leirsund Trevarefabrikk på østsiden av Lerielva nær jernbanestasjonen.
- 1913: Bøndene i distriktet danner et andelslag og bygger Leirsund Meieri ved jernbanestasjonen.
- 1915 2. oktober: Skedsmo og Sørum elektrisitetsforsyning settes i drift. Etablerer seg i lokaler på Leirsund.
- 1917: H. Faller kjøper Leirsund Landhandleri.
- 1918: Trelasthandler Johan Jahren etablerer Leirsund Mølle og Sag.
- 1919: Leirsund poståpneri flyttes til Hauglidengen, byggmester Martin Jacobsen overtar som poståpner.
- 1919: Johan Kjus Enger selger sin sandforretning til Oslo kommune. Etablerer ny sandforretning og bygger taubane fra Berger til Leirsund stasjon.
- 1922 17 juni: Leirsund Vannforsyning etableres. Vannkilde er Stordalsbekken.
- 1922 1.juni: Lauritz Sæther etablerer kolonial forretning på østsiden av sundet. Omfatter alt innen kolonial, manufaktur, skotøy, isenkram og stentøy.
- 1931 15. juli: Leirsund idrettslag stiftes. Einar Næss ble valgt til lagets første formann.