Veiledere, Administratorer
173 113
redigeringer
Årstalsliste for Tinn kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (24 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|0826 Tinn komm.png|Kommunevåpenet}} | {{thumb|0826 Tinn komm.png|Kommunevåpenet}} | ||
'''[[Årstalsliste for Tinn kommune|Årstalslista for Tinn kommune]]''' | '''[[Årstalsliste for Tinn kommune|Årstalslista for Tinn kommune]]''' gjev ei oversikt over sentrale hendingar, stader, personar, verksemder og anna i [[Tinn kommune|kommunen]] frå dei eldste tider og fram til i dag. Med grunnlag i lista kan det skrivast artiklar som utdjupar det som er nemnt her. Bakgrunnsstoff til artiklane kan ein mellom anna finna i [[Bibliografi:Tinn kommune|bibliografien til Tinn]]. Til saman vil dei leksikale opplysningane og artiklane utgjera eit nettbasert oppslagsverk om kommunen si historie. Årstalslista er plassert på [[Forside:Tinn_kommune|Tinn kommune si forside]]. | ||
Forslag til endringar, tillegg, utbygging m.m. er velkomne. | Forslag til endringar, tillegg, utbygging m.m. er velkomne. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
;omkr. 1170 | ;omkr. 1170 | ||
*Atrå | *[[Atrå stavkyrkje]] bygd. | ||
;omkr. 1190 | ;omkr. 1190 | ||
*Dal stavkirke bygd. | *[[Dal stavkirke]] bygd. | ||
==1700-talet== | ==1700-talet== | ||
;1775 | ;1775 | ||
* | * Dal kyrkje, også Dalzkyrkja a Tinni. Stavkyrkjeskipet reve og erstatta med tømmervegger. Ein fann ut at endringa var av ein så liten karakter at ny vigsling ikkje var nødvendig. Stavkyrkjekoret sto fram til 1842-44. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
==1800-talet== | ==1800-talet== | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426012-71.jpg|[[Rjukanfossen]] i 1860-åra. Fra ''Nordiska taflor''.}} | |||
;1810 | ;1810 | ||
* | * Overbergsamtsassessor (direktør) Jens Esmark ved Sølverket på Konsberg ønsket på sin ekspedisjon til "Goustafjeld " i august å lete etter kobberforekomster i området. Videre ønsket han å måle Rjukanfossens høyde, noe han gjorde. Resulatet ble oppsiktsvekkende 452 alen og Esmark skrev i sin dagbok: " Dette Fossefald er det høieste av alle kjendte, ikke bare i Europa, men i den hele bekjendte Verden. Men det fører ikke den største mengde Vand." (Kilde:"Bemærkninger, gjorde paa en Reise til Gousta-Fjeldet i Øvre Tellemarken 1810". Kjøbenhavnske lærde Efterretninger for Aar 1810.NBO.) | ||
*Prinz Friedrich zu Hessen, visestattholder i Christiania, merket seg opplysningene om "Rjukan" - verdens høyeste fossefall - og skrev 1. november et personlig brev til assessor Esmark der han ba om en utfyllende forklaring på fosseryktene.(Kilde:brev, Riksarkivet) | *Prinz Friedrich zu Hessen, visestattholder i Christiania, merket seg opplysningene om "Rjukan" - verdens høyeste fossefall - og skrev 1. november et personlig brev til assessor Esmark der han ba om en utfyllende forklaring på fosseryktene.(Kilde:brev, Riksarkivet) | ||
;1811 | ;1811 | ||
*Prinz Friedrich zu Hessen, visestattholder i Christiania, sendte den 6. mars rapporten han hadde mottatt fra | *Prinz Friedrich zu Hessen, visestattholder i Christiania, sendte den 6. mars rapporten han hadde mottatt fra assessor Esmark "Bemærkninger, gjorte paa en Reise til Gousta-Fjeldet i Øvre-Tellemarken, af Jens Esmark, Overbergsamts Assessor." til kong Fredrik VI i København. Allerede den 4. mai svarer kongen med en "Kongelig Resulution" - " Vi haver med Allernaadigste Tilfrædshed modtaget indbemeldte Bemærkninger samt Tegning over Vandfaldet Røgen-fossen kaldet, og har vort Vice-Statholderskab nærmere at foranstalte undersøgt om dette Vanddrag ikke skulle kunde frembyde nye Leilighed til almeennyttige store Værkers Anlæg og Drift. Kjøbenhavn d. 4de Mai 1811, Frederik R." (Kilde: brev, Riksarkivet) | ||
Det er verd å merke seg at 100 år - og en uke - etter denne kongelige befaling sto Norsk Hydros kraftstasjon på Vemork, den også "verdens største", ferdig og ble satt i drift 11.mai 1911 | Det er verd å merke seg at 100 år - og en uke - etter denne kongelige befaling sto Norsk Hydros kraftstasjon på Vemork, den også "verdens største", ferdig og ble satt i drift 11.mai 1911 | ||
;1821 | ;1821 | ||
*Christopher Hansteen, professor i astronomi og anvendt matematikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania | *Christopher Hansteen, professor i astronomi og anvendt matematikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania besøkte Vestfjorddalen sammen med - sitat: " Ingeniørkaptein Broch, Løitnant Munthe og Landskabsmaleren Johannes Flintoe." (Kilde:"Reise-Erindringer af Christopher Hansteen! Christiania 1859. NBO) Flintoe tegner skisser av Rjukanfossen. | ||
;1826 | ;1826 | ||
*Johannes Christian Dahl og Mathias Wilhelm Eckhoff | *Johannes Christian Dahl og Mathias Wilhelm Eckhoff besøkte Vestfjorddalen og tegnet skisser av bl. a. Rjukanfossen.(Kilde: Mathias Wilhelm Eckhoff;"Reisebok og Skisser fra Reiser 1826" Norsk Folkemuseum 1964) | ||
;1828 | ;1828 | ||
*[[Johannes Flintoe]] måla [[Rjukanfossen]] og [[Gaustatoppen]]. | *[[Johannes Flintoe]] måla [[Rjukanfossen]] og [[Gaustatoppen]]. | ||
;1833 | |||
; | *Den gamle stavkirken revet. | ||
* [[Atrå kyrkje]] vart vigsla. Nybygg etter slottsarkitekt Lindstows empiremodell | ;1834 | ||
*[[Knut Johannessen Dahle]] født på nedre Dale gård i Vestfjorddalen. Han skulle senere bli den kjente mesterspelemannen. | |||
;1836 | |||
* [[Atrå kyrkje]] vart vigsla. Nybygg etter slottsarkitekt Lindstows empiremodell. | |||
;1839 | ;1839 | ||
* [[Mæl kyrkje]] vart vigsla. Nybygg etter slottsarkitekt | * [[Mæl kyrkje]] vart vigsla. Nybygg etter slottsarkitekt Linstows empiremodell. Den gamle stavkirken revet. | ||
;1844 | ;1844 | ||
Dal | *[[Dal kyrkje]] vart vigsla. Bygget om fra stavkirke til slottsarkitekt Lindsows empiremodell. | ||
;1858 | ;1858 | ||
| Linje 54: | Linje 57: | ||
*Advokat Jules Verne besøkte, sammen med sine venner Aristide Hignard og Emile Lorois, Vestfjorddalen. Etter å ha lest grev Riants beskrivelser av Rjukanfossen, Gausta og gjestgiveriet på Dale ønsket også de å se det enorme fossefallet. Vennene bodde på Dale gjestgiveri og vennene lar seg imponere av maten - sitat: "Laks i alle former, ørret fra Telemarks elver og vann, velferden høner og egg, kaker av bygg og rug, mørkt men utmerket brød og store mengder markjordbær. Bayersk øl og franske Bordeauxviner St. Julien og andre produkter Frankrikes vinmarker." | *Advokat Jules Verne besøkte, sammen med sine venner Aristide Hignard og Emile Lorois, Vestfjorddalen. Etter å ha lest grev Riants beskrivelser av Rjukanfossen, Gausta og gjestgiveriet på Dale ønsket også de å se det enorme fossefallet. Vennene bodde på Dale gjestgiveri og vennene lar seg imponere av maten - sitat: "Laks i alle former, ørret fra Telemarks elver og vann, velferden høner og egg, kaker av bygg og rug, mørkt men utmerket brød og store mengder markjordbær. Bayersk øl og franske Bordeauxviner St. Julien og andre produkter Frankrikes vinmarker." | ||
;1868 | ;1868 | ||
*[[Krokan]], fyrste norske turisthytte, bygd ved [[Rjukanfossen]]. | |||
;1869 | ;1869 | ||
*Kronprins Oscar, senere svensk-norsk kong Oscar II, og kronprinsesse Sophie | *Kronprins Oscar, senere svensk-norsk kong Oscar II, og kronprinsesse Sophie besøkte Vestfjorddalen og gjestgiveriet på Dale der de som de første skriver i det nyopprettede Den norske Turistforenings "Album for Gousta Fjeld utlagt af Den Norske Turistforening." | ||
;1878 | ;1878 | ||
*Keiserprins Napolèon Eugène Louis Jean Joseph, Prince Imperial, Fils de France. | *Keiserprins Napolèon Eugène Louis Jean Joseph, Prince Imperial, Fils de France. besøkte Vestfjorddalen. (Kilde:Andrè Martinet: "Le Prince Imperial 1856-1879, Paris 1895." UB) | ||
;1886 | ;1886 | ||
*Jules Verne, tidligere advokat, nå anerkjent forfatter, utga i Paris romanen "Un | *Jules Verne, tidligere advokat, nå anerkjent forfatter, utga i Paris romanen "[[Un billet de loterie no. 9672]], norsk tittel "Det store loddet" | ||
;1888 | |||
* [[Austbygde kyrkje]] vart vigsla. | |||
;1892 | ;1892 | ||
* [[Skien-Telemark turistforening]] kjøpte [[Rjukanfossen]] for kr 1100,-. | * [[Skien-Telemark turistforening]] kjøpte [[Rjukanfossen]] for kr 1100,-. | ||
;1896 | |||
*[[Fjell-ljom ungdomslag]] vart danna. | |||
==1900-1949== | ==1900-1949== | ||
| Linje 107: | Linje 115: | ||
[[Kategori:Tinn kommune]] | [[Kategori:Tinn kommune]] | ||
[[Kategori:Årstallslister]] | |||
{{ikke koord}} | |||
{{nn}} | |||