Årstalsliste for Tinn kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Kommunevåpenet

Årstalslista for Tinn kommune er under arbeid. Innhaldet gjev ei oversikt over sentrale hendingar, stader, personar, verksemder og anna i kommunen frå dei eldste tider og fram til i dag. Lista er ikkje fullstendig, og ho vil i tida framover bli supplert og vidareført. Årstalslista vil dessutan få ei ny utforming med bilde, kart, statistikk, avisutdrag og anna som kan illustrera innhaldet. Meininga vidare er at det med grunnlag i lista, skal skrivast artiklar som utdjupar det som er nemnt her. Bakgrunnsstoff til artiklane kan ein mellom anna finna i bibliografien til Tinn. Til saman vil dei leksikale opplysningane og artiklane utgjera eit nettbasert oppslagsverk om kommunen si historie. Årstalslista er plassert på Tinn kommune si forside.

Forslag til endringar, tillegg, utbygging m.m. er velkomne.

Mellomalderen

omkr. 1170
omkr. 1190

1700-talet

1775
  • Dal kyrkje, også Dalzkyrkja a Tinni. Stavkyrkjeskipet reve og erstatta med tømmervegger. Ein fann ut at endringa var av ein så liten karakter at ny vigsling ikkje var nødvendig. Stavkyrkjekoret sto fram til 1842-44.


1798
  • Ole Torjersen Dahle født i august på garden nedre Dale i Vestfjorddalen. Ole skulle vise seg, fra 1830, å bli en gründer og "den gjeve gjestgivaren på Dale" som visste å tilby lystreisende - i våre dager turister - mat og overnatting av en standard som lå høyt over gjennomsnittet. Selv skriver han i et brev til sin venn Frederik Peter Jacob Dahl i København, sitat: " Da jeg fik denne Eiendom af mine Foreldre i 1830, begynte jeg at fælde Træer i Skoven, i Haabet, om jeg kunde formaa at bygge Husen saaledes, at jeg kunde logere Lystreisende, da jeg indsaa det Manglede"(Kilde:Samtiden, Kristiania 1909, Rjukan Bibliotek)

1800-talet

Rjukanfossen i 1860-åra. Fra Nordiska taflor.
1810
  • Overbergsamtsassessor (direktør) Jens Esmark ved Sølverket på Konsberg ønsket på sin ekspedisjon til "Goustafjeld " i august å lete etter kobberforekomster i området. Videre ønsket han å måle Rjukanfossens høyde, noe han gjorde. Resulatet ble oppsiktsvekkende 452 alen og Esmark skrev i sin dagbok: " Dette Fossefald er det høieste av alle kjendte, ikke bare i Europa, men i den hele bekjendte Verden. Men det fører ikke den største mengde Vand." (Kilde:"Bemærkninger, gjorde paa en Reise til Gousta-Fjeldet i Øvre Tellemarken 1810". Kjøbenhavnske lærde Efterretninger for Aar 1810.NBO.)
  • Prinz Friedrich zu Hessen, visestattholder i Christiania, merket seg opplysningene om "Rjukan" - verdens høyeste fossefall - og skrev 1. november et personlig brev til assessor Esmark der han ba om en utfyllende forklaring på fosseryktene.(Kilde:brev, Riksarkivet)
1811
  • Prinz Friedrich zu Hessen, visestattholder i Christiania, sendte den 6. mars rapporten han hadde mottatt fra assessor Esmark "Bemærkninger, gjorte paa en Reise til Gousta-Fjeldet i Øvre-Tellemarken, af Jens Esmark, Overbergsamts Assessor." til kong Fredrik VI i København. Allerede den 4. mai svarer kongen med en "Kongelig Resulution" - " Vi haver med Allernaadigste Tilfrædshed modtaget indbemeldte Bemærkninger samt Tegning over Vandfaldet Røgen-fossen kaldet, og har vort Vice-Statholderskab nærmere at foranstalte undersøgt om dette Vanddrag ikke skulle kunde frembyde nye Leilighed til almeennyttige store Værkers Anlæg og Drift. Kjøbenhavn d. 4de Mai 1811, Frederik R." (Kilde: brev, Riksarkivet)

Det er verd å merke seg at 100 år - og en uke - etter denne kongelige befaling sto Norsk Hydros kraftstasjon på Vemork, den også "verdens største", ferdig og ble satt i drift 11.mai 1911

1821
  • Christopher Hansteen, professor i astronomi og anvendt matematikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania besøkte Vestfjorddalen sammen med - sitat: " Ingeniørkaptein Broch, Løitnant Munthe og Landskabsmaleren Johannes Flintoe." (Kilde:"Reise-Erindringer af Christopher Hansteen! Christiania 1859. NBO) Flintoe tegner skisser av Rjukanfossen.
1826
  • Johannes Christian Dahl og Mathias Wilhelm Eckhoff besøkte Vestfjorddalen og tegnet skisser av bl. a. Rjukanfossen.(Kilde: Mathias Wilhelm Eckhoff;"Reisebok og Skisser fra Reiser 1826" Norsk Folkemuseum 1964)
1828
1833
  • Den gamle stavkirken revet.
1834
  • Knut Johannessen Dahle født på nedre Dale gård i Vestfjorddalen. Han skulle senere bli den kjente mesterspelemannen.
1836
  • Atrå kyrkje vart vigsla. Nybygg etter slottsarkitekt Lindstows empiremodell.
1839
  • Mæl kyrkje vart vigsla. Nybygg etter slottsarkitekt Linstows empiremodell. Den gamle stavkirken revet.
1844
  • Dal kyrkje vart vigsla. Bygget om fra stavkirke til slottsarkitekt Lindsows empiremodell.
1858
  • Grev Paul-Edouard-Didier Riant reiste Scandinavia rundt sammen med sin bror Theodore. De besøkte også Vestfjorddalen for å se fossen Rjukan.
1860
  • Magasinet "Le Tour du Monde, Nouveau Journal des Voyages" trykker grev Riants artikkel "Voyages dans le ètats Scandinavie", en artikkel som fikk det franske publikum til å oppdage Vestfjorddalen, Gausta og Rjukan. (Kilde: "Le Tour du Monde" 1860)
1861
  • Advokat Jules Verne besøkte, sammen med sine venner Aristide Hignard og Emile Lorois, Vestfjorddalen. Etter å ha lest grev Riants beskrivelser av Rjukanfossen, Gausta og gjestgiveriet på Dale ønsket også de å se det enorme fossefallet. Vennene bodde på Dale gjestgiveri og vennene lar seg imponere av maten - sitat: "Laks i alle former, ørret fra Telemarks elver og vann, velferden høner og egg, kaker av bygg og rug, mørkt men utmerket brød og store mengder markjordbær. Bayersk øl og franske Bordeauxviner St. Julien og andre produkter Frankrikes vinmarker."
1868
1869
  • Kronprins Oscar, senere svensk-norsk kong Oscar II, og kronprinsesse Sophie besøkte Vestfjorddalen og gjestgiveriet på Dale der de som de første skriver i det nyopprettede Den norske Turistforenings "Album for Gousta Fjeld utlagt af Den Norske Turistforening."
1878
  • Keiserprins Napolèon Eugène Louis Jean Joseph, Prince Imperial, Fils de France. besøkte Vestfjorddalen. (Kilde:Andrè Martinet: "Le Prince Imperial 1856-1879, Paris 1895." UB)
1886
1888
1892
1896

1900-1949

1900
  • Om lag 3200 innbyggjarar.
1903
1907
1909
1911

Satt i drift 11. mai

1915
1928
1929
1943
1948

1950-2000

1964
1970