Årvoll (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Årvoll skole bygges.jpg|Årvoll skole. Fra byggeperioden. Thorleif og Arild Pedersen på Trondheimsveien.|Groruddalen historielag}}<onlyinclude>Etter [[2. verdenskrig|krigen]] var det et skrikende behov for leiligheter. Det hadde gått fem år uten boligbygging. Denne [[Bolignøden i Oslo|bolignøden]] rammet i første rekke ungdom som hadde stiftet familie i krigsårene, eller som ønsket å gjøre det i nær fremtid. I årene etter krigen kom også «flukten fra landsbygda»: tusenvis av ungdommer flyttet inn til byene i håp om arbeid og utdannelse. Oppgaven med å skaffe leiligheter til alle var vanskelig, både fordi det ikke fantes materialer og fordi hele samfunnet var preget av krigsårene.</onlyinclude>  

Selvbyggerne på Årvoll var unge mennnesker som trengte et sted å bo. [[Ungdommens Selvbyggerlag AL]] ble konstituert 8. desember 1948. Medlemmene var unge mennesker som ville få fart på boligbyggingen etter [[2.verdenskrig|krigen]]. USBL kjøpte sitt første tomteareal i 1950. Tomten på cirka 5 mål lå på [[Kjelsås]] og her ble det første borettslaget etablert. Omtrent samtidig kjøpte USBL 18 mål tomt på Årvoll. Selvbyggervirksomheten i Bjerke bydel var i gang.Gjennom egeninnsats og dugnad bygde medlemmene i første halvdel av 1950-tallet flere hundre boliger.  

{{thumb|Årvollveien.jpg|Familien Pedersen på Årvoll, 1953. Kilde: Groruddalen historielag}}

{{thumb|USBL-utbygging-Årvoll-kloakk.jpg|Graving av grøft for hovedkloakk for de første USBL borettslagene på Stig, herunder Sletta borettslag. Gunnar Kjensbekk ("Enebakk-Hansen") står i grøfta.|Groruddalen historielag}}

{{thumb|Årvoll omkring 1950.jpg|Utvidelse av veien på tidlig 1950-tall. Blokkene i Øivinds vei i front og til høyre Årvoll skole.|Finn Arnesen.}}

Hakke, spade, krafse og brett, slegge og spett, var arbeidsredskapene den første tiden. Såre hender, vannblemmer, blå negler og støle rygger var ikke til å unngå, men innsatsvilje og samhold ga resultater. De små kravene til utstyr og redskaper var noe av grunnen til at dugnadsinnsats og bygging av småhus i tre var det mest rasjonelle svaret på boligmangelen i 1949-50. Både maskiner og arbeidskraft var mangelvare og strengt rasjonert. Medlemsmassen økte kraftig på denne tiden, men antall bygningskyndige dugnadsarbeidere ble færre. Det ble vanskeligere å holde oversikt og effektiviteten ble mindre. Det ble innført stempling og ansatt faste fagledere (som byggeformenn) og dugnaden ble dermed dyr å administrere. Problemene slo til for fullt da man startet med blokkbebyggelsen på [[Stig (Oslo)|Stig]]-området og dette førte til at USBL måtte legge om driften og gå bort fra dugnadsprinsippet. I 1952 og 1953 fortsatte dugnadsarbeidet parallelt med at USBL forberedte innføringen av den nye byggemetoden, prefabrikerte elementer og byggekraner. Selve dugnadstiden varte altså i bare fire år, men denne perioden ble avgjørende for USBLs utvikling. Dugnadsarbeidet ble utført i Lyngåsveien på Kjelsås, i borettslagene Stig I, Rådyrdalen, Sletta og Lia og i de to første borettslagene på det kommunale arealet i de to første borettslagene på Årvoll, Skauen og Årvoll Øst. I perioden 1950-53 ble det utført 732 000 dugnadstimer på Årvoll!  

{{thumb høyre| Hansteen og Wickstrøm minnesmerke Årvoll.jpg| Fagforeningslederne Hansteen og Wickstrøm ble henrettet på Oslo Østre skytterlags skytebane på Årvoll i 1941. I 1946 ble det satt opp et minnesmerke like ved skytterbanen.. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

[[Kategori:Bystrøk]]