Årvoll (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Årvoll Thorleif og Arild Pedersen på motorsykkel.jpg|Selvbyggerveien. Sletta borettslag. Thorleif og Arild Pedersen på motorsykkel i 1951. {{byline|Groruddalen historielag}}|300px|thumb]]<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:Årvoll omkring 1950.jpg|Utvidelse av veien på tidlig 1950-tall. Blokkene i Øivinds vei i front og til høyre Årvoll skole.{{byline|Finn Arnesen.}}|thumb]]</includeonly>
{{thumb|Årvoll Thorleif og Arild Pedersen på motorsykkel.jpg|Selvbyggerveien. Sletta borettslag. Thorleif og Arild Pedersen på motorsykkel i 1951.|Groruddalen historielag}}<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Årvoll omkring 1950.jpg|Utvidelse av veien på tidlig 1950-tall. Blokkene i Øivinds vei i front og til høyre Årvoll skole.|Finn Arnesen.}}</includeonly>
'''[[Årvoll (strøk)|Årvoll]]''' er et boligstrøk i [[Oslo]] mellom [[Lofthus (Oslo)|Lofthus]]/[[Disen (Oslo)|Disen]] og [[Tonsenhagen]]. Det har navn etter gården [[Årvoll (gård i Oslo)|Årvoll]] og tilhører [[Bydel Bjerke|bydelen Bjerke]]. Navnet kommer av [[norrønt]] ''Orrhanevollr'' (orrhanevollene).  
'''[[Årvoll (strøk)|Årvoll]]''' er et boligstrøk i [[Oslo]] mellom [[Lofthus (Oslo)|Lofthus]]/[[Disen (Oslo)|Disen]] og [[Tonsenhagen]]. Det har navn etter gården [[Årvoll (gård i Oslo)|Årvoll]] og tilhører [[Bydel Bjerke|bydelen Bjerke]]. Navnet kommer av [[norrønt]] ''Orrhanevollr'' (orrhanevollene).  


Linje 5: Linje 5:


==De som bygde Årvoll==
==De som bygde Årvoll==
[[Bilde:Årvoll skole bygges.jpg|thumb|Årvoll skole. Fra byggeperioden. Thorleif og Arild Pedersen på Trondheimsveien.{{byline|Groruddalen historielag}}.]]<onlyinclude>Etter [[2. verdenskrig|krigen]] var det et skrikende behov for leiligheter. Det hadde gått 5 år uten boligbygging. Denne [[Bolignøden i Oslo|bolignøden]] rammet i første rekke ungdom som hadde stiftet familie i krigsårene, eller som ønsket å gjøre det i nær fremtid. I årene etter krigen kom også «flukten fra landsbygda»: tusenvis av ungdommer flyttet inn til byene i håp om arbeid og utdannelse. Oppgaven med å skaffe leiligheter til alle var vanskelig, både fordi det ikke fantes materialer og fordi hele samfunnet var preget av krigsårene.</onlyinclude>  
{{thumb|Årvoll skole bygges.jpg|Årvoll skole. Fra byggeperioden. Thorleif og Arild Pedersen på Trondheimsveien.|Groruddalen historielag}}<onlyinclude>Etter [[2. verdenskrig|krigen]] var det et skrikende behov for leiligheter. Det hadde gått 5 år uten boligbygging. Denne [[Bolignøden i Oslo|bolignøden]] rammet i første rekke ungdom som hadde stiftet familie i krigsårene, eller som ønsket å gjøre det i nær fremtid. I årene etter krigen kom også «flukten fra landsbygda»: tusenvis av ungdommer flyttet inn til byene i håp om arbeid og utdannelse. Oppgaven med å skaffe leiligheter til alle var vanskelig, både fordi det ikke fantes materialer og fordi hele samfunnet var preget av krigsårene.</onlyinclude>  


Selvbyggerne på Årvoll var unge mennnesker som trengte et sted å bo. [[Ungdommens Selvbyggerlag AL]] ble konstituert 8. desember 1948. Medlemmene var unge mennesker som ville få fart på boligbyggingen etter [[2.verdenskrig|krigen]]. USBL kjøpte sitt første tomteareal i 1950. Tomten på cirka 5 mål lå på [[Kjelsås]] og her ble det første borettslaget etablert. Omtrent samtidig kjøpte USBL 18 mål tomt på Årvoll. Selvbyggervirksomheten i Bjerke bydel var i gang.Gjennom egeninnsats og dugnad bygde medlemmene i første halvdel av 1950-tallet flere hundre boliger.  
Selvbyggerne på Årvoll var unge mennnesker som trengte et sted å bo. [[Ungdommens Selvbyggerlag AL]] ble konstituert 8. desember 1948. Medlemmene var unge mennesker som ville få fart på boligbyggingen etter [[2.verdenskrig|krigen]]. USBL kjøpte sitt første tomteareal i 1950. Tomten på cirka 5 mål lå på [[Kjelsås]] og her ble det første borettslaget etablert. Omtrent samtidig kjøpte USBL 18 mål tomt på Årvoll. Selvbyggervirksomheten i Bjerke bydel var i gang.Gjennom egeninnsats og dugnad bygde medlemmene i første halvdel av 1950-tallet flere hundre boliger.  


===Oppropet===
===Oppropet===
[[Bilde:Årvollveien.jpg|thumb|Familien Pedersen på Årvoll, 1953. Kilde: Groruddalen historielag]]Den 14. oktober 1948 sendte Norsk Leieboersamband ut følgende opprop til Oslo-ungdommen:  
{{thumb|Årvollveien.jpg|Familien Pedersen på Årvoll, 1953. Kilde: Groruddalen historielag}}
Den 14. oktober 1948 sendte Norsk Leieboersamband ut følgende opprop til Oslo-ungdommen:  


:«Bolignøden i landet fører med seg alvorlige skader for hele befolkningen, men den går særlig sterkt ut over ungdommen. Tusener av unge mennesker hindres i å sette bo og får sin arbeidsevne og arbeidslyst nedsatt. Enkelte steder i landet har ungdommen tross alle vanskeligheter kunnet få utfoldelse for et visst initiativ når det gjelder løsningen av sitt boligproblem, men denne adgang har hittil vært stengt for ungdommen i de større byer, og spesielt for ungdommen i Oslo. Leieboerbevegelsen har i lang tid hevdet at samfunnet må sette ungdommen istand til ved egen arbeidsinnsats å løse sitt eget boligproblem. I begynnelsen av 1948 forsøkte Norsk Leieboersamband gjennom Ungdommens Arbeidstiltak å få igangsatt boligbygging av og for ungdommen. Gjennom dugnad skulle de hjelpe hverandre og seg selv til å skaffe tilveie den egenkapital som er nødvendig for å få en egen bolig, men som ungdommen ofte ikke er i stand til å skaffe seg gjennom sparing. Dette forslag førte ikke fram og Norsk Leieboersamband har derfor nå besluttet å komme ungdommen til hjelp ved å ta initiativ til dannelse av [[Ungdommens Selvbyggerlag]]. Staten har etter krigen iverksatt tiltak som gjør det mulig å få en slik boligbygging finansiert på en tilfredsstillende måte. Kommunen kan hjelpe ungdommen ved å legge til rette tomtefelter for slik selvbyggervirksomhet, ved å anlegge vei, vann og kloakk og ved å bidra til at ungdommen gjennom selvbyggerlaget kan få arbeidet organisert på en riktig måte. Her gjelder det først og fremst å nyttiggjøre seg de resultater som er oppnådd i andre land og lære av de erfaringer som hittil er gjort i Norge. Det dreier seg her om et boligsamvirketiltak og det vil derfor være naturlig at Ungdommens Selvbyggerlag søker tilslutning til den øvrige boligkooperasjon gjennom Norges Boligbyggelag. Når Norsk Leieboersamband nå innbyr ungdommen i Oslo-området til å danne et Ungdommens Selvbyggerlag er det ikke for å forespeile ungdommen at det umiddelbart kan få hus ved sitt medlemskap i laget. Hensikten er først og fremst å skape et hensiktsmessig organ hvorigjennom den husløse ungdom selv kan utfolde sitt initiativ i samarbeid med den øvrige boligkooperasjon og leieboerbevegelse, staten og kommunene. Målet er først og fremst å gjøre det mulig for ungdommen å flytte inn i hjem som de selv, uten å være belastet med gjeld som de etter sine lønnsinntekter har vanskelig for å betale. Enhver ungdom, gutt eller jente, som er beredt til å gjøre en personlig og alvorlig innsats for å komme ut av bolignøden, bør derfor møte opp i Folkets Hus, store sal, 20 oktober kl 19.00, hvor alle opplysninger om selvbyggerlaget, dets organisasjonsform og virksomhet, vil bli gitt».
:«Bolignøden i landet fører med seg alvorlige skader for hele befolkningen, men den går særlig sterkt ut over ungdommen. Tusener av unge mennesker hindres i å sette bo og får sin arbeidsevne og arbeidslyst nedsatt. Enkelte steder i landet har ungdommen tross alle vanskeligheter kunnet få utfoldelse for et visst initiativ når det gjelder løsningen av sitt boligproblem, men denne adgang har hittil vært stengt for ungdommen i de større byer, og spesielt for ungdommen i Oslo. Leieboerbevegelsen har i lang tid hevdet at samfunnet må sette ungdommen istand til ved egen arbeidsinnsats å løse sitt eget boligproblem. I begynnelsen av 1948 forsøkte Norsk Leieboersamband gjennom Ungdommens Arbeidstiltak å få igangsatt boligbygging av og for ungdommen. Gjennom dugnad skulle de hjelpe hverandre og seg selv til å skaffe tilveie den egenkapital som er nødvendig for å få en egen bolig, men som ungdommen ofte ikke er i stand til å skaffe seg gjennom sparing. Dette forslag førte ikke fram og Norsk Leieboersamband har derfor nå besluttet å komme ungdommen til hjelp ved å ta initiativ til dannelse av [[Ungdommens Selvbyggerlag]]. Staten har etter krigen iverksatt tiltak som gjør det mulig å få en slik boligbygging finansiert på en tilfredsstillende måte. Kommunen kan hjelpe ungdommen ved å legge til rette tomtefelter for slik selvbyggervirksomhet, ved å anlegge vei, vann og kloakk og ved å bidra til at ungdommen gjennom selvbyggerlaget kan få arbeidet organisert på en riktig måte. Her gjelder det først og fremst å nyttiggjøre seg de resultater som er oppnådd i andre land og lære av de erfaringer som hittil er gjort i Norge. Det dreier seg her om et boligsamvirketiltak og det vil derfor være naturlig at Ungdommens Selvbyggerlag søker tilslutning til den øvrige boligkooperasjon gjennom Norges Boligbyggelag. Når Norsk Leieboersamband nå innbyr ungdommen i Oslo-området til å danne et Ungdommens Selvbyggerlag er det ikke for å forespeile ungdommen at det umiddelbart kan få hus ved sitt medlemskap i laget. Hensikten er først og fremst å skape et hensiktsmessig organ hvorigjennom den husløse ungdom selv kan utfolde sitt initiativ i samarbeid med den øvrige boligkooperasjon og leieboerbevegelse, staten og kommunene. Målet er først og fremst å gjøre det mulig for ungdommen å flytte inn i hjem som de selv, uten å være belastet med gjeld som de etter sine lønnsinntekter har vanskelig for å betale. Enhver ungdom, gutt eller jente, som er beredt til å gjøre en personlig og alvorlig innsats for å komme ut av bolignøden, bør derfor møte opp i Folkets Hus, store sal, 20 oktober kl 19.00, hvor alle opplysninger om selvbyggerlaget, dets organisasjonsform og virksomhet, vil bli gitt».


==Dugnadstiden==
==Dugnadstiden==
[[Bilde:USBL-utbygging-Årvoll-kloakk.jpg|Graving av grøft for hovedkloakk for de første USBL borettslagene på Stig, herunder Sletta borettslag. Gunnar Kjensbekk ("Enebakk-Hansen") står i grøfta.{{byline|Groruddalen historielag}}|thumb]][[Bilde:Årvoll omkring 1950.jpg|Utvidelse av veien på tidlig 1950-tall. Blokkene i Øivinds vei i front og til høyre Årvoll skole.{{byline|Finn Arnesen.}}|thumb]]Dugnadsarbeidet fikk en sentral plass ikke bare i den faktiske virksomheten, men også i den formelle oppbyggingen av boligbyggelaget.
{{thumb|USBL-utbygging-Årvoll-kloakk.jpg|Graving av grøft for hovedkloakk for de første USBL borettslagene på Stig, herunder Sletta borettslag. Gunnar Kjensbekk ("Enebakk-Hansen") står i grøfta.|Groruddalen historielag}}
{{thumb|Årvoll omkring 1950.jpg|Utvidelse av veien på tidlig 1950-tall. Blokkene i Øivinds vei i front og til høyre Årvoll skole.|Finn Arnesen.}}
Dugnadsarbeidet fikk en sentral plass ikke bare i den faktiske virksomheten, men også i den formelle oppbyggingen av boligbyggelaget.


På et medlemsmøte i USBL i [[1951]] ble det blant annet vedtatt at man måtte ha minst 250 dugnadstimer for å få tildelt leilighet. Betalingen var kr. 2,75 per time. I dugnaden deltok kvinner og menn på lik linje. Det var slitsomt for mange.
På et medlemsmøte i USBL i [[1951]] ble det blant annet vedtatt at man måtte ha minst 250 dugnadstimer for å få tildelt leilighet. Betalingen var kr. 2,75 per time. I dugnaden deltok kvinner og menn på lik linje. Det var slitsomt for mange.
Linje 33: Linje 36:


==Borettslagene på Årvoll==
==Borettslagene på Årvoll==
[[Bilde:USBL-utbygging-Årvoll.jpg|USBL-utbygging i 1950/51 {{Byline|Groruddalen historielag}}|thumb]]Utbyggingen på Årvoll startet sommeren 1950. Thomas Tostrup var sjefsarkitekt USBL i på denne tiden.
{{thumb|USBL-utbygging-Årvoll.jpg|USBL-utbygging i 1950/51.|Groruddalen historielag}}
Utbyggingen på Årvoll startet sommeren 1950. Thomas Tostrup var sjefsarkitekt USBL i på denne tiden.


# Borettslagene på Årvoll: Stig borettslag består av 11 firemannsboliger med 44 3-roms leiligheter og 22 hybler, tilsammen 56 leiligheter. Innflytning 1951
# Borettslagene på Årvoll: Stig borettslag består av 11 firemannsboliger med 44 3-roms leiligheter og 22 hybler, tilsammen 56 leiligheter. Innflytning 1951