Skribenter
95 108
redigeringer
→Dugnadstiden
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Dugnadstiden== | ==Dugnadstiden== | ||
{{thumb|USBL-utbygging-Årvoll-kloakk.jpg|Graving av grøft for hovedkloakk for de første USBL borettslagene på Stig, herunder Sletta borettslag. Gunnar Kjensbekk ( | {{thumb|USBL-utbygging-Årvoll-kloakk.jpg|Graving av grøft for hovedkloakk for de første USBL borettslagene på Stig, herunder Sletta borettslag. Gunnar Kjensbekk («Enebakk-Hansen») står i grøfta.|Groruddalen historielag}} | ||
{{thumb|Årvoll omkring 1950.jpg|Utvidelse av veien på tidlig 1950-tall. Blokkene i Øivinds vei i front og til høyre Årvoll skole.|Finn Arnesen | {{thumb|Årvoll omkring 1950.jpg|Utvidelse av veien på tidlig 1950-tall. Blokkene i [[Øivinds vei (Oslo)|Øivinds vei]] i front og til høyre [[Årvoll skole]].|Finn Arnesen}} | ||
Dugnadsarbeidet fikk en sentral plass ikke bare i den faktiske virksomheten, men også i den formelle oppbyggingen av boligbyggelaget. | Dugnadsarbeidet fikk en sentral plass ikke bare i den faktiske virksomheten, men også i den formelle oppbyggingen av boligbyggelaget. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Noe av bakgrunnen for at dugnadsprinsippet fungerte så effektivt var at det blant medlemmene fantes mange håndverkere og fagarbeidere som kunne utføre det kvalifiserte arbeidet. USBL kunne av den grunn leie autorisasjon for å kunne utføre de håndverk de hadde behov for. Ved medlemskapsregistring oppga medlemmene yrke. På grunnlag av dette ble det utarbeidet en oversikt over faggrupper, og ut i fra dette ble det opprettet arbeidslag med en og annen bygningsfagmann som lagbas. Organiseringen av dugnadsarbeidet var derfor forholdsvis lett, og fremdriften god. | Noe av bakgrunnen for at dugnadsprinsippet fungerte så effektivt var at det blant medlemmene fantes mange håndverkere og fagarbeidere som kunne utføre det kvalifiserte arbeidet. USBL kunne av den grunn leie autorisasjon for å kunne utføre de håndverk de hadde behov for. Ved medlemskapsregistring oppga medlemmene yrke. På grunnlag av dette ble det utarbeidet en oversikt over faggrupper, og ut i fra dette ble det opprettet arbeidslag med en og annen bygningsfagmann som lagbas. Organiseringen av dugnadsarbeidet var derfor forholdsvis lett, og fremdriften god. | ||
Hakke, spade, krafse og brett, slegge og spett, var arbeidsredskapene den første tiden. Såre hender, vannblemmer, blå negler og støle rygger var ikke til å unngå, men innsatsvilje og samhold ga resultater. De små kravene til utstyr og redskaper var noe av grunnen til at dugnadsinnsats og bygging av småhus i tre var det mest rasjonelle svaret på boligmangelen i 1949-50. Både maskiner og arbeidskraft var mangelvare og strengt rasjonert. Medlemsmassen økte kraftig på denne tiden, men antall bygningskyndige dugnadsarbeidere ble færre. Det ble vanskeligere å holde oversikt og effektiviteten ble mindre. Det ble innført stempling og ansatt faste fagledere (som byggeformenn) og dugnaden ble dermed dyr å administrere. Problemene slo til for fullt da man startet med blokkbebyggelsen på [[Stig (Oslo)|Stig]]-området og dette førte til at USBL måtte legge om driften og gå bort fra dugnadsprinsippet. I 1952 og 1953 fortsatte dugnadsarbeidet parallelt med at USBL forberedte innføringen av den nye byggemetoden, prefabrikerte elementer og byggekraner. Selve dugnadstiden varte altså i bare fire år, men denne perioden ble avgjørende for USBLs utvikling. Dugnadsarbeidet ble utført i Lyngåsveien på Kjelsås, i borettslagene Stig I, Rådyrdalen, Sletta og Lia og i de to første borettslagene på det kommunale arealet i de to første borettslagene på Årvoll, Skauen og Årvoll Øst. I perioden 1950-53 ble det utført 732 000 dugnadstimer på Årvoll! | Hakke, spade, krafse og brett, slegge og spett, var arbeidsredskapene den første tiden. Såre hender, vannblemmer, blå negler og støle rygger var ikke til å unngå, men innsatsvilje og samhold ga resultater. De små kravene til utstyr og redskaper var noe av grunnen til at dugnadsinnsats og bygging av småhus i tre var det mest rasjonelle svaret på boligmangelen i 1949-50. Både maskiner og arbeidskraft var mangelvare og strengt rasjonert. Medlemsmassen økte kraftig på denne tiden, men antall bygningskyndige dugnadsarbeidere ble færre. Det ble vanskeligere å holde oversikt og effektiviteten ble mindre. Det ble innført stempling og ansatt faste fagledere (som byggeformenn) og dugnaden ble dermed dyr å administrere. Problemene slo til for fullt da man startet med blokkbebyggelsen på [[Stig (Oslo)|Stig]]-området og dette førte til at USBL måtte legge om driften og gå bort fra dugnadsprinsippet. I 1952 og 1953 fortsatte dugnadsarbeidet parallelt med at USBL forberedte innføringen av den nye byggemetoden, prefabrikerte elementer og byggekraner. Selve dugnadstiden varte altså i bare fire år, men denne perioden ble avgjørende for USBLs utvikling. Dugnadsarbeidet ble utført i [[Lyngåsveien (Oslo)|Lyngåsveien]] på Kjelsås, i borettslagene Stig I, Rådyrdalen, Sletta og Lia og i de to første borettslagene på det kommunale arealet i de to første borettslagene på Årvoll, Skauen og Årvoll Øst. I perioden 1950-53 ble det utført 732 000 dugnadstimer på Årvoll! | ||
==Fra dugnad til industriell bygging== | ==Fra dugnad til industriell bygging== | ||