Ås Ødegården (Gårdsnr. 81/bruknr. 29): Forskjell mellom sideversjoner

pirk/korrektur
Ingen redigeringsforklaring
(pirk/korrektur)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Ås Ødegården september 2010.jpg|thumb|Aas Ødegården, høsten 2010.]]
[[Fil:Ås Ødegården september 2010.jpg|thumb|Aas Ødegården, høsten 2010.]]
'''Ødegarden''' i [[Ullensaker]] har fått sitt navn pga at den av ukjent årsak en gang for lenge siden ble lagt øde (forlatt). En mulig årsak kan ha vært Svartedauden sin herjinger (1349-1350). Sannsynligvis ble ødegårdsbeskrivelen koblet til gården etter at den ble tatt i bruk igjen.
'''[[Ås Ødegården (Gårdsnr. 81/bruknr. 29)|Ødegarden]]''' i [[Ullensaker]] har fått sitt navn pga at den av ukjent årsak en gang for lenge siden ble lagt øde (forlatt). En mulig årsak kan ha vært [[Svartedauden]]s herjinger (1349-1350). Sannsynligvis ble ødegårdsbeskrivelen koblet til gården etter at den ble tatt i bruk igjen.
Vi har også (under Ås) en Ødegård nr 2 som ligger noen hundre meter sør for hovedbølet.
Vi har også (under Ås) en Ødegård nr 2 som ligger noen hundre meter sør for hovedbølet.
{{koord ramme|60.12536|N|11.23524|Ø}}
{{koord ramme|60.12536|N|11.23524|Ø}}


== "Waagen" ==
== «Waagen» ==
Den tidligste skriftlige kilden som omtaler denne gården skriver seg fra et brev som er datert 3. mai 1521. I dette brevet gir daværende eier av gården Ås, '''Harald Alfsson''', gården Ås med 6 tilhørende ødegårder til Ullinshov Kirke i gave, halvt til presten og halv til kirken. Blant disse gårdene blir gården «Waagen» beskrevet. Denne gården er sannsynligvis dagens Ødegården.
Den tidligste skriftlige kilden som omtaler denne gården skriver seg fra et brev som er datert 3. mai 1521. I dette brevet gir daværende eier av gården Ås, '''Harald Alfsson''', gården Ås med 6 tilhørende ødegårder til Ullinshov Kirke i gave, halvt til presten og halv til kirken. Blant disse gårdene blir gården «Waagen» beskrevet. Denne gården er sannsynligvis dagens Ødegården.
Vågen nevnes først blant de 6 underbrukene til Ås. Dette kan bety at dette bruket trolig var regnet som den viktigste av dem. I brevet nevnes Vågen umiddelbart før Ukuset og Kvernås og må ha ligget i det samme området siden rekkefølgen i oppregningen av gårdene i brevet er topografisk. Det er mest sannsynlig at Vågen må ha ligget omtrent på samme sted som dagens gardstun.  
Vågen nevnes først blant de 6 underbrukene til Ås. Dette kan bety at dette bruket trolig var regnet som den viktigste av dem. I brevet nevnes Vågen umiddelbart før Ukuset og Kvernås og må ha ligget i det samme området siden rekkefølgen i oppregningen av gårdene i brevet er topografisk. Det er mest sannsynlig at Vågen må ha ligget omtrent på samme sted som dagens gardstun.  


Ca 100 meter sør-sørvest for dagens tun ligger et gravfelt med 2 rundhauger og en langhuag. Det har ikke blitt meldt om funn fra noen av haugene som kan stadfeste alderen på disse haugene.
Ca 100 meter sør-sørvest for dagens tun ligger et gravfelt med 2 rundhauger og en langhaug. Det har ikke blitt meldt om funn fra noen av haugene som kan stadfeste alderen på disse haugene.
Basert på dateringer av lignedne gravfelt i området er det rimelig å tidfeste dette gravfeltet til yngre jernalder (ca 550 e.kr – ca 1050 e.kr.).
Basert på dateringer av lignedne gravfelt i området er det rimelig å tidfeste dette gravfeltet til yngre jernalder (ca 550 e.kr – ca 1050 e.kr.).
Det har blitt foretatt åkerregistering på jordene omkring for å finne skjørbrent stein eller oppløyde kokegroper som kan tyde på mulig bosetning men ingeting ble funnet.
Det har blitt foretatt åkerregistering på jordene omkring for å finne skjørbrent stein eller oppløyde kokegroper som kan tyde på mulig bosetning men ingeting ble funnet.
Linje 14: Linje 14:


== 1840-årene ==
== 1840-årene ==
I starten av 1840-årene eide proprietær Peter Schou ¼ av hele Ås sammen med lennsmann Hans Bøhn. Bøhn og Schou kjøpte den ene halvparten av det gamle bruk 2 i 1841 (som altså da var ¼ av hele Ås) av Kristian Halvorsen. Bygdeboka forteller oss at Schou skal ha oppført husene på Ødegården i 1840-årene til en frøken Schou som bodde der en tid.  Allerede 5 år senere, i 1846, bestemte de seg for å dele eiendommene imellom seg: Det ble opprettet en [[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)|delekontrakt]] der de beskrev hvordan eiendommene skulle deles imellom dem. I denne kontrakten omtales Ødegården bare som «Ødegaardsjordet» uten at noen hus blir nevnt. Vi kan vel derfor anta at det på dette tidspunktet ikke var noe bygninger stående på gården (ihvertfall ikke våningshus).
I starten av 1840-årene eide proprietær Peter Schou ¼ av hele Ås sammen med lensmann Hans Bøhn. Bøhn og Schou kjøpte den ene halvparten av det gamle bruk 2 i 1841 (som altså da var ¼ av hele Ås) av Kristian Halvorsen. Bygdeboka forteller oss at Schou skal ha oppført husene på Ødegården i 1840-årene til en frøken Schou som bodde der en tid.  Allerede 5 år senere, i 1846, bestemte de seg for å dele eiendommene imellom seg: Det ble opprettet en [[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)|delekontrakt]] der de beskrev hvordan eiendommene skulle deles imellom dem. I denne kontrakten omtales Ødegården bare som «Ødegaardsjordet» uten at noen hus blir nevnt. Vi kan vel derfor anta at det på dette tidspunktet ikke var noe bygninger stående på gården (ihvertfall ikke våningshus).
Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.
Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.


29 014

redigeringer