322 339
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Åsta Holt-museet.jpg|Åsta Holth-museet vart opna i heimen hennar på Svullrya i 2004. Bysta utafor vart laga av Skule Waksvik i 1995.|Siri Iversen|2018}} | {{thumb|Åsta Holt-museet.jpg|Åsta Holth-museet vart opna i heimen hennar på Svullrya i 2004. Bysta utafor vart laga av Skule Waksvik i 1995.|Siri Iversen|2018}} | ||
{{thumb|Høgåsen og Holt.jpg|Åsta Holth og [[Ola Martinus Høgåsen|Martinus Høgåsen]] på Hovden-stemne i Ørsta i 1960.|Ole Arnfinn Torgersrud}} | |||
'''[[Åsta Holth]]''' (fødd [[13. februar]] [[1904]] på [[Svullrya]], død [[16. mars]] [[1999]] på [[Kongsvinger]]) var forfattar og [[skogfinner|skogfinsk]] kulturformidlar. | '''[[Åsta Holth]]''' (fødd [[13. februar]] [[1904]] på [[Svullrya]], død [[16. mars]] [[1999]] på [[Kongsvinger]]) var forfattar og [[skogfinner|skogfinsk]] kulturformidlar. | ||
Linje 24: | Linje 25: | ||
I 1957 kom barneboka ''Fem år på Nuttila'', som i 1977 vart dramatisert for skulefjernsynet. Romanen ''Fattigmanns kokebok'' fortel om livet på eit småbruk, og i sjølvbiografien ''Piga'' fortel ho om sitt eiga slit, men òg om gleda i livet. I 1987 kom romanen ''Volva'', der ho tok for seg mystikken som står sterkt i den skogfinske kulturen. I romanen ''Den blå hesten'' frå 1990 tok ho opp kvinnesak att i ei fortelking om ei kvinne som ikkje vart tilfreds med å stelle heime, men måtte finne ein måte å nytte evnene sine utafor garden. | I 1957 kom barneboka ''Fem år på Nuttila'', som i 1977 vart dramatisert for skulefjernsynet. Romanen ''Fattigmanns kokebok'' fortel om livet på eit småbruk, og i sjølvbiografien ''Piga'' fortel ho om sitt eiga slit, men òg om gleda i livet. I 1987 kom romanen ''Volva'', der ho tok for seg mystikken som står sterkt i den skogfinske kulturen. I romanen ''Den blå hesten'' frå 1990 tok ho opp kvinnesak att i ei fortelking om ei kvinne som ikkje vart tilfreds med å stelle heime, men måtte finne ein måte å nytte evnene sine utafor garden. | ||
Dei finske tradisjonane går som ein rød tråd gjennom heile forfattarskapet, og Åsta Holth engasjerte seg òg på andre måter i bevaring av tradisjonane. Ho var styremedlem på museet [[Finnetunet]], og testamenterte huset sitt dit. Ho teikna [[Finnskogsbunaden]] for menn og kvinner, og ho tok initiative til [[Finnskogdagene]] på Svullrya. Under denne festivalen vert Finnskogen kvart år utropt som republikk, og Åsta Holth var livstidspresident for denne. | Dei finske tradisjonane går som ein rød tråd gjennom heile forfattarskapet, og Åsta Holth engasjerte seg òg på andre måter i bevaring av tradisjonane. Ho var styremedlem på museet [[Finnetunet]], og testamenterte huset sitt dit. Ho teikna [[Finnskogsbunaden]] for menn og kvinner, og ho tok initiative til [[Finnskogdagene]] på Svullrya. Under denne festivalen vert Finnskogen kvart år utropt som [[Republikken Finnskogen|republikk]], og Åsta Holth var livstidspresident for denne. | ||
Ho fekk kunstnarstipend gjennom mange år, og mottok mellom anna [[Kongens fortenstmedalje]] i gull, [[Sunnmørsprisen]] (1955), [[Melsom-prisen]] (1956, [[Gyldendals legat]] (1963), [[Språklig samlings litteraturpris]] (1964), [[Doblougprisen]] (1977), [[Norsk-finsk kulturpris]] (1992) og [[Hedmark fylkeskommunes kulturpris]] (1995. I 1994 vart ho ridder av 1. klasse av Finlands løves orden. | Ho fekk kunstnarstipend gjennom mange år, og mottok mellom anna [[Kongens fortenstmedalje]] i gull, [[Sunnmørsprisen]] (1955), [[Melsom-prisen]] (1956, [[Gyldendals legat]] (1963), [[Språklig samlings litteraturpris]] (1964), [[Doblougprisen]] (1977), [[Norsk-finsk kulturpris]] (1992) og [[Hedmark fylkeskommunes kulturpris]] (1995. I 1994 vart ho ridder av 1. klasse av Finlands løves orden. |
redigeringer