Åstad (Asker gnr 35): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
(Ny side: Åstad, gårdsnr. 35 i Asker, Åstadvn. 37, sørvest for Billingstad. Opprinnelig navn Oddsstaðir av mannsnavnet Odd. Oldtidsvei fører over gården fra Vøyen og Ås i Bærum og vider...)
 
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Åstad, gårdsnr. 35 i Asker, Åstadvn. 37, sørvest for Billingstad. Opprinnelig navn Oddsstaðir av mannsnavnet Odd.
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Åstad
| bilde        = No-nb digibok 2013091708024 0218 1.jpg
| bildetekst    = Åstad i 1890. Etter maleri av Harald Pettersen.
| altnavn      = Oddsstaðir
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          =
| sokn          =
| kommune      = [[Asker kommune|Asker]]
| fylke        = [[Akershus]]
| gnr          = 35
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      = [[Åstadveien (Asker)|Åstadveien]] 37
| postnr        =
}}
'''[[Åstad (Asker gnr 35)|Åstad]]''' er gårdsnr. 35 i [[Asker kommune]], [[Åstadveien (Asker)|Åstadveien]] 37, sørvest for [[Billingstad (gård i Asker)|Billingstad]]. Opprinnelig navn Oddsstaðir av mannsnavnet Odd.


Oldtidsvei fører over gården fra Vøyen og Ås i Bærum og videre over Solstad til Sem og Vøyen i Asker. Et sverd fra eldre jernalder er funnet på gården. Svein Åstad leverte 2½ tonn kalk til Akershus festning i 1558. I Skustadelva hadde Åstad sag registert i 1618, og kvern sammen med Solstad, registrert i 1690 og 1826. I 1647 var Nesøygodset var største eier, mens bispesetet i Oslo og sogneprestembetet i Asker hadde mindre andeler. Brukeren het Markus Ormsøn. Den siste leilendingen på Åstad, Ola Eriksøn, overtok største eierandel og dermed full rådighet over gården i 1721. Han skipet ut 43 tonn kalk i 1731. Åstad var ofte på salg, og ingen slekt ble lenge på gården.
En oldtidsvei fører over gården fra [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] og [[Ås (gård i Bærum)|Ås]] i [[Bærum kommune|Bærum]] og videre over [[Solstad (gård i Asker)|Solstad]] til [[Sem (gård i Asker)|Sem]] og [[Vøyen (gård i Asker)|Vøyen]] i Asker. Et sverd fra [[eldre jernalder]] er funnet på gården. Svein Åstad leverte 2½ tonn kalk til [[Akershus festning]] i 1558. I [[Skustadelva]] hadde Åstad sag registert i 1618, og kvern sammen med Solstad, registrert i 1690 og 1826.  


Eier fra 1891 var Thorvald Prebensen, redersønn fra Risør, leder for den private Frogner høiere almenskole i Kristiania. Han fornyet gårdsbebyggelsen, men beholdt våningshuset som sies å være fra 1600-tallet. Åstaddammen ble utvidet og området omkring parkmessig behandlet. Området gikk under navnet «Paradiset». I dammen ble det produsert is som ble utskipet fra Holmen. Reidar von Koss kjøpte gården i 1936, og ved sin død i 1994 testamenterte han alt til partiet Høyre og til Redningsselskapet. Asker kommune overtok den i 2002. På Åstad Gård drives i dag overnattings- og kurssted og kafé i samarbeid med vertskapet på Berger Gård på Hvalstad.
I 1647 var [[Nesøygodset]] var største eier, mens [[Oslo bispedømme|bispesetet i Oslo]] og [[Asker prestegjeld|sogneprestembetet i Asker]] hadde mindre andeler. Brukeren het Markus Ormsøn. Den siste leilendingen på Åstad, Ola Eriksøn, overtok største eierandel og dermed full rådighet over gården i 1721. Han skipet ut 43 tonn kalk i 1731. Åstad var ofte på salg, og ingen slekt ble lenge på gården.
 
Eier fra 1891 var Thorvald Prebensen, redersønn fra [[Risør]], leder for den private [[Frogner høiere almenskole]] i [[Oslo|Kristiania]]. Han fornyet gårdsbebyggelsen, men beholdt våningshuset som sies å være fra 1600-tallet. [[Åstaddammen (Asker)|Åstaddammen]] ble utvidet og området omkring parkmessig behandlet. Området gikk under navnet «Paradiset». I dammen ble det produsert is som ble utskipet fra [[Holmen (Asker)|Holmen]]. [[Reidar von Koss]] kjøpte gården i 1936, og ved sin død i 1994 testamenterte han alt til partiet [[Høyre]] og til [[Redningsselskapet]]. Asker kommune overtok den i 2002. På [[Åstad Gård (foretak)|Åstad Gård]] drives i dag overnattings- og kurssted og kafé i samarbeid med vertskapet på [[Berger Gård (foretak)|Berger Gård]] [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]].


I 1826 hadde gården 236 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 273 dekar dyrket jord, 4 hester, 25 storfe.
I 1826 hadde gården 236 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 273 dekar dyrket jord, 4 hester, 25 storfe.
Linje 9: Linje 33:
== Aspelund ==
== Aspelund ==


Bruksnr. 35/2. Midt på 1800-tallet var den tidligere husmannsplassen Aspelund skilt ut som eget bruk. Det hadde 1 hest, 4 storfe og 3 småfe i 1875. Før 1900 ble Aspelund igjen drevet sammen med hovedbølet, men stedet var bosatt inntil våningshuset ble revet ca. 1935.
[[Aspelund (Asker)|Gnr. 35/2]]. Midt på 1800-tallet var den tidligere husmannsplassen Aspelund skilt ut som eget bruk. Det hadde 1 hest, 4 storfe og 3 småfe i 1875. Før 1900 ble Aspelund igjen drevet sammen med hovedbølet, men stedet var bosatt inntil våningshuset ble revet ca. 1935.


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==


Dalen (første gang registrert 1771), Aspelund (1825), Åstadbakken (1865), Olstad eller Mellomhagen (1865), Åstadbråten (1875, Åstadvn. 21).
[[Dalen under Åstad|Dalen]] (første gang registrert 1771), [[Aspelund (Asker gnr 35/2)|Aspelund]] (1825), [[Åstadbakken under Åstad|Åstadbakken]] (1865), [[Olstad under Åstad|Olstad]] eller Mellomhagen (1865), [[Åstadbråten under Åstad|Åstadbråten]] (1875, Åstadvn. 21).
 
==Galleri==
 
<gallery>
No-nb digibok 2013091708024 0221 2.jpg|Åstad i 1915. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
</gallery>


{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.8723843|N|10.4742066|Ø}}
{{bm}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Torstad (Asker)]]
[[Kategori:Torstad (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8723843|N|10.4742066|Ø}}