Åstad (Asker gnr 35): Forskjell mellom sideversjoner

Åstad, gårdsnr. 35 i Asker, Åstadvn. 37, sørvest for Billingstad. Opprinnelig navn Oddsstaðir av mannsnavnet Odd.

Oldtidsvei fører over gården fra Vøyen og Ås i Bærum og videre over Solstad til Sem og Vøyen i Asker. Et sverd fra eldre jernalder er funnet på gården. Svein Åstad leverte 2½ tonn kalk til Akershus festning i 1558. I Skustadelva hadde Åstad sag registert i 1618, og kvern sammen med Solstad, registrert i 1690 og 1826. I 1647 var Nesøygodset var største eier, mens bispesetet i Oslo og sogneprestembetet i Asker hadde mindre andeler. Brukeren het Markus Ormsøn. Den siste leilendingen på Åstad, Ola Eriksøn, overtok største eierandel og dermed full rådighet over gården i 1721. Han skipet ut 43 tonn kalk i 1731. Åstad var ofte på salg, og ingen slekt ble lenge på gården.

Eier fra 1891 var Thorvald Prebensen, redersønn fra Risør, leder for den private Frogner høiere almenskole i Kristiania. Han fornyet gårdsbebyggelsen, men beholdt våningshuset som sies å være fra 1600-tallet. Åstaddammen ble utvidet og området omkring parkmessig behandlet. Området gikk under navnet «Paradiset». I dammen ble det produsert is som ble utskipet fra Holmen. Reidar von Koss kjøpte gården i 1936, og ved sin død i 1994 testamenterte han alt til partiet Høyre og til Redningsselskapet. Asker kommune overtok den i 2002. På Åstad Gård drives i dag overnattings- og kurssted og kafé i samarbeid med vertskapet på Berger Gård på Hvalstad.

Bruksnr. 35/2. Midt på 1800-tallet var den tidligere husmannsplassen Aspelund skilt ut som eget bruk. Det hadde 1 hest, 4 storfe og 3 småfe i 1875. Før 1900 ble Aspelund igjen drevet sammen med hovedbølet, men stedet var bosatt inntil våningshuset ble revet ca. 1935.

Dalen (første gang registrert 1771), Aspelund (1825), Åstadbakken (1865), Olstad eller Mellomhagen (1865), Åstadbråten (1875, Åstadvn. 21).