Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34): Forskjell mellom sideversjoner

Endret ingress
mIngen redigeringsforklaring
(Endret ingress)
 
(27 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Åsum nedre
| navn = Åsum nedre
| altnavn = Åsumplassen
| altnavn = Aasumplassen, Nedre Aasum
| førstnevnt = 1723
| førstnevnt = 1723
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Forside:Kongsvinger|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 34
| gnr = 34
| bnr = 7
| bnr = 7, 8 og 9
| type = Gard (tidligere [[småbruk]] og [[husmannsplass]])
| type = Bruk (tidligere [[husmannsplass]])
| bilde = Åsum nedre (Kongsvinger gnr. 34 7) 1961.jpg
| bildetekst = Småbruket Åsum nedre (bnr. 7) med [[Glomma]] i bakgrunnen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1961}}
}}
}}
Opprinnelig var '''[[Åsum nedre (Kongsvinger gnr. 34/7)|Åsum nedre]]''' en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Åsum i tidligere [[Vinger kommune]]. Åsumplassen som var navnet den gangen, er nevnt første gang i 1723, men de som brukte den, er sjelden eller aldri blitt nevnt ved navn. Kirkeboka forteller at Ole Olsen Øiset på Åsumeie ble jordfestet 21. april 1769. Han var nettopp blitt funnet igjen i Glomma hvor han hadde druknet juleaften 1768. Ole var 30 år og gift med Anne Mikkelsdatter, og de bar datteren Olea til dåpen i [[Vinger kirke]] bare noen dager før han druknet.


Så er ikke Åsumplassen nevnt før Erik Olsen Aasum i 1793 overdro den til sønnen Hans Eriksen og Even Larsen født i 1760 som var gift med søsteren Ragnhild Eriksen født i 1764. Den første skulle ha to tredjeparter, den andre en tredjepart. Arvereglene var slik at en bror skulle ha dobbelt så stor andel som en søster. Den parten som søsteren Ragnhild Eriksen arvet, fikk senere bnr. 7.
{{thumb|Åsummoen Kongsvinger kart 1800.jpg|Aasummoen med naboplasser på kart fra år 1800. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}


Ved folketellingen 1801 hadde Ragnhild og Even sønnene Erik på 10 år, Tron 4 år og Kristoffer 1 år.
'''Aasummoen''' er en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Aasum i tidligere [[Vinger kommune]] som endte opp som tre småbruk med bruksnumrene 7, 8 og 9.  


Even Larsen ble ikke lenge her som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"''. Plassen skiftet eier allerede i 1803 da Jon Olsen fikk kjøpt den. Etter noen år kom Arne Knutsen (1747 – 1838) og kona Eli Arnesdatter (1758 – 1831) hit. De var foreldre til tre jenter Mari, Olea i 1789 og Ragnhild i 1796 og sønnen Knut (1805 – 1878) som i 1838 fikk overdratt eiendommen fra sin 91 år gamle far.
Aasumplassen som var navnet den gangen, er nevnt første gang i 1723, men de som brukte den, er sjelden eller aldri blitt nevnt ved navn. Kirkeboka forteller at Ole Olsen Øiset på Aasumeie ble jordfestet 21. april 1769. Han var nettopp blitt funnet igjen i Glomma hvor han hadde druknet juleaften 1768. Ole var 30 år og gift med Anne Mikkelsdatter, og de bar datteren Olea til dåpen i [[Vinger kirke]] bare noen dager før han druknet.


I 1865 er ”''Gaardbruger og Selvejer''” Knut Arnesen fortsatt Åsum nedre. Knut hadde i 1830 giftet seg med Ragnhild Arnesdatter født 1799 fra Langfossrønningen i [[Forside:Eidskog kommune|Eidskog]]. Med hjelp fra en pleiesønn, tjenestepige og tjenestedreng kunne de i 1865 fø 1 hest, 3 kyr, 4 sauer og så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] havre og sette 3 tønner poteter.
er ikke Aasumplassen nevnt før gårdbruker Erik Olsen Aasum i 1793 lar to av sine barn få etablere seg som husmenn Aasummoen. Plassen ble delt slik at datteren Ragnhild fikk den vestre delen og sønnen Hans den østre, og i pakt med arvereglene ble sønnens del dobbel så stor som datterens. Aasummoen hadde så to husmenn i rundt ti år inntil brukerne ble selveiere. Selv om det er mulig de hadde felles tun fra starten, omtales familiene og de senere eierne hver for seg.


Knut solgte året etter Åsum nedre til Hans Nilsen, men allerede i 1875 er det en ny familie her, Ole Gulbrandsen født 1837, kona Jakobine Andersdatter født 1837 og deres seks barn. Ved siden av å drive garden var Ole ansatt ved NSB som jernbanearbeider. Familien fødde i 1875 1 ku, 2 sauer og 1 gris i 1875, sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 2½ tønner havre og satte 3 tønner poteter.  
== Den vestre, minste plassen ==
{{thumb|Åsummoen Kongsvinger kart 1805.jpg|Kartet fra 1805 viser hvordan Aasummoen (Åserudmoen er feilskrevet) er delt i en vestre og en større østlig del.  [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}
Brukere fra 1793 var Even Larsen født 1760, gift 1785 med Ragnhild Eriksdatter, født 1764. De fikk til sammen ni barn før 1800 men flere døde unge. Ved tellingen 1801 bor de her som husmenn med jord sammen med sønnene Erik på 11, Tron på 4 og Christopher på 1 år. Even hadde militærutdannelse og tjenestegjorde også som offiser på [[Kongsvinger festning|Festningen]]. I 1803 var de blitt selveiere og solgte plassen samtidig som familien forlot bygda.


Senere var Hans Gulliksen Spetalen her noen år før han solgte den i 1884 til svigersønnen Ole Amundsen Digerud (1847 1928). Han og kona Gurine Hansdatter Spetalen (1855 1887) hadde da allerede vært Åsum nedre en tid. I årene 1879 til 1887 fikk ekteparet sju barn, det siste samme året som Gurine døde. I tillegg til å være gårdbruker var Ole også skomaker.
Arne Knutsen (1747 – 1838) fra Duelien i Eidskog var først gift 1779 med Ingeborg Olsdatter (1750 – 1802), og de fikk døtrene Mari i 1780, Ole (1782 1789). Olea i 1789 og Ragnhild i 1794 på Korskjølen i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Som enkemann ble Arne våren 1804 gift med Eli Arnesdatter (1767 1838) fra Søndre Åklangberget i Eidskog. De kom hit før 1805 etter at husmann John Olsen på Svartholmen først hadde kjøpt plassen uten å flytte hit. Her plassen fikk Arne og Eli sønnen Knut (1805 – 1878), og det var han som overtok da begge foreldrene døde i 1838.


I 1927 overlot Ole Amundsen eiendommen til datteren Agnes Mathilde Aasum (1884 – 1970).
Knut Arnesen ble i 1830 gift med Ragnhild Arnesdatter født 1799 fra Langfossrønningen i [[Forside:Eidskog kommune|Eidskog]]. Knut fikk i1838 skjøte på denne eiendommen som senere fikk bnr. 7. De fikk ingen barn, men med hjelp fra en pleiesønn, tjenestepike og tjenestedreng kunne de i 1865 fø 1 hest, 3 kyr, 4 sauer, samt så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] havre og sette 3 tønner poteter.


[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]]
Hans Nilsen fikk skjøte i 1866, mens Arne Erlandsen Langfoss ble eier ved auksjonsskjøte året etter. I 1870 gikk eiendommen over til Ole Eriksen, og fem år senere til Ole Gulbrandsen. To år senere solgte han til Hans Gulliksen, som igjen solgte bruket til Ole Amundsen i 1884, og i 1927 blir datteren Agnes eier. Hun står fortsatt som eier i 1950:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|7
|7
|Aassum
|Aassum
|1 mark 07 øre  
|1 mark 07 øre
|Agnes Aasum
|Agnes Aasum
|}
|}
Etter Agnes Aasum overtok John Ivar Skjulstad eiendommen.


== Kilder og litteratur ==
== Den østre, større plassen ==
* Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok'' (2), side 145. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=148}}
{{thumb|Åsummoen gnr. 34 bnr. 8 og 9 i Kongsvinger 1956.jpg|Aassum bnr. 9 til venstre og bnr. 8 til høyre. Helt i venstre bildekant skimtes låven på bnr. 7. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}}}
* {{Folketelling|pf01058240001319|Even Larsen, Aasum|1801|Vinger prestegjeld|}}
Hans Eriksen og kona Marthe Olsdatter overtok som husmann på den østre delen av Aasummoen i 1793. Hans født på Aasum i 1758 ble gift 1789 med Marthe som var født i [[Vinger leir|Leiren]] 1760. De fikk tre barn før Hans døde 1799. Året etter giftet enka seg med Torkild Torkildsen (1770 – 1811) fra Kongstorp i Eidskog. I 1802 fikk de datteren Anne, og like etter ble de selveiere. Etter Torkilds død sto Marthe for driften inntil sønnen Erik overtok.
* {{Folketelling|pf01038039004971|Knud Arnesen, Aasumb|1865|Vinger prestegjeld|}}
 
* {{Folketelling|pf01052067003694|Ole Gudbrandsen, Aasumb Nedre|1875|Vinger prestegjeld|}}
Erik Hansen, født 1797, ble i 1823 gift med Inger Olsdatter (1793 – 1830) fra Digerud. De fikk tre døtre. Som enkemann ble Erik gift 1831 med Rangdi Larsdatter (1798 – 1832) fra Galterud, og de fikk sønnen Hans som senere overtok. I 1833 ble så Erik gift med Mari Torsdatter (1808 – 1850) fra Pramhus, og de fikk tre barn.
* {{Folketelling|pf01052733000070|Ole Amunds. Aassum, Aassum nedre|1891|Vinger herred|}}
 
* {{Folketelling|pf01037058000045|Ole Amundsen Aasum, Aasum - nedre|1900|Vinger herred|}}
I 1850 ble dette bruket delt i to, og i 1860 overtok sønnen Hans Eriksen (1832 – 1898) hovedbruket (den østre delen) som senere fikk bnr. 8. Han hadde i 1865 2 kyr og 5 sauer, sådde ½ skjeppe rug og 1¾ skjeppe havre og satte 3 tønner poteter. Hans selger i 1883 til Berger Bergersen, som igjen overlater bruket til Ole Pedersen i 1898. Han selger igjen til Ole Holt i 1924, og i 1950 står Ole Johnsrud som eier av bnr. 8.
* {{Folketelling|pf01036405002265|Ole Amundsen, Aasum nedre (gaard)|1910|Vinger herred|}}
 
Det var Ole Hansen (1794 – 1872) fra Huvenes som i 1850 kjøpte det utskilte midterste bruket på Aasummoen. I 1865 er det sønnen Johannes Olsen som er gårdbruker, og dette året har bruket 2 kyr og 5 sauer, og Johannes sådde ⅛ skjeppe bygg, ½ skjeppe blandkorn, 1½ skjeppe havre og satte i tillegg 3 tønner poteter.
 
Berger Bergersen overtok eiendommen i 1875, men solgte i 1898 til Ole Pedersen. I 1903 blir Ole Larsen eier av dette bruket. Året etter selges til Engebret Bergersen, mens Hans B. Braaten blir eier i 1909. I 1912 selger han til Johannes M. Øieren. Som igjen selger til Laurits Larsen fra Josefsberget i 1916. I 1950 står eldstesønnen Sigvart som eier av bnr. 9 etter å ha overtatt i 1946.
{| class="wikitable"
|8
|Aassum
|0 mark 92 øre  
|Ole Johnsrud
|-
|9
|Aassum
|0 mark 95 øre  
|Sigvart Aasum
|}
 
Angitte koordinater viser til den midterste plassen, bnr. 9.
 
==Kilder og litteratur==
*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker og panteregister for Vinger samt gamle kart
*Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (2)'', side 144. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=147}}
*{{Folketelling|pf01058240001319|Even Larsen, Aasum|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240001324|Torkild Torgersen, Aasum|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039004971|Knud Arnesen, Aasumb|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039004990|Hans Eriksen, Aasumb|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039004978|Johannes Olsen, Aasumb|1865|Vinger prestegjeld|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350588 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, gnr. 34/7, side 183.]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350591 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, gnr. 34/8, side 186.]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350594 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, gnr. 34/9, side 189.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329518.53&lat=6678559.48&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6678559.482212037&markerLon=329518.52543097734&p=searchOptionsPanel&sok=%C3%85sumvegen Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.208090|N|11.921722|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.20792|N|11.92376|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
21 237

redigeringer