Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)
Åsum nedre | |
---|---|
Småbruket Åsum nedre (bnr. 7) med Glomma i bakgrunnen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1961).
| |
Alt. navn: | Aasumplassen, Nedre Aasum |
Først nevnt: | 1723 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 34 |
Bnr: | 7, 8 og 9 |
Type: | Bruk (tidligere husmannsplass) |
Aasummoen er en husmannsplass under Aasum i tidligere Vinger kommune som endte opp som tre småbruk med bruksnumrene 7, 8 og 9.
Aasumplassen som var navnet den gangen, er nevnt første gang i 1723, men de som brukte den, er sjelden eller aldri blitt nevnt ved navn. Kirkeboka forteller at Ole Olsen Øiset på Aasumeie ble jordfestet 21. april 1769. Han var nettopp blitt funnet igjen i Glomma hvor han hadde druknet juleaften 1768. Ole var 30 år og gift med Anne Mikkelsdatter, og de bar datteren Olea til dåpen i Vinger kirke bare noen dager før han druknet.
Så er ikke Aasumplassen nevnt før gårdbruker Erik Olsen Aasum i 1793 lar to av sine barn få etablere seg som husmenn på Aasummoen. Plassen ble delt slik at datteren Ragnhild fikk den vestre delen og sønnen Hans den østre, og i pakt med arvereglene ble sønnens del dobbel så stor som datterens. Aasummoen hadde så to husmenn i rundt ti år inntil brukerne ble selveiere. Selv om det er mulig de hadde felles tun fra starten, omtales familiene og de senere eierne hver for seg.
Den vestre, minste plassen
Brukere fra 1793 var Even Larsen født 1760, gift 1785 med Ragnhild Eriksdatter, født 1764. De fikk til sammen ni barn før 1800 men flere døde unge. Ved tellingen 1801 bor de her som husmenn med jord sammen med sønnene Erik på 11, Tron på 4 og Christopher på 1 år. Even hadde militærutdannelse og tjenestegjorde også som offiser på Festningen. I 1803 var de blitt selveiere og solgte plassen samtidig som familien forlot bygda.
Arne Knutsen (1747 – 1838) fra Duelien i Eidskog var først gift 1779 med Ingeborg Olsdatter (1750 – 1802), og de fikk døtrene Mari i 1780, Ole (1782 – 1789). Olea i 1789 og Ragnhild i 1794 på Korskjølen i Eidskog. Som enkemann ble Arne våren 1804 gift med Eli Arnesdatter (1767 – 1838) fra Søndre Åklangberget i Eidskog. De kom hit før 1805 etter at husmann John Olsen på Svartholmen først hadde kjøpt plassen uten å flytte hit. Her på plassen fikk Arne og Eli sønnen Knut (1805 – 1878), og det var han som overtok da begge foreldrene døde i 1838.
Knut Arnesen ble i 1830 gift med Ragnhild Arnesdatter født 1799 fra Langfossrønningen i Eidskog. Knut fikk i1838 skjøte på denne eiendommen som senere fikk bnr. 7. De fikk ingen barn, men med hjelp fra en pleiesønn, tjenestepike og tjenestedreng kunne de i 1865 fø 1 hest, 3 kyr, 4 sauer, samt så 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 2 tønner havre og sette 3 tønner poteter.
Hans Nilsen fikk skjøte i 1866, mens Arne Erlandsen Langfoss ble eier ved auksjonsskjøte året etter. I 1870 gikk eiendommen over til Ole Eriksen, og fem år senere til Ole Gulbrandsen. To år senere solgte han til Hans Gulliksen, som igjen solgte bruket til Ole Amundsen i 1884, og i 1927 blir datteren Agnes eier. Hun står fortsatt som eier i 1950:
7 | Aassum | 1 mark 07 øre | Agnes Aasum |
Den østre, større plassen
Hans Eriksen og kona Marthe Olsdatter overtok som husmann på den østre delen av Aasummoen i 1793. Hans født på Aasum i 1758 ble gift 1789 med Marthe som var født i Leiren 1760. De fikk tre barn før Hans døde 1799. Året etter giftet enka seg med Torkild Torkildsen (1770 – 1811) fra Kongstorp i Eidskog. I 1802 fikk de datteren Anne, og like etter ble de selveiere. Etter Torkilds død sto Marthe for driften inntil sønnen Erik overtok.
Erik Hansen, født 1797, ble i 1823 gift med Inger Olsdatter (1793 – 1830) fra Digerud. De fikk tre døtre. Som enkemann ble Erik gift 1831 med Rangdi Larsdatter (1798 – 1832) fra Galterud, og de fikk sønnen Hans som senere overtok. I 1833 ble så Erik gift med Mari Torsdatter (1808 – 1850) fra Pramhus, og de fikk tre barn.
I 1850 ble dette bruket delt i to, og i 1860 overtok sønnen Hans Eriksen (1832 – 1898) hovedbruket (den østre delen) som senere fikk bnr. 8. Han hadde i 1865 2 kyr og 5 sauer, sådde ½ skjeppe rug og 1¾ skjeppe havre og satte 3 tønner poteter. Hans selger i 1883 til Berger Bergersen, som igjen overlater bruket til Ole Pedersen i 1898. Han selger igjen til Ole Holt i 1924, og i 1950 står Ole Johnsrud som eier av bnr. 8.
Det var Ole Hansen (1794 – 1872) fra Huvenes som i 1850 kjøpte det utskilte midterste bruket på Aasummoen. I 1865 er det sønnen Johannes Olsen som er gårdbruker, og dette året har bruket 2 kyr og 5 sauer, og Johannes sådde ⅛ skjeppe bygg, ½ skjeppe blandkorn, 1½ skjeppe havre og satte i tillegg 3 tønner poteter.
Berger Bergersen overtok eiendommen i 1875, men solgte i 1898 til Ole Pedersen. I 1903 blir Ole Larsen eier av dette bruket. Året etter selges til Engebret Bergersen, mens Hans B. Braaten blir eier i 1909. I 1912 selger han til Johannes M. Øieren. Som igjen selger til Laurits Larsen fra Josefsberget i 1916. I 1950 står eldstesønnen Sigvart som eier av bnr. 9 etter å ha overtatt i 1946.
8 | Aassum | 0 mark 92 øre | Ole Johnsrud |
9 | Aassum | 0 mark 95 øre | Sigvart Aasum |
Angitte koordinater viser til den midterste plassen, bnr. 9.
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker og panteregister for Vinger samt gamle kart
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 144. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Even Larsen, Aasum i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Torkild Torgersen, Aasum i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Knud Arnesen, Aasumb i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Eriksen, Aasumb i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Johannes Olsen, Aasumb i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, gnr. 34/7, side 183.
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, gnr. 34/8, side 186.
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, gnr. 34/9, side 189.
- Åsummoen på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart