Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34): Forskjell mellom sideversjoner

Endret ingress
Ingen redigeringsforklaring
(Endret ingress)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 15: Linje 15:
{{thumb|Åsummoen Kongsvinger kart 1800.jpg|Aasummoen med naboplasser på kart fra år 1800. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}
{{thumb|Åsummoen Kongsvinger kart 1800.jpg|Aasummoen med naboplasser på kart fra år 1800. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}


Opprinnelig var '''[[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)|Aasummoen]]''' en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Aasum i tidligere [[Vinger kommune]]. Aasumplassen som var navnet den gangen, er nevnt første gang i 1723, men de som brukte den, er sjelden eller aldri blitt nevnt ved navn. Kirkeboka forteller at Ole Olsen Øiset på Aasumeie ble jordfestet 21. april 1769. Han var nettopp blitt funnet igjen i Glomma hvor han hadde druknet juleaften 1768. Ole var 30 år og gift med Anne Mikkelsdatter, og de bar datteren Olea til dåpen i [[Vinger kirke]] bare noen dager før han druknet.   
'''Aasummoen''' er en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Aasum i tidligere [[Vinger kommune]] som endte opp som tre småbruk med bruksnumrene 7, 8 og 9.  
 
Aasumplassen som var navnet den gangen, er nevnt første gang i 1723, men de som brukte den, er sjelden eller aldri blitt nevnt ved navn. Kirkeboka forteller at Ole Olsen Øiset på Aasumeie ble jordfestet 21. april 1769. Han var nettopp blitt funnet igjen i Glomma hvor han hadde druknet juleaften 1768. Ole var 30 år og gift med Anne Mikkelsdatter, og de bar datteren Olea til dåpen i [[Vinger kirke]] bare noen dager før han druknet.   


Så er ikke Aasumplassen nevnt før gårdbruker Erik Olsen Aasum i 1793 lar to av sine barn få etablere seg som husmenn på Aasummoen. Plassen ble delt slik at datteren Ragnhild fikk den vestre delen og sønnen Hans den østre, og i pakt med arvereglene ble sønnens del dobbel så stor som datterens. Aasummoen hadde så to husmenn i rundt ti år inntil brukerne ble selveiere. Selv om det er mulig de hadde felles tun fra starten, omtales familiene og de senere eierne hver for seg.
Så er ikke Aasumplassen nevnt før gårdbruker Erik Olsen Aasum i 1793 lar to av sine barn få etablere seg som husmenn på Aasummoen. Plassen ble delt slik at datteren Ragnhild fikk den vestre delen og sønnen Hans den østre, og i pakt med arvereglene ble sønnens del dobbel så stor som datterens. Aasummoen hadde så to husmenn i rundt ti år inntil brukerne ble selveiere. Selv om det er mulig de hadde felles tun fra starten, omtales familiene og de senere eierne hver for seg.
Linje 61: Linje 63:


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker og panteregister for Vinger samt gamle kart
*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker og panteregister for Vinger samt gamle kart
*Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (2)'', side 144. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=147}}
*Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (2)'', side 144. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=147}}
*{{Folketelling|pf01058240001319|Even Larsen, Aasum|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240001319|Even Larsen, Aasum|1801|Vinger prestegjeld|}}
Skribenter
21 209

redigeringer