Ødegården Verk: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Ødegården i Bamble.jpeg|Fra Ødegårdens Verk i 1921. Direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Gården Ødegården nede i dalbunnen|[[Ole Skarbø|O. Skarbø]], Stavanger / Telemark Museum}}</onlyinclude>

{{thumb|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg|Fra Ødegårdens Verk i 1917|Telemark Museum }}

{{thumb|Ødegaarden brudd.jpg|Rester av et brudd på Ødegården Verk|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}

{{thumb|Kaianlegg Prestvika (2).jpeg|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)|Valle]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}

{{thumb|Kaianlegg Prestvika (3).jpeg|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)|Valle]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}

<onlyinclude>'''[[Ødegården Verk]]''' eller '''Ødegården Apatittgruver''' i [[Bamble kommune]] i [[Telemark]] er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra [[1872]].

Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både  [[Sjakt|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref>

Ødegården Verk ligger rundt 1&nbsp;km før for [[Europavei 18|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/>  Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III,  Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref> Senere ble det bygget en kabelbane fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].

Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter [[Tellef Dahll]] og hans bror Johan som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref>

Det er lite som i dag kan sees av det tidligere Ødegården Verk, men det er visse spor i terrenget etter gruveaktivitetene. Noen gruvedumpene (fyllplasser) og dagbruddene er mulige å finne, men gruvesjaktene er avstengt og hele området er i dag overgrodd med skog. Alle bygninger og utstyr er revet eller fjernet. De store tremastene som kabelbanen brukte er revet ned, og kablene og vognene ble solgt til [[England]]. Rester av havneanlegget i Prestvika kan fortsatt sees. Noe av steinen fra gruvedumpene ble brukt som [[tilslag]] ved bygging og vedlikehold av veier i området.<ref name=min />