Skribenter
95 523
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ødegården i Bamble.jpeg|Fra Ødegårdens Verk | <onlyinclude>{{thumb|Ødegården i Bamble.jpeg|Fra Ødegårdens Verk sett mot øst med direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Valleveien krysser bildet, og gården Ødegården nede i dalbunnen.|[[Ole Skarbø|O. Skarbø]]/[[Telemark Museum]]|1921}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg|Fra Ødegårdens Verk | {{thumb|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg|Fra Ødegårdens Verk.|[[Telemark Museum]]|1917}} | ||
{{thumb|Ødegaarden brudd.jpg|Rester av et brudd på Ødegården Verk|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | {{thumb|Ødegaarden brudd.jpg|Rester av et brudd på Ødegården Verk|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2016}} | ||
{{thumb|Kaianlegg Prestvika (2).jpeg|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)|Valle]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | {{thumb|Kaianlegg Prestvika (2).jpeg|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)|Valle]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2016}} | ||
{{thumb|Kaianlegg Prestvika (3).jpeg|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)|Valle]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | {{thumb|Kaianlegg Prestvika (3).jpeg|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)|Valle]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2016}} | ||
<onlyinclude>'''[[Ødegården Verk]]''' eller '''Ødegården Apatittgruver''' i [[Bamble kommune]] i [[Telemark]] er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra [[1872]]. | <onlyinclude>'''[[Ødegården Verk]]''' eller '''Ødegården Apatittgruver''' i [[Bamble kommune]] i [[Telemark]] er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra [[1872]]. | ||
Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref> | Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref> | ||
Ødegården Verk ligger rundt 1 km før for [[Europavei 18|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref> Senere ble det bygget en | Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref> Senere ble det bygget en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]]. | ||
Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter [[Tellef Dahll]] og | Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter brødrene [[Tellef Dahll (1825–1893)|Tellef]] og [[Johan Martin Dahll (1830–1877)|Johan Martin Dahll]] som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref> | ||
Gruvedriften i området ble opprinnelig drevet som to adskilte virksomheter, Østgruven og Vestgruven.<ref name=min>[http://www.mindat.org/loc-48344.html Ødegården Apatite mines, Bamble (Bamle), Telemark, Norway], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref> Den østlige ble drevet av det franske gruveselskapet [[Compagnie Francaise des Mines de Bamble|Compagnie Française des Mines de Bamble]] og startet virksomheten i 1872, den vestlige ble startet opp året etter av Johan Dahll. | Gruvedriften i området ble opprinnelig drevet som to adskilte virksomheter, Østgruven og Vestgruven.<ref name=min>[http://www.mindat.org/loc-48344.html Ødegården Apatite mines, Bamble (Bamle), Telemark, Norway], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref> Den østlige ble drevet av det franske gruveselskapet [[Compagnie Francaise des Mines de Bamble|Compagnie Française des Mines de Bamble]] og startet virksomheten i 1872, den vestlige ble startet opp året etter av Johan Martin Dahll. | ||
I 1910 ble virksomheten i Ødegården Verk slått sammen i en felles aktivitet, da et konsortium ledet av Håkon Mathiesen kjøpte opp begge selskapene og gjenopptok produksjonen. I 1915 dannet Mathiesen og de andre aksjonærene [[aksjeselskap]]et Bamble Apatitt A/S til å gjennomføre virksomheten.<ref name=geo /> | I 1910 ble virksomheten i Ødegården Verk slått sammen i en felles aktivitet, da et [[konsortium]] ledet av Håkon Mathiesen kjøpte opp begge selskapene og gjenopptok produksjonen. I 1915 dannet Mathiesen og de andre aksjonærene [[aksjeselskap]]et Bamble Apatitt A/S til å gjennomføre virksomheten.<ref name=geo /> | ||
Gruvene ble gjenåpnet under [[andre verdenskrig]]. Adam Petterson kjøpte gruven i 1941 og gjenopptok produksjonen. Denne gjenopptakelsen var imidlertid ikke vellykket, og gruvene ble stengt da krigen tok slutt i 1945.<ref name=min /> | Gruvene ble gjenåpnet under [[andre verdenskrig]]. Adam Petterson kjøpte gruven i 1941 og gjenopptok produksjonen. Denne gjenopptakelsen var imidlertid ikke vellykket, og gruvene ble stengt da krigen tok slutt i 1945.<ref name=min /> |