Skribenter
95 110
redigeringer
presisering
mIngen redigeringsforklaring |
(presisering) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} [[tonn]] av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.<ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref> | Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} [[tonn]] av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.<ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref> | ||
Ødegården Verk ligger rundt 1 km før for [[Europavei 18|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref> Senere ble det bygget en [[kabelbane]] fra gruvene og ned til havnen ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. | Ødegården Verk ligger rundt 1 km før for [[Europavei 18|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref> Senere ble det bygget en [[kabelbane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. | ||
Den dominerende steinen som ble utvinnet var en [[rutil]]-bærende [[skapolitt|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske [[geolog]]en [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter [[Tellef Dahll]] og hans bror Johan som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref> | Den dominerende steinen som ble utvinnet var en [[rutil]]-bærende [[skapolitt|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske [[geolog]]en [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter [[Tellef Dahll]] og hans bror Johan som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref> | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
[[Norges geologiske undersøkelse]] gjennomførte undersøkelser i området mellom 1989 og 1993. Det blant annet i en rapport fra 1990 konkludert med at det kunne være økonomisk drivverdige forekomster av ''ødegårditt''.<ref>{{Kilde www|forfatter=Jens Hysingfjord|tittel=Skapolitt-undersøkelser i Bamble-feltet|url=https://www.telemarkskilder.no/bitstream/handle/123456789/2380/90_042.pdf?sequence=1&isAllowed=y|utgiver=[[Norges geologiske undersøkelse]]|dato=20. april 1990|besøksdato=29. mai 2016|språk=norsk}}</ref> | [[Norges geologiske undersøkelse]] gjennomførte undersøkelser i området mellom 1989 og 1993. Det blant annet i en rapport fra 1990 konkludert med at det kunne være økonomisk drivverdige forekomster av ''ødegårditt''.<ref>{{Kilde www|forfatter=Jens Hysingfjord|tittel=Skapolitt-undersøkelser i Bamble-feltet|url=https://www.telemarkskilder.no/bitstream/handle/123456789/2380/90_042.pdf?sequence=1&isAllowed=y|utgiver=[[Norges geologiske undersøkelse]]|dato=20. april 1990|besøksdato=29. mai 2016|språk=norsk}}</ref> | ||
Det er lite som i dag kan sees av det tidligere Ødegården Verk, men det er visse spor i terrenget etter gruveaktivitetene. Noen gruvedumpene (fyllplasser) og dagbruddene er mulige å finne, men [[Sjakt|gruvesjaktene]] er avstengt og hele området er i dag overgrodd med skog. Alle bygninger og utstyr er revet eller fjernet. De store tremastene som kabelbanen brukte er revet ned, og kablene og vognene ble solgt til [[England]]. Rester av havneanlegget | Det er lite som i dag kan sees av det tidligere Ødegården Verk, men det er visse spor i terrenget etter gruveaktivitetene. Noen gruvedumpene (fyllplasser) og dagbruddene er mulige å finne, men [[Sjakt|gruvesjaktene]] er avstengt og hele området er i dag overgrodd med skog. Alle bygninger og utstyr er revet eller fjernet. De store tremastene som kabelbanen brukte er revet ned, og kablene og vognene ble solgt til [[England]]. Rester av havneanlegget i Prestvika kan fortsatt sees. Noe av steinen fra gruvedumpene ble brukt som [[tilslag]] ved bygging og vedlikehold av veier i området.<ref name=min /> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||