Øl- og vinsamlaget i Lillestrøm

Øl- og vinsamlaget i Lillestrøm ble opprettet i 1890 av Skedsmo Herredsstyre. Bakgrunnen var protester fra avholdsfolket som påpekte den økende bruken av alkohol på stedet, og for at de kommunale myndighetene skulle ha kontroll med alkoholomsetningen.

Samlaget var et aksjeselskap med eget styre som ble valgt av aksjonærene og oppnevnt av herredsstyret. Det fikk fire utsalgssteder, tre i Lillestrøm og ett i Strømmen. I Lillestrøm drev samlaget sin egen restaurant, jernbanerestauranten fikk fortsatt rett til å selge alkohol til de reisende og Oftedahls hotell fikk bevilling til å servere vin og øl til sine gjester. Alt annet lovlig salg av alkohol i Skedsmo kommune ble det nå slutt med. Herredsstyret bestemte at samlagets overskudd skulle gå til følgende formål i Lillestrøm: å bekjempe drikkeondet, å fremme orden og sikkerhet, å understøtte de verdige fattige, å bidra til indremisjonens virksomhet og støtte allmennyttige formål.

Samlagsstyret bestemte hva overskuddet skulle gå til, og støttet blant annet disse tiltakene: Bygging av likhus/likkapell på Torvmosen, oppsetting av 26 oljelamper til gatelys, bidrag til kloakkanlegget, støtte til lønn av to politikonstabler, dekket utgiftene til arrestlokale, bidrag til Lillestrømmens Middelskole.

Øl- og vinsamlaget var en økonomisk gullgruve. De fire første driftsårene hadde samlaget en omsetning på kr 250 000. I denne summen inngikk salget av en million flasker øl. Av overskuddet gikk kr 18 300 til allmennyttige formål, mens kr 5900 gikk til Skedsmo kommune i form av skatter og avgifter.

Det kom mange protester mot tiltaket. Grunnen var at drukkenskapen økte i Lillestrøm. Avholdsfolket krevde ustanselig at samlaget skulle nedlegges. Dessuten kom det protester fra soknepresten og et opprop til herredsstyret med 209 underskrifter. Da samlaget i 1903 oppførte egen bygning, ble det årlige overskuddet lavere, og det ble delt ut langt mindre til allmennyttige formål. Dette medvirket til at herredsstyret i 1906 fornyet samlagets skjenkerett bare ett år til, og følgen ble at det ble lagt ned i 1907. Kommunen kjøpte samlagets bygning i 1909.

Avholdsforeningene og herredsstyret ville tørrlegge Lillestrøm, men tiltaket mot å få bort alkoholbruken ved å legge ned Øl- og vinsamlaget viste seg å være nyttesløs. Protestene mot nedleggingen kom fra flere hold. Begrunnelsene var at dette ville gjøre stedet mindre attraktivt for reisende, og at tørrleggingen ikke ville bedre edrueligheten, men tvert i mot føre til smughandel. Lokalavisen Akershus skrev 1. august 1907: ”Man ser vel saa mange berusede Personer som før, og de fra før saa sørgelige berømte Spleiselag er begynt å vokse op som Paddehatter efter Regnvær. Man spleiser til en Kurv eller Kasse, gir Agenten Ordren og i Løbet af kort Tid har man den attraaende Vare i Lillestrøm.”

Litteratur

• Hals, Harald 1978: Lillestrøms historie. Bind 1. 1978. Lillestrøm.
• Lokalavisen Akershus 1. august 1907.