55 951
redigeringer
-
m (→Kilder) |
(-) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ølbolle fra Telemark 1751.jpg|Ølbolle fra Telemark, datert 1751 i innskriften. Bollerimet langs kanten sier: «I dag Skienker verten for Penger vil ei vide af nogen chridet men i morgen i løstige drenge skal i Dricke for inte og frit. ANNO 1751». Ukjent kunstner.|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Ølbolle fra Telemark 1751.jpg|Ølbolle fra [[Telemark]], datert 1751 i innskriften. Bollerimet langs kanten sier: «I dag Skienker verten for Penger vil ei vide af nogen chridet men i morgen i løstige drenge skal i Dricke for inte og frit. ANNO 1751». Ukjent kunstner.|[[Anne-Lise Reinsfelt]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Ølbolle med fot 1869.jpg|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}} | {{thumb|Ølbolle med fot 1869.jpg|Ølbolle fra 1869, fra ukjent sted. Bollerimet sier: «Tak far før got øl jeg skjøna at mor har brujga di sjøl: MPL 1869». Ukjent kunstner.|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}} | ||
{{thumb|Ølbolle fra Valle 1677.jpg|Ølbolle fra Valle i Setesdal, der dekoren er utskåret. Innskriften sier: «O.B.S. ??? 1677 ?».|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}} | {{thumb|Ølbolle fra Valle 1677.jpg|Ølbolle fra Valle i Setesdal, der dekoren er utskåret. Innskriften sier: «O.B.S. ??? 1677 ?».|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}} | ||
<onlyinclude>En '''[[ølbolle]]''', tidligere også kalt ''ølskål'', er som navnet antyder et drikkekar til [[øl]]. De er | <onlyinclude>En '''[[ølbolle]]''', tidligere også kalt ''ølskål'', er som navnet antyder et drikkekar til [[øl]]. De er forma mer eller mindre som ei halvkule eller som ei noe grunnere skål. I noen områder kan de også ha en fot. Det vanligste materialet er tre, men man finner dem også i keramikk. Treboller kan ofte være lagd av [[kåte]]r, kuleforma utvekster på trær som er gode emner for kopper og boller. De kan være skåret ut, [[svarving|svarva]] eller [[tredreiing|dreid]]. Bollene er oftest dekorert, enten med maling eller med utskjæringer. Man kan også ofte finne eierens initialer og årstall rundt kanten, og i en del tilfeller korte, ofte morsomme tekster, «bollerim», som er malt på eller skåret inn. I dekoren finner man ofte en annen viktig tradisjon fra norsk folkekunst, nemlig [[rosemaling]]. | ||
Det er ikke alltid like enkelt å skille en ølbolle fra en spise-, serverings- eller matlagingsbolle. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet når man begynte å lage ølboller. Funn fra både [[bronsealder]] og [[jernalder]] har form som minner sterkt om senere ølboller, og disse har vært tolka som rituelle drikkekar. I [[vikingtida]] er man på noe sikrere grunn, for [[sagalitteratur|sagaene]] nevner at man drakk av treboller. Bilder fra [[middelalderen]] viser også bruk av ølboller. De holdt seg etter [[reformasjonen]], og treboller var lenge de viktigste drikkekarene i landet. Blant borgere i byene ble de erstatta av glass, keramikk og metall på 1600- og 1700-tallet, men på bygda holdt de seg mange steder langt inn på 1800-tallet. Også på 1900-tallet kan man finne eksempler på bruk av ølboller, spesielt i bryllupsfeiringer. I nyere tid lages det også ølboller som [[husflid]]sprodukter, både til dekor og til bruk.</onlyinclude> | Det er ikke alltid like enkelt å skille en ølbolle fra en spise-, serverings- eller matlagingsbolle. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet når man begynte å lage ølboller. Funn fra både [[bronsealder]] og [[jernalder]] har form som minner sterkt om senere ølboller, og disse har vært tolka som rituelle drikkekar. I [[vikingtida]] er man på noe sikrere grunn, for [[sagalitteratur|sagaene]] nevner at man drakk av treboller. Bilder fra [[middelalderen]] viser også bruk av ølboller. De holdt seg etter [[reformasjonen]], og treboller var lenge de viktigste drikkekarene i landet. Blant borgere i byene ble de erstatta av glass, keramikk og metall på 1600- og 1700-tallet, men på bygda holdt de seg mange steder langt inn på 1800-tallet. Også på 1900-tallet kan man finne eksempler på bruk av ølboller, spesielt i bryllupsfeiringer. I nyere tid lages det også ølboller som [[husflid]]sprodukter, både til dekor og til bruk.</onlyinclude> | ||
| Linje 60: | Linje 60: | ||
[[Kategori:Husflid]] | [[Kategori:Husflid]] | ||
[[Kategori:Treskurd]] | [[Kategori:Treskurd]] | ||
{{ | {{bm}} | ||
{{F2}} | |||
[[Kategori:Husgeråd]] | |||