Østensjø (gård): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 23: Linje 23:
Etter [[reformasjonen]] kom gården på kongens eie, noe den var frem til [[1660]]. I [[1656]] ble gården delt i to, Nordre Østensjø og Søndre Østensjø. De to gårdene hadde til sammen 5 hester, 13 kyr og 7 sauer. De fem hestene antyder at de hørte en del skog til gården.
Etter [[reformasjonen]] kom gården på kongens eie, noe den var frem til [[1660]]. I [[1656]] ble gården delt i to, Nordre Østensjø og Søndre Østensjø. De to gårdene hadde til sammen 5 hester, 13 kyr og 7 sauer. De fem hestene antyder at de hørte en del skog til gården.


Oslos borgermester, [[Nils Toller den eldre]] med konen [[Karen Ludt]] er også blant dem som har hatt sitt sete på Østensjø. Familien Tveter har med stolthet kunne vise en praktfull jernbeslått kiste som bærer årstallet 1623 og med initialene NT og KL.
Oslos borgermester, [[Niels Toller den eldre]] med konen [[Karen Lucht]] er også blant dem som har hatt sitt sete på Østensjø. Familien Tveter har med stolthet kunne vise en praktfull jernbeslått kiste som bærer årstallet 1623 og med initialene NT og KL.


Fra [[1651]] til [[1655]] drev (gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier) oberbergheuptmann [[Kristoffer Mønnechen]] gården som da var knyttet til [[Nordre Skøyen gård]]. Omkring [[1712]] eide den berømte [[Anna Colbjørnsdatter]] gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn, det finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold.
Fra [[1651]] til [[1655]] drev (gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier) oberbergheuptmann [[Kristoffer Mønnechen]] gården som da var knyttet til [[Nordre Skøyen gård]]. Omkring [[1712]] eide den berømte [[Anna Colbjørnsdatter]] gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn, det finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold.