Østerås (gård i Bærum)

Østerås, Ås, gårdsnr. 35 i østre Bærum, Østeråsen 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordbygda, senere kalt Fossumområdet. Gårdsnavnet ble i 1392 skrevet Aase, i 1723 Aas. Gården hørte rundt 1400 til Nikolasalteret. Sist på 1300-tallet er plassen Uppin nevnt, bakgrunnen for veinavnet Ovenbakken. I 1683 kom hovedparten av gården under Bogstad, på 1850-tallet under Nordmarksgodset ved baron Harald Wedel Jarlsberg, senere familien Løvenskiold. Ås leverte kalk fra egen ovn til Akershus festning i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der Lønnås bo- og behandlingssenter ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i Lysakerelva, sammen med Østern.

Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, Øvre Aas/Østerås og bruksnr. 2, Nedre Aas. I 1700 er Aasserud nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.

Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med Øvrevoll galoppbane, oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved Østerås ungdomsskole), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle Griniveien i Østerndalen.

Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av.