Skribenter
95 756
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Gårder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
På sydspissen av halvøya ligger et turområde med bade- og fiskeplasser. Her ligger også et fredet område. Dette er en «svartor-sumpskog» som er en sjelden og artsrik biotop. Her finnes store mengder ramsløk, sverdlilje og orkideen vårmarihånd. | På sydspissen av halvøya ligger et turområde med bade- og fiskeplasser. Her ligger også et fredet område. Dette er en «svartor-sumpskog» som er en sjelden og artsrik biotop. Her finnes store mengder ramsløk, sverdlilje og orkideen vårmarihånd. | ||
Viktige gårder på Østerøya har vært Strand, Namløs, Bergane, | Viktige gårder på Østerøya har vært Strand (nordre og søndre), Namløs, Bergane, Eian (Eidene) og Skogan. På Nordre Strand er det i dag leirskole, med navnet Strand Leirsted og Gjestegård i regi av [[Normisjon]]. | ||
Opp fra bukten Grisetro på vestsiden har Namløs gård hatt en [[isdam]], hvor deler av demningen fortsatt står. Nmløs gård hadde en skute for iseksport. | |||
På den sørøstlige delen av halvøya ligger også området [[Tallakshavn]], et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,5-4 meter dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt. | På den sørøstlige delen av halvøya ligger også området [[Tallakshavn]], et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,5-4 meter dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt. | ||