Skribenter
1 271
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenke til foreldreløs) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Østerdalen strekker seg fra [[Røros]] til [[Elverum]] langs [[Glåma]]. Sør for Elverum går den over i [[Glåmdalen]]. Det er flere sidedaler, hvorav de største er [[Rendalen]], [[Folldal]] og [[Atndalen]]. Som landskap regnes også sidedalene og [[Kvikne]], [[Engerdal]] og [[Trysil]] med til Østerdalen. Store deler av dalføret er dekket av [[furu]]skog, og det er typisk for dalen at det er en bunndekke av [[reinlav]], spesielt kvitkrull.</onlyinclude> | Østerdalen strekker seg fra [[Røros]] til [[Elverum]] langs [[Glåma]]. Sør for Elverum går den over i [[Glåmdalen]]. Det er flere sidedaler, hvorav de største er [[Rendalen]], [[Folldal]] og [[Atndalen]]. Som landskap regnes også sidedalene og [[Kvikne]], [[Engerdal]] og [[Trysil]] med til Østerdalen. Store deler av dalføret er dekket av [[furu]]skog, og det er typisk for dalen at det er en bunndekke av [[reinlav]], spesielt kvitkrull.</onlyinclude> | ||
==Lenstiden== | |||
Østerdalen var på slutten av 1400 tallet sammen med [[Solør]] regnet som et len. De ble i 1489 sammen med en mengde andre len forlent til [[Henrik Krummedike]] (ca 1463-1530) på livstid i 1498, i det som var datidens største norske lenssamling. Henrik mistet lenene i 1517, men fikk dem tilbake i 1523. Lenene ble beslaglagt av [[Riksrådet|Norges Riksråd]] i 1524, men Henrik fikk blant annet Solør og Østerdalen tilbake i 1528. I mellomtiden hadde riksråd [[Olav Galle]] (ca 1480-1532) sittet med det. Solør og Østerdalen var blant lenene som [[Mogens Gyldenstjerne]] overtok som [[Leksikon:Avgiftslen|avgiftslen]] i 1530. Senere inngikk Østerdalen i en konstellasjon med Hedmarken i [[Hamars len|Hamar len]], fra midten av 1500-tallet som underlen under [[Akershus hovedlen]]. Tidligere stattholder [[Ludvig Munk]] hadde det i forlening sammen med Hedmark i 1586. Siden er Østerdalen omtalt som fogderi. | |||
==Fogderitiden== | |||
Østerdalen fogderi ble fra slutten av 1500-tallet styrt av fogden på Hedmarken, på 1600-tallet en tid eget fogderi, så drevet av Solørfogden og igjen eget fogderi, før det på 1800-tallet ble inndelt i nordre og søndre Østerdalen. | |||
==Senere inndeling== | |||
Dalføret deles gjerne inn i [[Nord-Østerdal]] og [[Sør-Østerdal]], med henholdsvis [[Tynset]] og Elverum som sentra. Hvilke kommuner som regnes med til den enkelte del varierer noe. [[Nordre Østerdalens fogderi]] bestod av [[Folldal kommune|Folldal]], [[Alvdal kommune|Alvdal]], [[Tynset kommune|Tynset]], [[Rendalen kommune|Rendalen]], [[Tolga kommune|Tolga]], [[Os kommune i Hedmark|Os]] og [[Engerdal kommune|Engerdal]], mens [[Søndre Østerdalens fogderi]] bestod av [[Trysil kommune|Trysil]], [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]], [[Åmot kommune|Åmot]], [[Elverum kommune|Elverum]] og [[Våler kommune i Hedmark|Våler]] (sistnevnte ligger i Glåmdalen). Dagens tingsrettinndeling avviker noe fra dette ved at Stor-Elvdal tilhører [[Nord-Østerdal tingrett]] og [[Åsnes kommune]] i Glåmdalen tilhører [[Sør-Østerdals tingrett]]. | Dalføret deles gjerne inn i [[Nord-Østerdal]] og [[Sør-Østerdal]], med henholdsvis [[Tynset]] og Elverum som sentra. Hvilke kommuner som regnes med til den enkelte del varierer noe. [[Nordre Østerdalens fogderi]] bestod av [[Folldal kommune|Folldal]], [[Alvdal kommune|Alvdal]], [[Tynset kommune|Tynset]], [[Rendalen kommune|Rendalen]], [[Tolga kommune|Tolga]], [[Os kommune i Hedmark|Os]] og [[Engerdal kommune|Engerdal]], mens [[Søndre Østerdalens fogderi]] bestod av [[Trysil kommune|Trysil]], [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]], [[Åmot kommune|Åmot]], [[Elverum kommune|Elverum]] og [[Våler kommune i Hedmark|Våler]] (sistnevnte ligger i Glåmdalen). Dagens tingsrettinndeling avviker noe fra dette ved at Stor-Elvdal tilhører [[Nord-Østerdal tingrett]] og [[Åsnes kommune]] i Glåmdalen tilhører [[Sør-Østerdals tingrett]]. | ||